FOTO: Canva

 

Fastelavn, en tid med glede, tradisjon og søtsaker, markerer starten på fastetiden før påsken. Denne årlige festen feires med entusiasme over hele verden, med hver kultur legger sin egen unike vri på feiringen.

Historisk sett har Fastelavn dype røtter som strekker seg tilbake til middelalderen. Navnet “Fastelavn” kommer fra tysk “Fastelabend”, som betyr “kvelden før fasten”. Det var en tid da folk gjorde seg klare for fastetiden ved å spise opp alle fett og sukkerholdige matvarer som de ikke kunne spise i løpet av fasten. Denne festlige forberedelsen inkluderte tradisjonen med å spise boller og andre bakverk.

En av de mest kjente tradisjonene knyttet til Fastelavn er “fastelavnsris”. Dette er en dekorert gren, vanligvis av pil, som ofte er pyntet med fargerike bånd, fjær og godteri. Ifølge den gamle troen skulle “fastelavnsriset” brukes til å drive bort vinterens onde ånder og bringe lykke og fruktbarhet til huset. I dag er det mer en morsom aktivitet for barn, som gleder seg til å slå hverandre forsiktig med “riset” for å få godteri.

Men det mest ikoniske elementet av Fastelaven er utvilsomt “fastelavnsboller”. Disse deilige bollene er fylt med krem eller syltetøy og drysset med melis på toppen. Hvert år under Fastelaven fylles bakerier med et utvalg av disse fristende bakverkene, og folk strømmer for å nyte dem sammen med familie og venner.

I år har jeg for første gang valgt å bake fastelavnsboller med surdeig. Å bake med surdeig tilfører ikke bare en ekstra dimensjon til smaken, men det bidrar også til en sunnere bakst. Surdeig gjør det lettere for kroppen å fordøye gluten og kan til og med øke næringsverdien til bakverk ved å bryte ned antinæringsstoffer. Derfor er surdeig et flott alternativ for de som ønsker å nyte deilige bakverk samtidig som de tar hensyn til sin helse. Mange tenker nok at surdeig utelukkende har med brød å gjøre, men der tar de feil.

FOTO: Canva

 

Surdeig funker til alt av bakst; det er bare det at heveprosessen tar litt lenger tid enn med vanlig gjær. Søtbakst med surdeig tar enda lenger tid, men det er absolutt verdt å vente på!

Surdeigsboller, i likhet med mye annen søtbakst, inneholder melk, smør og egg. Dette er ingredienser som bremser fermenteringsprosessen. Ikke sånn å forstå at den stopper opp, men heveprosessen tar lenger tid enn vanlig, og for en utålmodig sjel er det fort gjort å ende opp med kompakte boller.

En “game changer” når det gjelder søtbakst, har vært å introdusere søt surdeigstarter. Dette gir deg en surdeigstarter, som takler deiger med melk, egg og smør betraktelig bedre. Det tar fortsatt tid, men den som venter på noe godt…

Noen sverger til å ha en egen søt surdeigstarter som de vedlikeholder, og at denne blir bedre over tid. Andre mekker sammen en søt surdeigstarter dagen før, og er happy med det.

Oppskrift:

  • 100 g surdeigsstarter
  • 325 g helmelk
  • 1 egg
  • 55o gram hvetemel
  • 75 g sukker
  • 8 g kardemomme
  • 100 g meierismør
  • 8 g salt

Dagen før du skal bake, blander du følgende:

  • 20 g aktiv lys surdeigstarter
  • 50 g vann
  • 50 g hvetemel
  • 10 g sukker

La det stå med løst lokk i romtemperatur i ca 12 timer før du baker. Merk at fermenteringsprossen vil variere utifra årstid og romtemperatur.

DEL 1

Til dette foretrekker jeg å bruke en kjøkkenmaskin. Selv bruker jeg en Kenwood, og er såre fornøyd med.

  • Ha kald melk, mel, egg, kardemomme og søt surdeig i en kjøkkenmaskin, og elt til deigen samler seg.
  • La deigen hvile 1 time.
  • Tilsett salt og kaldt smør oppdelt i små terninger. Ha i gravis mens maskinen går på svak hastighet, og elt helt til deigen er smidig. Øk hastigheten mot slutten.
  • Ha deigen over i en bakebolle, og dekk til med lokk eller plast, slik at den ikke tørker ut. La deigen hvile i romtemperatur i 2 timer
  • Sett deigen i kjøleskapet til neste dag.

DEL 2

  • Strø et tynt lag hvetemel på kjøkkenbenken, og velt deigen ut av bakebollen.
  • Del deigen i 18 biter, og trill hver av dem til en bolle.
  • Sett surdeigsbollene på et stekebrett med bakepapir.
  • Dekk til med plast, og la stå til heving i romtemperatur i 8-12 timer.
  • Pisk et egg, og pensle over bollene.
  • Stek i 18-20 min midt i ovnen på 200 C.

