”Matauk” fra egen hage!

FOTO: Canva

 

Sensommeren er for meg en fantastisk tid der innhøsting av bær og grønnsaker står i sentrum. Allerede om våren begynner denne reisen med planting og såing av vekster som forhåpentligvis gir matglede gjennom kalde vintermåneder. Jeg er vokst opp med at høsten er sanking av bær og sopp, men på grunn av skranten helse begrenser sankingen min seg til det jeg kan gro i egen have. Selv med en liten have er det allikevel fullt mulig å dyrke frem deilige delikatesser. Sakte men sikkert har det praktisk talt ”vokst frem” et lite utvalg av ulike nyttevekster i hagen hos meg.

Det hele startet med rabarbra. Jeg er av de som husker barndommens ”sursøte” opplevelse av å spise rabarbra dyppet i en kopp med sukker. Etter hvert har rabarbrasuppe, rabarbrapai og rabarbrasyltetøy vært delikatesser jeg nyter fra denne robuste nytteveksten som overlever det meste. Jeg var så heldig å få en bit av en livskraftig rot fra naboen for to år siden. I år har jeg kunnet glede meg over to runder innhøsting av deilig ”rødgrønn” rabarbra. Noe er allerede syltet, mens resten ligger i fryseren og venter på å bli brukt i kaker og desserter.

FOTO: Ingleson

Etter hvert har det blitt plass til både bringebær og jordbær også. Begge deler ble plantet i fjor og det har allerede blitt en god slump med bær til sylting. Det vil si, bringebærene har nok mest gått rett i magen som dessert med sukker å fløte på. Viktig å nyte nyplukkede bær i selve sesongen! Jordbær har som rabarbraen blitt syltet for å nytes på brødskivene gjennom vinteren.

Siste tilskudd til nyttevekster ble plantet i år.  Fire blåbærbusker som på sikt skal gi både blå og rosa bær. Jeg visste ikke at blåbær kunne være rosa, men det kan de altså. Så langt er det kun de blå som har gitt en liten håndfull bær, det blir derfor spennende å se om neste års avling er like villig som bringebær og jordbær har vært så langt! Alt i alt er jeg svært fornøyd med årets ”avling” og gleder meg til å høste av markens grøde neste år.  Frem til det blir det å nyte årets delikatesser!

Follow my blog with Bloglovin

 

Sensommerlykke i september!

FOTO: Ingleson

 

”Ut i solen og opp i trærne” var et utrykk jeg vokste opp med og til tider hatet over alt i verden. Det å skulle hoppe opp av sengen, løpe ut og ”nyte” frokosten i solen var ikke det jeg i min barndom husker som spesielt givende. For det første var det alltid fluer eller veps ved pålegget og melken hadde stått ute og blitt lunken. Så skal det sies at jeg var og er et uhelbredelig B-menneske, så utover dagen var måltider i solen langt mer ”spiselig” enn til Nitimens litt småhysteriske sommerprat.

 

 

FOTO: Canva

 

Naturlig nok var deilige soldager stort sett tilbrakt i friluft, uten tanke på at det var et privilegium med fint vær. Det fantes ikke dårlig vær da jeg var barn, vi var ute uansett om det vinter eller sommer. Etter hvert som årene har gått og de fleste av oss får en hektisk jobbhverdag, blir fritid og friluftsliv et gode man setter mer og mer pris på. Med den kommer også gleden over været og de ulike årstidene. Vår, sommer, høst eller vinter,  de ulike sesongene gir mulighet for ulike aktiviteter uansett vær.

Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at sommerferien er et gode svært mange her i kalde nord vet å glede seg over og sette pris på. Med sommerferien kommer naturlig nok ønsket om varme dager og skyfri himmel.  Om det er på fjorden eller i fjellet, blir det gode været liksom litt som ”topping” på alle opplevelsene. Det gir det lille ekstra som skal til for den perfekte feriefølelsen. Det synes også godt i en verden som preges mer og mer av sosiale medier og jakten på det ”perfekte” øyeblikket! Å ja, med dagens blogg, har jeg på en måte kastet meg på den samme bølgen. Nå skal det sies at jeg bor på et sted som er velsignet med svært mange godværsdager.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg bor i Larkollen, et lite sted som ligger rett sør for Moss. Første halvdel av 1900-tallet fikk stedet ry som bade- og feriested. Det har det fortsatt! Larkollen drar hver sommer svært mange badegjester i perioden fra midten av juni til midten av august. Her vrimler det av hyttefolk, hotellgjester og campingturister . ”Badegjestene” er et  friskt pust som gjør sommeren til en blomstrende tid med konserter og aktivitetstilbud til glede for alle. Resten av året er Larkollen et fredfullt stedet med en håndfull  fastboende og vakker natur. Jeg elsker litt av begge deler så her storkoser jeg meg virkelig!

 

FOTO: Ingleson

 

Dagen i dag er en dag mange bare drømmer om. En perfekt septemberdag med strålende sol og deilig utevær! Jeg er blitt så gammel at frokost ute i solen er helt ”innafor” på tross av døsige fluer og halvdøde veps som i ett siste desperat forsøk prøver å forsyne seg av syltetøyet på brødskiva.  Det å senere på dagen kunne rusle ned på brygga og sette seg ned å se utover havet mens sola steke i ansiktet, er luksus når en er kommet til september. Når en att på til kan gjøre det i en florlett sommerkjole, gir det virkelig en følelse av å ha fått en deilig sommerdag i bonus! Så skal det i rettferdighetens navn sies at jeg er blitt pensjonist. Jeg kan stå opp akkurat når jeg vil og velge friluftslivet når været tillater det.  Det gjør jeg  helt uten tanke på om det er arbeidsdag eller fridag, morgen eller kveld. Fridag eller ikke; Sensommerlykke i september er det lell!

 

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

Naturskjønne Norge!

FOTO: Ingleson

 

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker norsk natur. Foruten en fantastisk tur med Hurtigruta for noen år siden, er det mest Vestland, Innlandet og Viken jeg har reist rundt i og her finnes masse vakker natur. Selv bor jeg ved kysten, ytterst i Oslofjorden og elsker mitt eget nærmiljø. Det er virkelig et privilegium! Jeg er ofte på farten og denne sommeren har turene fra øst og vest og tilbake blitt mange. Fra tidlig vår til vi nå er kommet ut på sensommeren har jeg prøvd å fange litt på kamera for å ha noe å kose meg med å se på når vinteren kommer. Derfor har jeg laget en liten videosnutt med et lite utvalg fra årets bilder.

 

 

Jeg kan simpelthen ikke få nok av norsk natur! Helt fra jeg var barn har Hardangervidda vært et yndet reisemål. Det henger nok sammen med at vi, da jeg var barn,  alltid avsluttet feriene med en uke på Dagali. Der ble det fisket, gått turer og plukket multer. Akkuret det med molteplukking var noe jeg elsket! Det å finkjemme moltemyrer etter de fantastiske “gullbærene” var både trim og utvidet bruk av haukeblikk. I de senere år har det å plukke molter vist seg noe mere krevende for både rygg og knær! Men det må gjøres skal jula reddes. Det er nemlig tradisjon med selvplukkede molter i moltekremen på julaften!

 

FOTO: Inglesom

Sommerens vakreste eventyr – konserter på Losen!

FOTO: Helle Madsen Trykket med tillatelse fra Losen v/Martin Mathisen

Jeg er av “de privilegerte” som bor ved kysten hele året. Ved utløpet av Oslofjorden og inngangen til Hvalerskjærgården ligger Larkollen. Stedet ligger snaue 20 minutter med bil sydover fra Moss. Tar du turen hit finner du et aldeles idyllisk lite sted med et luksuriøst hoteller, private hytter og en stor campingplass. Det sier seg selv at sommeren preges av badegjester og et yrende folkeliv.  

