Noen ganger blir hverdagen litt vel hektisk og det som virker overkommelig i teorien er definitivt ikke så gjennomførbart i praksis. Jeg er nok det man kaller en “tidsoptimist”. Jeg tror jeg skal rekke alt jeg har lyst uavhengig av tildelt tid. Det betyr at jeg tidvis går på små og store smeller på egne vegner men også på andres vegne. Da snakker vi i praksis det jeg planlegger å gjennomføre, og det jeg ber om hjelp til fra gubben. Det er ikke sjelden det skjer så erfaring burde tilsi at planleggingen etterhvert burde bli mere realistisk!
Nå står jeg her igjen med to dager før avreise til Spania. Alt jeg hadde planlagt “vi” skulle gjøre begynner å se en smule uoverkommelig ut etterhvert. Det har for eksempel bidratt til at jeg de siste par dagene ikke har fått skrevet blogginnlegg som jeg pleier. Nå er ikke det i seg selv noen katastrofe, men det er noe av det jeg koser meg med.
Det som stod på programmet var imidlertid å klippe ned blomster og bærbusker i tillegg til å plante løk i blomsterbedene. Det må faktisk vente til vi kommer hjem i november. Noe sying hadde jeg tenkte å rekke før jeg dro. Det blir nok liggende! I tillegg hadde jeg tenkt til å bake brød til å ha med nedover. Det fallen nok også ut av listen.
For de av dere som lurer på hvorfor jeg i all verden tenker å ta med hjembakte brød til Spania, er det fordi jeg ikke orker alt det hvite luftige brødet. I stede blir det nok med tørrgjær i kofferten så får jeg se om det kanskje blir bakt rundstykker i stede.
Noe av det fornuftige jeg da har tatt tak i er å lage en liste over de tingene jeg faktisk må gjøre før jeg drar. Den listen må skjæres ned til det absolutte minimum!
Det tok i grunnen helt luven fra meg, så her sitter jeg altså å skriver et innlegg om “Å ta seg vann over hodet” . Det er koseligere og definitivt realitetsorienterende! Jeg får til og med tid til å glede meg over at turen går sørover til varmere strøk om et par dager mens regnvær og kulde fester grepet her i nord!