La surdeigsbollene hvile før du serverer med pisket krem og syltetøy!

Den ekstra tiden og omsorgen jeg legger ned i å bake disse fastelavnsbollene med surdeig, gir ikke bare en sunnere variant av den tradisjonelle delikatessen, men det resulterer også i en rikere smakopplevelse. Surdeigen tilfører komplekse smaker og en mykere tekstur til bollene, som gjør dem enda mer forlokkende.

FOTO: Canva

 

FOTO: Ingleson

I dag er det realt “drittvær” i Bergen. Da er det bare å skalke lukene og finne på noen koselige prosjekter inne. De som kjenner meg vet at jeg alltids kan “ty til” strikketøyet, noe denne dagen i dag absolutt innbyr til. Jeg kan imidlertid ikke sitte stille i sofakroken hele dagen, så det  å ha noe annet pusle med er definitivt nødvendig!

Jeg har alltid vært glad i å lage mat. Hos meg er det stort sett bare hjemmelaget mat som serveres. Ikke alltid så store og kompliserte retter, alt fra omelett til Coq au vin kan stå på menyen til hverdags som til fest! Nå for tiden går det imidlertid meste i proteiner og grønnsaker. Noe karbohydrater spises også, da forsøksvis “sunne” brød og knekkebrød.

Vi lever i en tid der det meste av sunn mat er av det som også er dyrest å kjøpe. Selv om grønnsaker er et godt og ganske billig alternativ, er det dyrt å skulle unngå poteter, ris, pasta og pizza. Man kan si hva man vil, men det er definitivt billig og enkelt å spise usunt! Derfor er jeg utrolig glad for å kunne kose meg  med det å lage mat.

Nå har jeg “steppet up gamet” og tatt steget videre for å lære meg surdeigsbakst. I jula prøvde jeg dette for første gang og lyktes faktisk med å “dyrke” frem en kraftig starter i tillegg til å bake luftig og smakfulle julekaker. Ikke alt jeg har forsøkt meg på har vært like vellykket, men det å starte opp med surdeigsbakst har vært en utrolig spennende reise.

FOTO: Ingleson

I går forberedte jeg en surdeigstarter og skal bake surdeigsbrød av hvetemel og grovmalt spelt i dag. Jeg tenker på sikt å gå over til å bake med mest mulig spelt fordi det har et høyere proteininnhold enn hvete. Speltmel inneholder også fler viktige mineraler og vitaminer i tillegg til at glutenet i spelt er bygget opp på en bedre måte for menneskenes fordøyelse. Surdeig gir i dessuten saftigere bakst med god smak og lang holdbarhet!

Den største utfordringen med surdeigsbakst er at det tar litt lengre tid og det må planlegges. Selve arbeidsprosessen er ikke mer tidkrevende når rutinene er implementert.

Utgangspunktet for surdeigsbrødet er en surdeigskultur eller en surdeigstarter, som en lager ved å blande vann og mel. Blandingen skal så mates med mer mel og vann i omtrent en uke. Når denne blandingen står i romtemperatur blir sukkerartene gjort om til alkohol, karbondioksid, melkesyre og eddiksyre, i tillegg til nye gjærceller og melkesyrebaterier.

Jeg starter ofte på kvelden med å gjøre klar starter for å øke mengden surdeig. Det gjør jeg rent praktisk ved å  tilsette mer mel og vann i starteren for så å la det stå i romtemperatur over natten. Dagen etter, når mengden starter har doblet seg, tilsette jeg de andre ingrediensene og elte deigen godt for hånd eller med en kjøkkenmaskin.

FOTO: Ingleson

Surdeigsbrød i grytemed spert og melk

600 g vann/melk

200 g surdeig

1 ss honning

450 g mel

300 g spelt

16 g salt

Så begynner selv  jobbingen:

Deigen skal strekkes og brettes tre ganger med 30 -45 minutters mellomrom. Det er ikke veldig arbeidskrevende, bare litt “klissete”. Mens jeg venter puslerneg med andre ting. Når disse rundene er ferdig får deigen hvile litt før jeg sett i gang å forme den. Da er det nok en runde med strekking og bretting, men denne gangen på benken for å få en deig som er “stram” og holdet formen. Etter dette er gjort legges deigen i en hevekurv eller en bolle med håndkle inni. Jeg lar deigen stå en times tid på benken før den settes inn i kjøleskapet natten over. 

På den tredje dagen” tar jeg deigen ut av kjøleskapet og steker brødet i ovnen. Da får jeg et smakfullt og nystekt surdeigsbrød til lunsj!

Steking:
Sett en støpejernsgryte i ovnen og varm opp til 250˚ varmluft.
Når ovnen og gryten er godt varm, tar du gryten ut av ovnen. “Velv” så brødet over på en “Silikonmatte for grytebrød” eller et bakepapir klippet til en runding og legg brødet forsiktig ned i gryten. Ha gryten med lokk inn i ovnen igjen og stek brødet i 30 minutter.
Skru deretter ned til 225˚ varmluft, ta av lokket og stek brødet ferdig i ytterligere 10–15 minutter.
Ta brødet ut av ovnen når det er ferdig og mørkt gyllent. Legg deretter brødet på en rist og la det kjøle seg ned før du skjærer i det.