 

FOTO: Ingleson

 

Et av de triveligste tilbudene her i Larkollen er, etter min mening Losen. Det er et serverings- og møtested for fastboende, ferierende og tilreisende. Med sin lokale tilhørighet videreføre Losen gamle Larkollen-tradisjoner, samtidig som de skaper et utrolig trivelig serveringssted i kombinasjon med konserter, markeder og andre aktiviteter.  

 

FOTO: Trykker med tillatelse fra Losen v/Martin Mathisen

 

I ti år har de arrangert fantastiske sommerkonserter med kjente og kjære artister. Det er helt utrolig hvem de klarer å “booke inn” og etter hvert har Losen blitt et yndet sted for artister å ha konsert. “De Derre” og “deLillos” er allerede booket for neste sommer, og billettene er lagt ut på Ticketmaster for salg. Erfaringsmessig er det alltid utsolgt når vi nærmer oss sommersesongen så mange er tidlig ute. Hvem andre som får æren av å spille på Losen neste sommer offentliggjøres sannsynligvis før jul. Konsertbilletter er en ypperlig julegave til noen en har lyst til å dele en koselig opplevelse med! 

For meg, som er fastboende, er det nok litt vel lukseriøst å få med seg alle konsertene hver sommer, så noen velges ut hvert år. I år ble det for min del en konsert med Ingrid Bjørnov & Kåre Conradi og en med Maria Mena. Begge konsertene var helt fantastiske og  koronatilpasset, og begge fikk strålende kritikker!

 

FOTO: Helle Madsen Trykket med tillatelse fra Losen v/Martin Mathisen

 

Konserten med Mara Mena var imidlertid helt spesiell for meg. En varm sommer har i år gitt lange, lyse og lune sommerkvelder. Vi, min kjære venninne Anne Hilde og jeg, hadde perfekte plasser, satt godt og hadde deilige bobler i glassene.  Jeg har i grunnen ikke hørt så mye av Maria Mena tidligere. Det ble derfor et fantastisk møte med en varm, ærlig og moden artist med en “gudegitt” stemme. Jeg satt trollbundet fra første tone frem til applausen stilnet etter siste ekstranummer. Det er faktisk ikke enkelt å beskrive en slik opplevelse med ord, men sangen “Speil” var en av de som snek seg inn i hjerterota mi.

 

FOTO: Helle Madsen. Trykket med tillatelse fra Losen v/Martin Mathisen

 

Låten ble sluppet 2. juni og ble anmeldt slik av NTB:  

I dag slapp Maria Mena en liten musikalsk overraskelse med låten “Speil”. Og på denne gaven til fans, og alle som trenger litt musikalsk positivitet, synger hun på norsk. 

Maria Mena sa selv at det ikke handler om å være perfekt, men å lære seg å akseptere – elske – hele seg og fremheve det som er fint og godt og bra.  

 

 

For meg, som har en del fysiske utfordringer og som er blitt “skrotet” fra arbeidslivet, er det ikke alltid like lett å ha en positivt selvfølelse. Et langt liv setter spor og det å speile seg i nære og kjære er utrolig viktig for bekreftelse og selvrespekt. Så skal det si at denne sommeren har vært preget av litt en følelsesmessig berg og dalbane, så denne sangen var som skrevet til meg og sikkert mange andre!  

Det var virkelig en fantastisk kveld fra ende til annen. Nå er Maria Mena inne på min spilleliste “Summer of 21” sammen med annen oppbyggelig og lystig musikk fra de siste 30 årene. Konserten på Losen ble i så måte sommerens vakreste ferieminne! 

Follow my blog with Bloglovin

 

FOTO: Trykker med tillatelse fra Losen, Martin Mathisen

“Søvnløs i Solstadveien”

FOTO: Canva

Jeg kan med en gang bekrefte at innleggets tittel er beskrivelsen av mine tre siste nettene. Det er ikke på noen måte som filmkomedie “Sleepless in Seattle “.  Disse dagene har ikke vært som å bekle hovedrollen i et romantisk drama jeg kjenner meg ikke forelsket,  frisk og fortryllende. Tvert i mot, jeg føler meg som et vrak!