Jeg startet med mitt brød i går kveld og er nå ferdig med heveprosessen. Deigen skal inn i kjøleskapet for å stekes i morgen tidlig. For meg som har tid og ikke minst evne til å planlegge er det å bake brød på denne måten en vinn vinn situasjon. Jeg får et smakfullt brød med lang holdbarhet. Det er langt billigere enn det jeg kjøper og det er et sunt tilskudd til et kosthold med mye proteiner og grønnsaker. Hjemmebakt surdeigsbrød er altså blitt en fast del av kostholdet her i huset.

Selve jobbingen kan oppsummeres i tre punktene og er spredd over tre dager.

  • Øke mengden surdeig – kvelden dag en!
  • Blande deigen og la den gjennomgå stegene i heveprosessen – dag to!
  • Steke brødet – dag tre!
FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Da har startskuddet gått og jeg er i gang med deltidsstudier! Nå er det over tyve år og ganske mange går hår siden jeg satt på “skolebenken” sist. Da var det Helseledelse og “pålagt” kompetanseheving som stod i fokus. Nå er det “Årsenhet i Kristendom/KRLI som står for tur. Denne gangen er det ren interesse for faget/temaet som er motivasjonen og drivkraften.

Akkurat det med motivasjonen og drivkraft har fått med til å reflektere litt. Jeg observerer at jeg disse dagene sitter å suger til meg kunnskap som en “tørr svamp”, og jeg har tatt meg selv i å tenke at det kunne vært praktisk å være like “sulten” på kunnskap den gang jeg faktisk gjennomførte grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Motivasjonen den gangen var nok mer preget av “dette må jeg igjennom for å få jobbe med det jeg har lyst til….! Sett i ettertid skulle jeg nok ønske at jeg hadde halvparten av det engasjementet den gang som det jeg har nå.

Det er imidlertid en gave å være så motivert og engasjert, for det å sette seg på skolebenken etter en lang periode utenfor arbeidslivet er ganske utfordrende. Ting går definitivt tregere inn i “topplokket” og utholdenheten er mindre. En sier ofte at alder bare er et tall, men det er definitivt noe som skjer med hukommelse og orienteringsevne etterhvert som årene går. De første dagene har jeg rett og slett sovnet på sofaen før jeg etter noen timer har kunne gå igjennom og få oversikt over dagens tema.

FOTO: Canva

 

Så langt er jeg positivt overrasket over hvor greit det går å følge forelesningene. Det er også et stort pluss at jeg alltid har interessert meg for og holdt meg oppdatert på data og digitale medier: Til og med det  å ha blogget og jevnlig brukt skriving som kommunikasjonsform kommer til nytte når fingrene “flyr over tastaturet” for å få ned det av “gullkorn” som ikke er nedskrevet bøker og forelesningsnotater.

Det jeg er mere usikker på er hvordan det er med hukommelsen etter års “dvale” fra konsentrasjon og det å tilegne seg ny kunnskap. Første eksamen er i mai og det skal bli spennende å se hvor mye tid som går med til refleksjon og ren pugging. Når det gjelder å memorere og reprodusere innlært kunnskap føler jeg meg på tynn is! Bøker som  Christian Theology, Christian Spirituality og Systematic Theology blir vårens fokus fremfor nyhetsoppdateringer, lettfattelige TV serier og annen fritidsaktivitet.

FOTO: Canva

Med god motivasjon, spennende undervisning og lysere dager, krysser jeg fingrene med håp om å komme i mål. Så lener jeg meg på en gammel salme og setter lit til at:

Det er makt i de folde hender!

FOTO: Canva

Det å mestre kunsten å bake med surdeig kan virke som en uoverkommelig oppgave til å begynne med, men når du endelig får dreisen på det, åpner det opp en verden av deilige og næringsrike brød. Det er en reise preget av tålmodighet, prøving og feiling, men når du endelig lykkes, er det virkelig verdt innsatsen.

For meg startet reisen med surdeigsbaking som et ønske om å lage sunnere og mer smakfulle brød hjemme. Jeg ble umiddelbart overveldet av den tilsynelatende mystiske verdenen av naturlig gjæring og kompleksiteten i å holde en surdeigskultur i live. De første forsøkene mine endte ofte opp med flate brød eller surdeiger som bare ikke ville samarbeide.

Men med litt tålmodighet og ved å hente tips fra erfarne surdeigsentusiaster, begynte jeg å nærme meg det. Jeg lærte at å forstå surdeigens humør er nøkkelen. Temperaturen, mengden mat den får, og til og med været kan påvirke hvordan surdeigen oppfører seg. Gradvis begynte mine brød å heve seg bedre, få den ettertraktede luftigheten og utvikle den karakteristiske smaken jeg hadde drømt om.