Jeg kan ikke påstå at jeg har et søvnproblem til vanlig, kun et snev av selvvalgt natterangling. Det hender allikevel, i ny å ne, at det kommer noen runder der jeg rett og slett ikke blir trøtt, og lakenskrekken vokser time for time.  Det er ikke slik at jeg sitter oppe fordi jeg gjør noe ufornuftig for å trekke ut tiden. Jeg gjør noe fordi det er et mareritt å ligge våken i senga og høre gubben snorke i sin dypeste søvn.

Misforstå meg rett, det er ikke han som holder meg våken, dette fenomenet må nok med sitt rette ord kalles søvnløshet. Så sier det seg selv at det i perioder av livet er lite realistisk å kreve så mye søvn. Nå er imidlertid jeg godt voksen og “skrotet” fra arbeidslivet, så forholdene burde ligge til godt til rette for lange deilige netter.  Jeg har hørt det sagt at søvnløshet kommer med alderen og at en faktisk trenger mindre søvn når en blir eldre. Jeg kan si meg enig i at det kommer med alderen, men jeg trenger definitivt ikke mindre søvn. Jeg er tvert imot et menneske som trenger mye søvn. Ekstremt mye søvn!  Det kan bekreftes av de jeg har rundt meg som til tider undrer seg over hvor mye søvn jeg faktisk trenger. Minimum ni timer søvn trenger jeg  ellers blir jeg sur og grinete litt som en katt på krigsstien.

 

FOTO: Canva

 

Å ja, jeg er kanskje litt vanskelig!

Det hele begynte for tre netter siden og jeg gjorde akkurat som jeg pleier. Jeg kom meg i seng litt sånn over 24. (Det ble nok litt over 01, men 24 høres mye bedre ut) Alt var stille, til og med gubben pustet rolig. Sengen var myk og deilig, men søvnen lot vente på seg. Klokka gikk og øynene ble mer og mere sammenknepet etter som tiden gikk. En slapper ikke av da vet du. Så jeg gjorde det jeg pleier når disse rundene kommer. Gikk ut i stua., satt meg i lenestolen en halv times tid og forsøkte igjen. Etter et par slike runder kom faktisk søvnen snikende og det hele kjentes ganske overkommelig ut.

Fornuftig som jeg er, stod jeg litt tidligere opp enn jeg pleier dagen etter for å være passe trøtt når kvelden kom. Og tenk, det var jeg, helt til lyset var slukket og natteroen hadde senket seg. Det er liksom som noen “skrur på en knapp” og tenker “hu’ der skal jammen ikke få sove i natt”.  Klokka gikk og jeg sluknet til slutt meg hodepine og tørre øyne rundt klokka 04.

 

FOTO: Canva

 

Da jeg våknet klokken halv 09 ante jeg ugler i mosen.  Jeg stod allikevel opp en times tid før jeg pleier, tilsynelatende ganske våken.  Å ja, jeg er B menneske! Jeg hadde skremmende mye energi hele dagen, så det ante meg at dette kanskje hadde tippet over til fenomenet “overtrøtt og hyperaktiv”.  Og ganske riktig! Da kvelden kom uteble søvnen, men trettheten og et snev av kroppslig ubehag var påtagende, men denne natten ga jeg opp. Jeg rangla i seng rundt kl 06, sjanglete og svimmel uten å ha tatt en eneste dråpe alkohol!

I dag har jeg sovet fire timer. Det kjennes riktignok ut som jeg har vært på fylla,  men jeg går en ny natt i møte med ønske om fredfull og avslappende søvn! Jeg skal snart poste dette innlegget på bloggen så skal jeg sette på rolig musikk og tenke at det å ligge i sengen er hvile uansett om jeg sover eller ikke. Jeg har nemlig IKKE tenkt til å gå i kamp med søvnløsheten. en natt til!I dag skal jeg vinne ved å ønske den hjertelig velkommen og bruke hvert minutt i sengen til å la hele kroppen hvile…….

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Canva

Ingen skredder, men regnfrakk blir det!

“Syprosjektet” går fremover og flere har bedt meg vise frem bilder av progresjon og selve prosessen. Jeg må faktisk si jeg er rimelig fornøyd med resultatet så langt selv om jeg til tider drar meg i håret fordi jeg har sydd feil og må ta opp. Det skjer selv på “Symesterskapet” så det får jeg vel leve med. “Stinglengden” er imidlertid blitt lengre så det er blitt lettere å sprette opp! Jeg er imidlertid fornøyd med de fleste av sømmene jeg syr. Selvskryt er velskryt!

FOTO: Ingleson
Tidvis har det vært en kamp å sy igjennom der det er flere lag, men sakt og sikkert er symaskina og jeg blitt bedre venner. Vi har imidlertid en lang og traurig historie helt tilbake til barneskolen.  Jeg ble kastet ut fra håndarbeidstimene fordi jeg ikke ville sy kappeskjørt i blomstrete stoff. 

For det første syntes jeg stoffet var stygt, og jeg syntes det var teit at alle skulle sy like skjørt. Jeg har aldri vært klok nok til å  holde munn, så jeg jeg ble plassert sammen med guttene på sløyden. Derav litt sen debut med sying her i gården!

FOTO: Ingleson

Det jeg faktisk har oppdaget er at en kan sy plagg som sitter perfekt til den kroppen en faktisk har. Det er virkelig god motivasjon når en skal lære noe nytt. De som følger meg på min “Kostholdsreise”  vet at jeg er relativt omfangsrik. Selv om det er kommet flere butikker med “Pluz size” er det ofte litt for posete plagg fordi det må passe det tykkeste punktet på kroppen.  Det er, overraskende nok, få kropper som er standardstørrelser enten det er str. 34 eller str. 56!

Ikke alle har midjen på samme plass, noen har lange overkropper og bysten er definitivt ikke lik på alle kvinner. Heldigvis er det blitt moderne med egensydde plagg og redesign, så for meg har det åpnet seg en verden full av uante muligheter!

I morgen er jeg klar til å begynne på foret. Det er virkelig noe jeg gleder meg til. Det er helt nydelig og veldig my lettere å sy i enn dette regntøyaktige stoffet som kalles “Dull fashion leather” ! Jeg synes allikevel at selve stoffet er ganske kult, og synes det faller pent! Nå skal det sies at det ikke er meg som har plukket ut stoffet. Det har “den yngre” i flokken vår gjort.  Hun har god smak og er utrolig god til å matche stoffer og farger 👌

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

Barndomsminner fra Hardangervidda!

 

FOTO: Ingleson

Hver sommer fra jeg var barn avsluttet vi sommerferien på fjellet, nærmere bestemt på Hardangervidda. Etter mange uker med sol på kroppen og saltvann i håret ble det ryddet tid til en ukes fisketur. Det vil si det var pappa og jeg som fisket, mens mamma på solseng satt elvebredden og broderte.

Hun fikk faktisk brodert tre Telemarksbunader midt i fjellheimen mens jeg var mest fokusert på fiske og opptatt av om jeg skulle fiske med mark eller sluk. Av en eller annen grunn falt valget stort sett på sluk; en ”Mepps black Fury”. I min verden var det den jeg fikk mest fisk med. I ettertid tror jeg nok det handlet mest om at jeg synes synd på marken som brutalt ble festet på kroken mens den sprellet hjelpeløst!

Med disse fisketurene fulgte mange flotte opplevelser og tidvis utfordringer. Jeg elsket å jage lemen, lete etter multer og se vannet buldre nedover kraftige fossefall. Et par somre, når det var sommerflom, husker jeg at jeg ble bundet i et tau for å ikke falle ut i det frådende vannet. Så var det selvfølgelig til tider haugevis av knott og mygg som fant de utroligste steder på kroppen å suge blod fra. Saltvannslukten fra tidligere på sommeren ble byttet ut med lukte av myggstift og røyken fra myggspiral.