FOTO: Ingleson

 

En av de største forandringene for meg var å justere mitt eget tankesett. Å jobbe med surdeig krever en slags forståelse og tålmodighet som ofte ikke er nødvendig i andre former for baking. Det er en symbiose mellom deg og surdeigen din – du må lære å lese dens signaler og tilpasse deg deretter.

Jeg tror det som virkelig gjorde en forskjell for meg, var å omfavne feilene mine. Det å ha et brød som ikke ble perfekt, var egentlig ikke et nederlag, men heller en mulighet til å lære og forbedre meg til neste gang. Med hver feil lærte jeg noe nytt om surdeigens natur og om meg selv som baker.

FOTO: Ingleson

 

Nå, når jeg setter i gang med en ny runde surdeigsbaking, føler jeg en slags trygghet og glede. Jeg vet at selv om ikke hvert brød blir prikkfritt, så har jeg forståelsen og ferdighetene til å skape fantastiske resultater.

For alle dere som kanskje føler dere litt frustrerte i starten av deres surdeigsreise, så vil jeg bare si: hold ut! Det kan virke utfordrende i begynnelsen, men når du først får taket på det, vil gleden ved å lage ditt eget deilige, hjemmelagde brød være verdt all innsatsen. Så, hiv deg uti det, vær tålmodig, omfavn feilene og nyt den fantastiske reisen med surdeigsbakst!

Sliter du med å komme igang og bor i Bergensområdet kan kanskje dette tilbudet hjelpe deg i gang!

 

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

 

Livet består av mange sesonger og som alle vet er har hver sin sesong både gleder og utfordringer. Det er lett å forstå livet linjert, som en slags reise fra vugge til grav. Å jeg synes den danske filosofen Søren Kierkegaard sier det på en måte jeg kan like svært godt:

Livet leves forlengsmen forstås baklengs!

Hva fremtiden bringer vet ingen selv om de fleste av oss forsøker å skape en slags forutsigbarhet underveis i livet. Det kan være godt å ha rammer og struktur i hverdagen og det er viktig å ha plass til ønsker og drømmer om hva livet skal fylles med. Allikevel opplever de fleste av oss at livet til tider tar brå svinger slik at hverdagen forandres og livsrytmen endres.

Selv har jeg rukket å legge endel år bak meg. Jeg har gjennomlevd ulike sesonger, sett noen drømmer gå i oppfyllelse mens andre har forsvunnet “som dugg for solen”. Jeg har hatt medvind og  motvind, blitt overrasket av storm og kulde og har måttet søke ly for uvær. Samtidig har jeg hatt øyeblikk av pur lykke, så vakre at det ikke finnes ord.

For mange år siden leste jeg boken ” Den lille Prinsen” skrevet av den franske forfatteren Antoine de Saint-Exupéry. På en vakker og tidvis naiv måte er boken en fortelling om vennskap og kjærlighet. Den skildrer samtidig smerten all kjærlighet bærer i seg. Smerten vi mennesker kjenner ved adskillelsen og vissheten om livets flyktighet, men mest av alt betoner boken hvor viktig det er å ta ansvar egne handlinger og for dem en er glad i.

Livet er allikevel større en det. Vi lever i en verden med omtrent 8 milliarder mennesker der både livsforhold og det enkelte menneskes historie er unik. Felles for de fleste av oss er behovet for å få å dekket grunnleggende behov som mat, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse. De åndelige og mer eksistensielle behovene kommer ofte i annen rekke.

FOTO: Ingleson

 

Som de aller fleste har jeg søkt å få dekket de mest grunnleggende behovene i oppveksten. Jeg må nok kunne si at jeg ble født inn i en relativt dysfunksjonell familie, men har alltid tilpasset meg og hatt tydlige mål om å skaffe meg en god utdannelse og gjøre karriere. Det har jeg hatt en planmessig og systematisk tilnærming til, og jeg vil i stor grad si at jeg har lykkes. Det er allikevel viktig å understreke at det som har gitt meg kraft og styrke og mot til å stå på er troen på at det finnes en kraft utenfor meg selv, en Gud som bærer og som hele veien har vært i stand til å skape vekst.

De siste fjorten årene har jeg imidlertid levd i en form for “dvale”. Kropper forsøkte på et tidspunkt å varsle om at noe var i gjære, men det passet meg veldig dårlig. Tilslutt “eksploderte fyrkjelen” og etterlot seg et landskap av skader både fysisk og psykisk. Lenge har jeg trodd at det com til å bli status quo. At jeg kom til å bli varig ute av stand til å fungere i arbeidsliv og sosiale felleskap. Det har vært og er tildels en situasjon jeg har forsonet meg med. Det er heller ikke så skremmende når funksjonsnedsettelsen er stor nok. Jeg har forsøkt å fylle hverdagene med små ting og hatt glede av samvær med familie og venner. Å sakte men sikker har jeg funnet en rytme mellom aktiviteter, rekreasjon og hvile.