 

FOTO: Ingleson

Det beste var imidlertid middagene med nystekt fjellørret og ekte seterrømme. Da snakker vi ikke seterrømme fra butikken men kjøpt fra lokale setre i nærområdet. Mamma og jeg spiste i tillegg multer med seterrømme og sukker på til dessert og følte og råflotte og litt rampete.  Vi satt ute å spilte yatzy til leggetid og opplevde solnedganger så røde som ild. Jeg drakk kaffe med melk om morgenen og fikk loff med smør og sukker på selv om det ikke var bra for tennene. Det meste var liksom lov når en var på fisketur!

Etter hvert som jeg ble større var det nok mest spennende å titte på bygdas gutter som samlet seg på den lokale bensinstasjonen med mopedene sine. Borte ble lysten til å fiske og turene fra campinghytta til bensinstasjonene ble hyppigere og hyppigere.  Jeg ble imidlertid passet godt på så noe sommerflørt men ”bygdegutta” ble det ikke snakk om så det ble nok mest med tittingen!

 

FOTO: Ingleson

 

De siste dagene var det molteplukking som stod i fokus. Mamma kjente området og fant fort frem til myrene med ”gullbær” hadde stått i fred fra andre turister. Jeg ble en kløpper til å finne bærene og er den dag i dag rå på å skille molter fra de oransjerøde bladene som fantes over alt på myrene og krabbe under fjellbjørk og selje for å få med alt! På den måten ble desserten til julaften reddet og vi følte oss velsignet som sammen med julestemningen kunne se tilbake på gode august dager i fjellheimen.

 

FOTO: Ingleson

Disse dagene, en kort uke i august, fikk meg til å elske Hardangervidda, molter og ekte seterrømme. Den dag i dag blir jeg lykkelig når jeg får tak i denne rømmen fra lokale setre! Enkelte år går sommerturen over Valdresflya og her selges det fortsatt sammen med andre lokale matvarer fra omkringliggende gårder. Jeg er nemlig av de som heier på, kortreist og lokal tradisjonsmat!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

En kostholdsreise; nr 5

FOTO: Ingleson

I dag vil jeg først og fremst si noe om dette med kroppspress! Å være tykk blir ofte assosiert med å være lat, svak med mangle viljestyrke. Idealkroppen, eller den kroppen vi mer og mer sammenligner oss med, er ofte et resultat av store justeringer i form av innsnøringer, foto shop og plastisk kirurgi. Bilder vi ser i media og på sosiale plattformer bli utgangspunkt for den kroppen alle trakter etter altså en “beskrivelse” av en samfunnsskapt norm for hvordan alle bør se ut.   

Plastisk kirurgi blir mer og mer normalt, og flere innen skjønnhetsindustrien går foran. På denne måten bidrar skjønnhetsindustrien til en kultur som forteller unge mennesker at de ikke er bra nok slik de er. I tillegg blir det å ha en kropp som ser ut som det skjønnhetsidealet vi blir presentert for assosiert med en del karaktertrekk som er ønskelig, f.eks. suksessfull, hardtarbeidende, populær, vakker, sterk eller disiplinert.  

Det er imidlertid svært få som har en slik kropp, den er ikke normal! Over tid kan det at vi identifiserer oss med denne smalen måten å oppfatte kropp på bidra til at vi selv blir vår verste fiende og indre kritiker.   

FOTO: Canva

 

Studier viser at denne misnøyen er forbundet med alvorlig “uhelse” og øker risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon, lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer og andre psykologiske plager.  Det er en skremmende tankevekker! Vi kan imidlertid ikke stoppe sosiale medier eller de markedskreftene som tjener på at vi er misfornøyde med oss selv. Det er imidlertid håp for det finnes krefter som prøver å kjempe imot dette på ulike plattformer.   