FOTO: Canva

Parallellt har det skjedd en endring jeg ikke har lagt merke til før de siste par årene. For i “ruinene” av denne “eksplosjonen” har det dukket opp såkorn som har vært svært godt gjemt. Såkorn med potensiale vekst. At de faktisk skulle komme til å vokse har vært svært vanskelig å se underveis. I det siste har det nemlig åpenbart seg en hverdag fylt av glede, forventninger, pågangsmot og muligheter. Å plutselig opplever jeg å skimte et landskap av ferdiglagde gjerninger i det fjerne.

Jeg vet ikke helt hvilke gjerninger det egentlig er. Hvordan de skal forvaltes eller hvor jeg skal få kreftene fra. Jeg kjenner imidlertid at det jeg nå har begynt med er første steget på denne reisen. Det kjennes som om jeg har fått et kall. Et kall livet har forberedt meg på, men som jeg ikke vet helt hva er enda. Å det er faktisk helt greit fordi jeg ikke har behovet for kontroll over hva som er neste steg. Det eneste jeg vet er at jeg må hegne om det skjer akkurat nå. Derfor skal nå bruke tiden min  på å studere grunnlaget for min egen tro. Ukens oppstart på Grunnstudium i kristendom/KRLE  er starten på det og jeg håper jeg på den måten vil vokse inn i mitt eget kall.

Langsomt blir alt ting til!

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Januar blir starten på en bemerkelsesverdig reise for meg. Jeg begynner som deltidsstudent på Grunnstudium i kristendom ved HLT i Oslo. Det er en kombinasjon av nysgjerrighet og en dypere personlig utforskning av egen tro som driver meg til å ta dette studiet.

For meg er ikke dette bare en akademisk utfordring, det er en del av min personlige reise og utforsking av kristendommen. Å lære mer om kristendommen i sin helhet – dens historie, kultur, teologi og dens innvirkning på samfunnet – er utvilsomt spennende. Samtidig er dette studiet en del av min personlige søken etter å forstå min egen tro bedre, grave dypere inn i dens kjerne og å utforske de ulike aspektene av min egen spiritualitet.

Denne reisen bringer med seg både forventninger og utfordringer. Jeg gleder meg til å utvide mine kunnskaper, møte inspirerende lærere og ikke minst å diskutere tro og religion med likesinnede mennesker. Samtidig er jeg klar over at dette vil være en reise som vil utfordre mine egne tanker og kanskje til og med rokke ved visse overbevisninger.

Studiet av Bibelen, både det gamle og det nye testamentet, danner grunnlaget for forståelsen av den kristne tro. Gjennom et grundig bibelteologisk arbeid med Skriften gir det en unik muligheten til å dykke ned i historien, kulturen, og budskapet som presenteres, og forsøke å forstå konteksten for de ulike bøkene og deres betydning for troen i dag.

FOTO: Canva

 

I tillegg til å studere Bibelen i sin helhet, blir det spennende å kunne utforske teologiens historie og de ulike tolkningene av sentrale kristne temaer. Å studere tidligere teologers tolkninger og refleksjoner, kan gi en spennende innsikt i hvordan den kristne troen har blitt forstått og formidlet gjennom århundrene. Dette gir et rikere perspektiv og kan bidra til å se hvordan disse tolkningene kan være relevante og meningsfulle i dagens samfunn.

Å begynne på et Grunnstudium i kristendom er ikke bare en mulighet til å lære mer om den kristne troen og dens historie, men det er også en mulighet til å utfordre egen tro og personlige overbevisninger. Ved å dykker dypere inn i studiet av kristendommen, kan nye dører til refleksjon åpne seg og gi rom for ettertanke rundt egne trosmessige standpunkter. En fantastisk invitasjon til å utforske og undersøke egne overbevisninger i lys av den innsikten og kunnskapen studiet legger tilrette for.

Noen ganger kan det å stille spørsmål ved egen tro være en nødvendig og spennende kilde til personlig vekst. I beste fall kan det bidra til en dypere forståelse av troen og dens kompleksiteter. Å integrere dette studiet i min personlige tro så jeg ser virkelig frem til å se hvordan dette kan berike og forandre min personlige forståelse av tro og spiritualitet.

Så her står jeg, med en følelse av spenning og forventning, klar til å omfavne det som kommer. Jeg er utrolig takknemlig for muligheten til å utforske kristendommen på denne måten og ser frem til et spennende semester.

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

 

I en tid der våre liv er formet av teknologi, globalisering og raske endringer, har troen gradvis blitt en privatsak. Dette fenomenet er spesielt tydelig når det gjelder den kristne troen i et stadig mer sekularisert samfunn. I takt med samfunnets utvikling har troen blitt redusert til en personlig opplevelse, adskilt fra det offentlige rom. Dette skiftet bærer med seg både utfordringer og muligheter.

Kristendommen har gjennom historien spilt en betydelig rolle i samfunnet, preget kultur, kunst, politikk og moral. Imidlertid ser vi en gradvis forskyvning der troen blir nedtonet i det offentlige rom og kun anerkjent som en privat praksis. Dette er delvis et resultat av samfunnets økende mangfold og toleranse, der ulike livssyn og verdensanskuelse skal respekteres og gis plass.

I et sekularisert samfunn kan troen oppfattes som en privat sak for å unngå konflikter og sikre likeverdighet mellom ulike livssyn. Dette fører imidlertid til at troende kan føle seg tvunget til å holde sin tro innenfor hjemmets fire vegger eller i det stille, av frykt for å virke påtrengende eller for å unngå konflikter. Denne tendensen kan skape et skille mellom ens personlige overbevisninger og ens offentlige liv, noe som utfordrer troendes identitet og samvittighet.

På den positive siden gir dette også rom for en mer personlig og dypere forståelse av troen. Når troen blir en privatsak, kan den også bli mer autentisk og virkelig for den enkelte. Troende får muligheten til å utforske sin tro uten ytre påvirkning eller press. Dette kan føre til en dypere indre refleksjon og et mer genuint forhold til ens tro.

FOTO: Canva

 

Likevel er det viktig å erkjenne at troen ikke bør være begrenset til det private. Troen har en kraft til å inspirere til handling, til å skape samfunnsendring og til å bringe håp og trøst til andre. Å bringe troen til det offentlige rom trenger ikke å være påtrengende eller ekskluderende. Det handler om å dele verdier som medfølelse, respekt og kjærlighet med andre, uavhengig av tro eller livssyn.

Å forene troen som en privat opplevelse og dens rolle i det offentlige rom krever både balanse og respekt. Troende kan oppmuntres til å være åpne om sin tro, samtidig som de respekterer andres tro eller mangel på tro. Samfunnet bør skape rom for dialog og respektfullt samvær mellom ulike troende og ikke-troende.

I et sekularisert samfunn er det viktig å huske at troen, selv om den blir behandlet som en privatsak, fortsatt har en betydelig påvirkning på individets verdier, handlinger og samfunnet som helhet. Å anerkjenne troens rolle som en kilde til håp, moral og fellesskap, samtidig som vi respekterer privatlivets fred, er avgjørende for å skape et inkluderende samfunn der troende og ikke-troende kan leve sammen i harmoni.

La oss derfor verdsette den dybden og den personlige dimensjonen av troen samtidig som vi anerkjenner dens potensial til å inspirere til en positiv samfunnsendring. Troen skal ikke bli helt stille, men heller resonere som en kilde til enhet, medfølelse og respekt i vårt stadig mer mangfoldige samfunn.

FOTO: Canva
FOTO: Canva

 

De siste ukene har jeg kastet meg inn i verdenen av surdeigsbakst med stor entusiasme. Den spennende prosessen med å lage og pleie en surdeigskultur har vært både utfordrende og givende.

Fra å blande mel og vann til å følge gjæringsprosessen med nysgjerrighet og tålmodighet har jeg dykket ned i kunsten å skape brød med en unik og forlokkende smaksprofil.

Jeg har virkelig lært å sette pris på den tid og innsats som kreves for å lage et vellykket surdeigsbrød, og gleden ved å skape noe så grunnleggende og likevel så magisk som et hjemmelaget brød.

Det er flere grunner til å lære seg å bake med surdeig:

Surdeig gir brød en dypere og mer kompleks smakprofil enn gjær. Det kan gi brødet en litt syrlig smak som mange finner tiltalende. I tillegg kan surdeigsbrød ha en flott tekstur med store hull og en sprø skorpe.

Gjæringen i surdeigsprosessen bryter ned gluten og noen av de harde stivelsene i brødet. Dette kan gjøre det lettere fordøyelig for noen mennesker som vanligvis har problemer med vanlig gjærbakst.

Naturlig konserveringsmiddel: Syren i surdeigen hjelper til med å forlenge holdbarheten til brødet. Dette kan bidra til at brødet holder seg ferskere lenger uten å bruke kjemiske tilsetninger.

Surdeigsbrød har lavere glykemisk indeks sammenlignet med vanlig brød. Dette betyr at blodsukkeret stiger langsommere etter å ha spist det, noe som kan være gunstig for personer med diabetes eller de som ønsker å kontrollere blodsukkernivået.

Å bake med surdeig kan være en utfordrende og givende opplevelse. Det krever tålmodighet, observasjon og prøving og feiling for å mestre kunsten. Mange finner glede i å lære om gjæringsprosessen og hvordan man kan bake et brød fra grunnen av.

Surdeigsprosessen er en naturlig gjæringsprosess som ikke krever kommersiell gjær. Dette kan redusere avhengigheten av industriell produksjon og dermed være mer bærekraftig.

Samlet sett kan læring av surdeigsbaking berike dine kulinariske ferdigheter, tilby helsefordeler og gi deg muligheten til å skape fantastisk brød med unik smak og tekstur.

FOTO: Canva

 

SURDEIGSBRØD MED SANDMALT HVETE

Surdeigsstarteren

100 gram aktiv surdeigsstarter

100 gram sandmalt hvete

100 gram hvetemel

200 gram vann

Bland sammen ingrediensene til surdeigsstarteren (sandmalt hvete, hvetemel, vann og surdeigsstarter) i en bolle. Dekk til med plastfolie og la den stå på et lunt sted i omtrent 8-12 timer til den er boblende og aktiv.

Deigen

400 gram hvetemel

100 gram sandmalt hvete

300 gram vann

10 gram salt

I en stor bakebolle, bland sammen hvetemel, sandmalt hvete og vann. Rør til alt er godt blandet, dekk til med et kjøkkenhåndkle og la det hvile i 30-60 minutter (autolyse).

Tilsett den aktive surdeigsstarteren og salt i melet. Bland godt til alt er kombinert.

Utfør flere stretch-and-fold-prosesser med 30 minutters intervaller i løpet av de første 2-3 timene. Dette hjelper deigen med å utvikle seg og styrker strukturen.

Etter stretch-and-fold-prosessene, la deigen hvile og heve i ytterligere 1-2 timer, eller til den har økt i volum og blitt luftig.

Forming og etterheving

Hvelv deigen forsiktig på en lett melet overflate og form den til ønsket brødform. Legg deigen i en godt melet brødkurv eller en bolle kledd med et kjøkkenhåndkle. Dekk til og la den etterheve i ca. 1-2 timer, eller til den har økt i størrelse og virker luftig og lett.

Forvarm ovnen og bake

Sett ovnen på 230°C og plasser en bakestein eller en bakeplate inne i ovnen.

Når deigen har hevet tilstrekkelig, snu den forsiktig på et bakepapir og lag et snitt på toppen av brødet med en skarp kniv eller barberblad.

Plasser brødet med bakepapiret på den forvarmede bakesteinen eller bakeplaten inne i ovnen. Reduser temperaturen til 220°C.

Stek brødet i ca. 40-50 minutter, eller til det har fått en gyldenbrun skorpe og lyder hul når du banker på bunnen.

La brødet avkjøles på en rist i minst 1 time før du skjærer det opp.

Dette surdeigsbrødet med sandmalt hvete vil ha en flott smak og tekstur, takket være den naturlige gjæringsprosessen og bruken av sandmalt hvete. Det kan være litt tidkrevende, men resultatet vil være vel verdt innsatsen når du nyter dette deilige brødet!

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

 

Det stunder mot jul og her i huset har vi brukt adventstiden litt annerledes enn før. Jeg er vokst opp med en hektisk adventstid med fokus på forberedelser til det som skulle være en “perfekt” jul. Adventstiden var derfor en blanding av barnlig glede og hektisk julestress. Jeg kan huske alt fra hyggen med adventskalender og julebakst til stress med julevasken og diskusjonene om årets juletre.

Vi tente selvfølgelig lysene i adventsstaken og telte ned uke for uke, men hos oss var det lite fokus på selve julebudskapet. Selveste julekvelden gikk vi imidlertid i kirken, og gledet oss over at julen høytidelig ble ringt inn av kirkeklokkene. Ellers i året var det sparsomt med turer i kirken. Kirkegangen var forbeholdt “spesielle anledninger” som dåp, konfirmasjon, bryllup eller gravferd.

Adventstiden har nok alltid vært preget av oppveksten og jakten på den “perfekte” julefeiringen. Jeg har på den ene siden kost meg med å bringe videre gode tradisjonene fra egen barndom og levert varene med minst syv slag og hjemmelaget julemat. Veldig koselig, men alt for hektisk!

FOTO: Canva

 

De senere årene har jeg sakte men sikkert trappet ned egne krav, dog ikke så mye som jeg nok hadde ønsket. Adventstid og julestri sitter liksom litt i ryggmargen. Gudstjenestene har imidlertid  fått større å større plass gjennom hele året og julens budskap er ikke et kapittel som åpnes i desember for å lukkes 1. januar.

I år har jeg imidlertid tatt mine egne tanker om advent på alvor. Jeg har valgt å ha fokus på hygge og ettertanke fremfor jaget etter å få alt ting klart. Jeg har “brutt” vante tradisjoner med å vente med julematen helt til julaften. Jeg har som før pyntet, bakt og  invitert venner og familie på besøk. Å ja vi har spist julegrøt og drukket gløgg, men vi har også forsynt oss godt av julekaker og ribbe lenge før julen ringes inn! Allikevel har jeg fortsatt følelsen av at advent er ventetid med og nedtelling mot “den store dagen”. Den store dagen som for mange her i landet er fylt med glede og spenning fra tidlig morgen til langt på natt. Små barneføtter som smyger seg ut av sengen for å tasle ut å se på juletreet og alle de vidunderlige duftene som kommer strømmende fra kjøkkenet for å “sladrer” om god mat og deilige kaker.

FOTO: Canva

 

I år er det likevel slik at jeg kjenner på denne julegleden med en ganske så stor bismak. For i år, 2023 år etter at barnet ble født i Betlehem, avlyser byen sin tradisjonelle julefeiring. Byen som nå  skulle vært pyntet med lyslenker og stjerner  og myldret av turister og pilegrimer er tom! Ved Fødselskirken, det stedet  Jesus skal ha blitt født, skulle det stått folk flere timer i kø på denne tida av året, men då er det ingen her! Den kalde virkeligheten som forteller om en grusom krig ingen enkeltmennesker innerst inne ønsker seg.

Like fullt tror og håper jeg at mange våkner opp til julaften i år igjen med et snev av glede og høytidsstemning. For det er ikke pynten, kakene og alle gavene som gjør julaften til “den store dagen” for over 2 milliarder troende i vår verden. For meg er det jul når j stillhet senker seg og noen reiser seg for å lese disse gamle med akk så velkjente ordene:

“Det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall….”

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

 

Etter noen uker med forberedelse til surdeigsbakst er jeg faktisk i full gang!  Hovedingrediensen for å lykkes med surdeig er en “potent” surdeigstarter som inneholder en kultur av gjær og melkesyrebakterier. Jeg har brukt god tid for å bygge opp min starter og delt den i flere deler slik at jeg alltid har en klar starter å bruke. Nå har jeg kontinuerlig tre stående i kjøleskapet og en på benken. Starterene i kjøleskapet mater jeg en gang i uken, lar de sirkulere slik at alle i løpet av en måned friskes opp! På den måten har jeg laget en god rutine for både mating og baking.

FOTO: Canva

 

Baking med surdeig går langt tilbake i historien. Det antas at surdeigsbaking oppsto ved jordbrukets opprinnelse i området øst for Middelhavet for mer enn 10000 år siden. Surdeig har siden blitt brukt til brødbaking helt frem til en gang på 1800-tallet, da bakegjæren kom og muliggjorde brødbaking på rekordtid. For å effektivisere produksjon har noderne industribaking etter hvert lagt til flere og flere ingredienser for å få fart på bakeprosessen. De har imidlertid trukket fra den viktigste faktoren; tid. Ved å tilsette tid til mel, vann og salt, tre essensielle ingrediensene i brødbaking, utretter naturen små mirakler.

Brød vi kjøper i butikken er som regel hurtighevede og inneholder mye gluten og antinæringsstoffer som fytinsyre. Ingredienslisten til butikkbrød er overraskende lang med mange tilsetningstoffer. Det er blitt mer og mer vanlig å tilsette ekstra gluten, enzymer og andre tilsatser for å få brødene til å heve fortere,  forlenge holdbarheten og gi bedre konsitens til brødet.

FOTO: Canva

 

Surdeigsbakst har mange helsefordeler. Først og fremst fordi det er lettere å fordøye, det gir mye mer næring og mindre antinæringsstoffer. Det blir også mindre stivelse i det ferdige bakverket, det vil bidra med tilførsel av gode bakterier til tarmen. De gode bakteriene og de organiske syrene gjør virkelig godt for magen, og når tarmbakteriene våre er glade, så bli vi også mer glade! Dette er nok en av grunnene til at surdeigsbaking har blitt så populært de siste årene.

Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle forsøke meg på surdeigsbakst men vært litt bekymret for om det er for komplisert. Så viser det seg imidlertid at den eneste utfordringen er en ha en god surdeigstarter og endel tålmodighet. Å tålmodighet har jeg faktisk lært meg etterhvert!

I går startet jeg på en deig som i løpet av natten og tidlig formiddag har blitt til duftende julekake eller julebrød som noen kaller det det her på Vestlandet. Med to uker igjen til julaften kan vi i takknemlighet sitte å nyte en kopp kaffe og nybakt julekake mens vi venter på å få oppleve Salt sin julekonsert.

Oppskrift:

100 gram fresh surdeig
100 gram smeltet smør
3,5 dl melk
1 egg
550 gram siktet hvetemel
100 gram sukker
2 ts malt kardemomme
150 gram rosiner
Smelt smøret og ta gryta av plata og hell i melken (ikke over 37 grader). Ha surdeigstarter i en bolle. Hell melkeblandingen over surdeigstarteren og rør. Bland i egget. Ha resten av ingrediensene, men hold tilbake ca 100 gram mel til du vet hvordan konsistensen blir. La deigen hvile 1 time, brett 3×30 min. Form til en julekake. La hvile i hevekurv 1 time og deretter ca 18 timer i kjøleskap. Pensle med egg. Stekes midt i ovnen i ca 40 minutter på 190 grader, eller til kjernetemperatueren er 95 grader. (Kilde – Surdeigshimmelriket)
FOTO: Canva