I Melk & Honning, et nettsted for mote- og bransjenyheter, kan vi blant annet lese et intervju av Lizzo. Hun er debattant, foredragsholder i tillegg til å være sanger, rapper, låtskriver og fløytist. Hun brenner for og tar til orde for kroppspositivisme og “Big is Beatiful” .

Hun påpeker at tykke mennesker blir diskriminert på bakgrunn av størrelse innenfor mote, helse og i personlige forhold. Tynne mennesker diskrimineres ikke derimot på samme måten i det offentlige rom. Det betyr IKKE at alle tynne har et positivt og avslappet forhold til egen kropp!

FOTO: Canva

Jeg er imidlertid opptatt at det ikke skal være  enten eller.  Jeg ønsker å ha fokus på det som i den senere tid er blitt omtalt som “Kroppsnøytralitet”.  Kroppsnøytralitet handler om nøytralitet, aksept og respekt. En behøver ikke nødvendigvis å elske kroppen sin, det essensielle er å aksepter den som den er! En god start er å forsøk å leve godt i den kroppen du har og fokuser på hva den får til fremfor hvordan den ser ut.  Hovedfokus er altså å så slutt fred med kroppen.  

Jeg har selv funne frem til et nettsted som for meg virker interessant.  Det er: Spis, Tren, Tenk.

De har fokus på nettopp dette med kroppsnøytralitet og tilbyr livsstilskurs med fokus på kosthold, trening og psykologi De påpeker at de brenner for god folkehelse. 

For meg har det på denne kostholdsreisen vært svært viktig å presisere at den handler om helsesituasjon og ikke kroppsfokus. Jeg har, som jeg skrev allerede i mitt første innlegg, alltid vært overvektig og det har jeg levd godt med det. Det er først nå, når helseproblemene melder seg, at jeg har tatt tak i dette med kosthold på alvor. Min verdi måles nemlig ikke i kilo! 

Follow my blog with Bloglovin

 

FOTO: Ingleson

Jeg har rett og slett “kommet ut” av syskrinet!

 

FOTO: Ingleson

Jeg har i flere år kost meg med strikking, egen blogg og instagram konto.  Dette har jeg imidlertid tatt en lang pause fra fordi jeg rett  og slett var plaget med ganske aggressiv eksem på fingrene. Det kom spesielt ved bruk av ullgarn og mohair. Jeg tok en lengre pause for å få bukt med eksemen og prøvde meg på superwash garn, men eksemen våknet til liv gang på gang så jeg la det hele litt på hylla.  Heldigvis har jeg tidvis sydd “strikkebager”, så jeg har begynt å utvikle søm ferdighetene mine.  Til egen forbauselse er jeg nå i full gang med å sy og storkoser meg med det!

Det har vært et ganske spennende prosjekt. Redselen for å klippe i stoff har til tider vært ekstrem., men jeg har kastet meg inn i det. Jeg har holdt meg til mønsterdelene en etter en og dulgt oppskriften. Litt utfordrende har det vært for de har vært på engelsk, men det har faktisk funka. Nå er det selvfølgelig et langt stykke frem i forhold til sømkvaliteten, jeg er ikke klar for å delta i Symesterskapet! Noen ganger tar nemlig symaskinen over kontrollen og skaper uorden i det som skulle vært rette sømmer, men jeg lærer. Eller for å være ærlig: Til tider har jeg mest lyst til å skrike høyt, men når resultatet faktisk blir plagg man kan gå med øker motivasjonen og pågangsmotet.

FOTO: Ingleson

Jeg har, sånn i skjul, sydd litt de siste månedene og klart å levere fire kjoler, tre dressjakker og en vinterjakke i ull. Det er på “bestilling av min kjære datter som faktisk bruker plaggene og føler seg vel i dem. Det har jeg virkelig sett på som et godkjentstempel! Foret i den vinterjakken var imidlertid totalt uregjerlig. Never again …. på en god stund iallfall……!Det er imidlertid en ting som virkelig fascinerer meg med det å sy. Det at flate stoffbiter kan settes sammen og bli til et “tredimensjonalt” plagg er for meg en stor gåte. Hvis jeg har forstått det rett kalles  det for “Modellering”.  Modellering gir forståelse for volum, proporsjoner, balanse og passform og det er totalt gresk for meg så langt. Derfor er jeg enormt glad for at bugner av ferdige mønster med detaljerte fremgangsmåter så jeg  steg for steg kan jobbe meg fremover. Det gir meg nemlig en sjanse til å skape et plagg og kanskje lære noe på sikt!

FOTO: Ingleson

Akkurat nå er jeg i gang med å sy en regnjakke. Det er selvfølgelig til den “yngre” og ønskene er tydelig. Den skal syes etter samme mønster som vinterjakken men med et helt annet og ganske kult for. Jeg er nå godt i gang og har overvunnet redselen for å sy i “gummistoff” eller Skinnlook regntøy som det visstnok heter. Foret er deilig bomullssateng, et stoff jeg allerede har lagt min elsk på! Så her sitter jeg en fredags kveld og syr og jeg elsker det og det beste med det  er at jeg ikke får eksem . Strikkingen får nok ligge litt på hylla før jeg prøver meg på superwash garn igjen! Det å sy kommer til å bli en mere “offentlig” del av hverdagsaktivitetene mine. Jeg har rett og slett kommet ut av syskrinet!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

Endelig ble det vellykket Bacalo!

Jeg er egentlig på en kostholdsreise der jeg forsøker å knekke koden på å spise normal sunn mat etter å ha forsøkt utallige ulike dietter og kostholdsråd. På denne reisen er ett av målene å få mere fisk inn i kostholdet. Jeg lager all mat selv, men er ikke så veldig glad i fisk så det faller lett ut av menyen. Noe fisk er jeg imidlertid glad i og det er litt sære hverdagsretter.

Boknafisk, lettsaltet torsk og bacalao er nok noen av mine favoritter. Lettsaltet torsk går inn i hverdagsmiddagene, men boknafisk og bacalao har liksom ikke vært innenfor det jeg har tenkt går an for meg å lage. Men skal man spise fisk er det viktig å spise noe en faktisk liker. Da våkner kanskje smaken på fisk generelt og repertoaret kan utvides sakte men sikkert!

FOTO: Canva

Jeg tok mot til meg for et par uker siden og skulle lære meg å lage bacalao. Meny hadde klippfisk på tilbud så jeg fant en oppskrift og gikk til innkjøp av ingredienser. Alt var i hus og jeg startet med godt mot. For å gjøre den historien relativt kort, resultatet ble ikke direkte imponerende. Spiselig ja, smakfullt, nei! Men jeg gir meg ikke så lett! Jeg ville prøve på nytt, men denne gangen har jeg funnet en annen oppskrift. Vet egentlig ikke om akkurat det gjør noe forskjell, men det er lov å håpe! Klippfisken ble iallfall lagt i vann etter instruksjonen på pakken!

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg fulgte videre oppskriften Klassisk bacalao fra Aperitif til punkt og prikke!

Poteter, løk og paprika ble skåret opp og chili ble finhakket. Jeg har imidlertid en lei tendens til å klø meg i øynene og med løk og chili på hendene blir det ofte en tårevåt fornøyelse! Etter noen meter med tørkepapir og litt snufsing ble alt lagt lagvis i kasserollen dekket med vann og tomatpure. Gryten var så klar til å kokes opp på middels varme og småkoke på svak varme en drøy time. Jeg valgte ut fra egne husmoderlige vurderinger og koke den i to timer og det ga et ypperlig resultat! Jeg tror jammen jeg kan legge til en ny rett på repertoaret! Bacalao fra Portugal med norsk klippfisk laget helt fra bunnen!

 

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson