FOTO. Statens vegvesen webkamera

 

Dagene går fort og vi er allerede kommet til 17. januar. I løpet av de 11 siste årene har det blitt mange turer over fjellet og værforholdene har vært svært varierende. Vi har hatt alt fra de vakreste turene en kan drømme om vår, sommer og høst til snøkaos og kolonnekjøring om vinteren. Det er heldigvis ikke ofte vi har måttet ty til Filefjell, men det har skjedd to ganger. Filefjell svikter ikke når de fleste fjellovergang må gi tapt!

FOTO: Ingleson

 

Det siste døgnet har det vært realt “ruskevær” i vest og en skal være godt skodd for å legge over fjellet i slikt vær. Heldigvis har vi en stødig bil med gode piggdekk, så under slike forhold er det kun sjåføren det står på. Jan Erik er imidlertid en habil sjåfør såvel på sommer. som på vinterføre! Han har mang en gang bragt oss trygt over fjellet.

FOTO: Ingleson

 

Statens vegvesen gjør også en fantastisk jobb. På riksveinettet i Norge er det 23 fjelloverganger og de gjør alt de kan for å holde overgangene åpne for fri ferdsel året rundet. Vi sjekker alltid vær- og føreforholdene før vi skal kjøre over fjellet og følger rådene som gies.

  1. Husk varmt tøy, mat og drikke.
  2. Sørg for å ha nok strøm eller drivstoff på bilen.

 

 

Når sant skal sies er det etterhvert blitt litt mer krevende å reise over på vinterføre. Turene er lange nok i seg selv om ikke en skal ha dårlig vær underveis. Personlig liker jeg derfor når fjellovergangene begynner og snøen smelter. Tiden fra april til september er best og jeg elsker Hardangervidda når en trenger en ren transportetappe!

FOTO: Ingleson

 

…. men nå er det vinter med realt vintervær. Kveldsmørket har senket seg og jeg stunder hjem til go´stolen, ullteppet og en deilig kopp med kaffe!

FOTO: Canva

 

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

 

 

Jeg er av de som tidvis er glad i å ta naturbilder eller bilder av helt hverdagslige ting. Derfor har jeg plukket ut ett blinkskudd fra hver måned i 2021 for å se året fra et billedlig perspektiv. Mange fine stunder og gode opplevelser!

FOTO: Ingleson

JANUAR: Ferdig strikket “Temperaturteppe” fra 2020 der temperaturer mellom – 15 og 28 grader bestemmes ved årets begynnelse og dagens temperatur strikkes i form av en rille hver dag i 365 dager.

 

FOTO: Gudmundsen

FEBRUAR: Frost på Søndre Nesbukta – Larkollen. Fascinerende isskulpturer.

 

FOTO: Ingleson

MARS: Utsikt mot havet i fantstisk lys på tur med min spesialtilpassede sykkel!

 

FOTO: Ingleson

APRIL: Påske i heimen.

 

FOTO: Ingleson

MAI: Bergen “kledd” i blomsterskrud i mai!

 

FOTO: Ingleson

JUNI: Første innhøsting av Rabarbra og syltetøykoking – smaker godt!

 

FOTO: Ingleson

JULI: Vakre Vågå på vei fra vest til øst – Sygard Storrvik

 

FOTO: Ingleson

AUGUST: Vakre Vøringsfossen i all sin prakt!

 

FOTO: Ingleson

SEPTEMBER: Rognebær i fantastiske farger i Eidfjord

 

FOTO: Ingleson

OKTOBER: Høstfarger på Christinegård i Bergen.

 

NOVEMBER: Høydepunkt fra strandliv i Spania.

 

FOTO: Gudmundsen

DESEMBER: Søndre Nesbukta – Larkollen nok en gang i vinterskrud!

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

Jeg er et utpreget B-menneske og har vært det hele mitt liv. Jeg har hatt ulike jobber med arbeidstid som har startet alt fra 07.15 til 09.00 så det å komme seg opp om morgenen har vært nødvendig for meg som for alle andre. Jeg har aldri falt helt til ro med disse morgenstundene på tross av at min tante en gang i tiden sa at man vennet seg til det. Det kan jeg nå i en alder av 55 år fortelle at man ikke gjør!

FOTO: Canva

Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke står opp. Men som ufør kan en ligge litt lenger og våkne opp i et “høvelig” tempo. Rutiner er viktig og døgnrytme har definitivt noe for seg. I min verden betyr det å komme seg ut av sengen rundt kl. 10. Det er definitivt mere i tråd med min “naturlige livsrytme”. Da våkner jeg gradvis av meg selv, kjenner hvordan tilstanden er i kroppen og kan spise frokosten i fred og ro. Så sakte men sikkert er jeg klar til å ta innover meg den nye dagen.

FOTO: Canva

 

Så er det hvorvidt en er mest effektiv på morgenen eller kveldene. Jeg tror også dette følger vår “naturlige livsrytme”. Spør du meg å vaske huset klokka åtte om morgenen blir det en kamp for meg, tar unødig lang tid og resultatet blir svært dårlig. Spør du imidlertid om det samme klokka åtte på ettermiddagen bretter jeg opp ermene, jobber på og leverer et utmerket arbeid.  I tillegg er det rett og slitt hyggelig å holde på. Allikevel føler jeg meg lat og “uorganisert” og det synes jeg jo ikke at jeg er. Jeg gjør jo ikke mindre enn A-mennesker, jeg gjør det bare på en litt annen tid av døgnet – tror jeg!

FOTO: Pixabay lisensfri

 

Før ble det kanskje bare avfeid som latskap, men i arbeidet med å kartlegge genene våre, har det kommet fram flere forskjellige gengrupper som er med på å styre vår indre klokke. Uttrykket av disse genene kan variere stort mellom mennesker, og oppdagelsen av mekanismene som styrer døgnrytmen ble belønnet med en Nobelpris i 2017. Genene kan bestemme om du er et A- eller B-menneske!

FOTO: Ingleson

 

Om du anser deg selv som B-menneske, og dermed har en forsinket døgnrytme, vil du rent biologisk ikke være innstilt på å sovne før ganske sent. Altså er min døgnrytme ingen ting å skamme seg over. Det viktigste for meg (som for alle andre) er å komme i seng på et tidspunkt som gir et rimelig antall timer med søvn. Jeg trenger opp mot 8 timers søvn og bør derfor være i seng senest kl 00.30 for å få roet ned og god tid til å sovne.

FOTO: Canva

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

November og januar er liksom ikke helt mine måneder. De er litt kalde og grå og veldig mørke. Ikke slik at de er mørke i sjelen altså. Det er bare det at kroppen har nok med sitt. Leddgikt og Vestibularisschwannom – svulst på balansenerven, gir  utfordringer i en kald og litt mørk tid. Da er det deilig kose seg med noe ekstra godt og krabbe under varmeteppet.

FOTO: Ingleson

 

Her i Bergen er det heldigvis blå himmel i dag. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg har tenkt meg ut, men det gjør dagen lysere og veldig mye koseligere! Her pusles det nemlig med prosjekter som alltid tar litt mere tid enn man tror. Gubben legger lister og jeg sitter altså her å skriver.

FOTO: Ingleson

 

Vi er begge uføre men bidrar med det vi kan. Det å ha dårlig helse påvirker ikke bare muligheten for å stå i jobb, man må finne sin egen rytme og det tar tid. Det tar faktisk litt tid å forsone seg med at man ikke lenger kan stå i jobb. Det tar tid å bearbeide “skammen” over å være trygdemottaker, det tar tid å tilpasse eget funksjonsnivå og det tar tid å skape en ny hverdag med meningsfulle aktiviteter.

FOTO: Ingleson

 

Vi har mange år foran oss, så det å skape gode hverdager blir et viktig fokus. For oss handler det om å finne den rette balanse mellom det å være sosial og det å ta hensyn til egen helse og det handler om å ha noen aktiviteter hver dag selv om de må tilpasses dagsformen. Heldigvis har vi hverandre og trives i hverandres selskap. Det er virkelig et privilegium! Til alle der ute i januardagen ønskes en riktig god dag. Ta vare på venner å familie. De er verdifulle både i gode og mere krevende dager.

FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
Opphaver: Science Photo Library
Rettighetshaver: Leverandør NTB

 

Vi har i 1 år og 10 måneder levd med overskrifter om Covid-19 – smittetall og mutasjoner. Lite ante vel jeg at det skulle prege hverdagen vår så lenge, og godt er de. Jeg opplever nemlig en form for “koronatretthet”. Å jeg mener på ingen måte å bagatellisere! Selv er jeg i risikogruppen og har vært svært lite sosial de to siste årene. Jeg er riktignok prioritert i vaksinasjonsprogrammet, men jeg har lite lyst til å bli smittet. Jeg unner ingen den risikoen det er å bli utsatt for smitte og ikke vite om det vil ramme overraskende hardt eller gli forbi som en “vanlig influensa”. Det er faktisk slik at mange mennesker sliter med alvorlige og langvarige senskader.

FOTO: Canva

 

Det som tildels frustrer meg er dette at det stadig kommer nye varianter av viruset. Blant biologer og medisinere er det ingen som er overrasket over at koronaviruset muterer. Mutasjoner skjer hele tiden – i alle slags organismer – og mutasjonene gjør det mulig for organismene å tilpasse seg miljøet. Deres budskap er at dette egentlig bare er evolusjon i praksis. Det er definitivt ikke betryggende ifht tidsaspekt og varigheten av denne epidemien.

FOTO: Canva

 

Når det stadig kommer meldinger om nye mutasjoner, mer eller mindre smittsomme, er altså dette normalen. Så leser vi klart å tydelig at mutasjoner oppstår i de deler av varden der vaksinasjonsprosenten er lavest. En oversikt over hvordan det ligger går med vaksineringen rundt om i verden, er nedslående lesing. Ikke uventet har de rike land høy vaksinasjonsgrad. Vi ser imidlertid tydelig at det er de rike landene som har “sikret seg” vaksiner. Det er uetisk og svært uheldig i forhold til den totale bekjempelsen av epedimien. Det er grunn til å minne om hva som er blitt sagt tidligere under pandemien. Vi er ikke trygge før alle i verden er vaksinert! Den 4. januar kunne vi lese følgende om en ny variant funnet i Frankrike.

I en preliminær forskningsrapport bekrefter instituttet IHU Méditerranée Infection i Marseille at en ny variant av coronaviruset, B.1.640.2, er avdekket hos tolv personer.

Den nye varianten skal ha 46 mutasjoner, noen av dem ser vi også i omikron, ifølge FHI. Flere av mutasjonene skal gjøre viruset mer smittsomt og gjør det enklere for at den kan unngå menneskets immunsystem. Forskere har døpt varianten for IHU, oppkalt etter instituttet, og er ennå ikke påvist i noen andre land enn Frankrike.

Det var reisende fra Kamerun som først fikk registrert smitten i midten av november, ifølge franske medier.

Dette er en variant som er påvist i et mindre klynge i Frankrike, med link til Kamerun. Varianten har et betydelig antall mutasjoner, som potensielt kan ha betydning for smittsomhet og hvordan vaksinen treffer, sier Line Vold, avdelingsleder i FHI, til Dagbladet. (Kilde: ABC Nyheter)

FOTO: Canva

Da covid-19-vaksinene kom på markedet, sikret rike land seg store mengder til egen befolkning. Mange land skaffet seg tre ganger flere doser enn de trengte. På sidelinja stod verdens fattigste land, med bare 20% av verdens vaksiner. Nye mutasjoner er en direkte konsekvens av skjevfordelingen. Jo raskere vi kan vaksinere, jo mindre sjanse er det for nye varianter.

Nå må alle verdens ledere og land ta inn over seg at en rettferdig vaksinefordeling er en politisk, moralsk og økonomisk prioritet, og det eneste riktige å gjøre nå, sier da Silva. (Kilde; FN Sambandet/nyheter)

FN har lenge påpekt nødvendigheten av en rettferdig fordeling av vaksiner. Dette er nemlig det som ska til for å redusere risikoen for nye bølger av pandemien så vel som for fremveksten av nye varianter. Dette burde da virkelig ikke være så vanskelig å forstå! Vil man unngå nye mutasjoner og utallige runder med høye smittetall så send vaksinedoser til de som trenger det. Mobiliteten i samfunnet er så stor at de fleste burde skjønne at dette er et globalt problem.

FOTO: VG sin offisielle statistikk 7/1-22

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson

FOTO: Canva

 

Det er noen dager all energi og pågangsmot liksom har “forsvunnet ned i et sluk” og blitt helt borte. Litt som når en drar ut proppen av badekaret og ser vannet suges ut. Sånne dager kan være til frustrasjon eller man kan rett og slett gjøre dem til “kosedager”. Koke deilig kaffe, tenne stearinlys og sette på musikk.

FOTO: Canva

 

En sånn dag er det idag. En helt vanlig lørdag i januar med skumringslys hele dagen fordi det er overskyet og litt nedbør i luften. Periodevis kommer lysten til å krype under dyna og stenge verden helt ute, men det blir liksom litt for dystert. Så her sitter jeg med kaffekoppen min. Jeg har lest dagens aviser og de sosiale mediene jeg pleier å følge med på.

FOTO: Canva

 

Så skal det sies at dagen er litt sånn ekstra spesielt i forhold til å ha det komfortabelt. Jeg sitter i en leilighet uten sofa fordi den er flere uker forsinket og jeg har tresmak i ……..! Når det å legge seg ned på gulvet eller på den harde benken er en sann velsignelse har man virkelig sittet lenge nok. Jeg er som noen kanskje vet i leiligheten til ” den yngre” her i Bergen sentrum.

FOTO: Ingolf from Berlin , Deutschland, CC BY-SA 2.0

 

Her sitter jeg og skriver mens jeg ser “Bybanen” gli sakte forbi. I bakgrunnen ser jeg inn på de får journalistene som holder det “Pressen” gående i Medie City Bergen. Det er overraskende hvor lite “bråk” det er utenfra. Ikke engang sirenene på sykebilen når inn her jeg sitter selv om blålysene blinker inn gjennom vinduene. Klokka tikker mot Lørdagsrevyen og TV kveld. I morgen kommer “gubben” over fjellet. Det er alltid godt. Jeg er nemlig av de som liker best å være der min hjertens kjær er!

FOTO: Ingleson

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Omgivelsene påvirker oss. Derfor er det utrolig viktig å omgi seg med mennesker som vil  oss vel. Vi mennesker trenger både familie og venner, men vi er også en del av en sosial gruppe der vi bor enten det er i en storby eller på landet. Enkelte miljøer er mere gjennomsiktige enn andre, og de fleste av oss opplever perioder i livet å utsettes for stor grad av «uformell sosial kontroll”  enten det er på jobb, i venneflokken, nabolaget eller nærmiljøet der vi bor.

Sosiale kontroll beskrives ofte som et sett med regler og uskrevne norme som danner grunnlag for hva som er godtatt og hva som ikke er godtatt. Sosial kontroll kan være av positiv art, men det kan også være svært negativt og destruktivt. Negativ sosial kontroll er ofte i form av mobbing, press, trusler eller tvang og det utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med nærmiljøets / gruppens normer. Enkelte ganger kan det også være et middel for å oppnå høyere status og mere makt i gruppen.

Forfatteren Tor Jonsson skapte i sin tid begrepet “Bygdedyret”. Han var oppvokst i Gudbrandsdalen og beskrev den trangsynte mentaliteten som regjerte på mindre steder der. Beskrivelsen omfavnet i stor grad negative sider av livet på den norske landsbygden. På bygda var det i gamle dager som oftest presten, læreren og lensmannen som stod for den formelle sosiale kontrollen mens de såkalte “Sladrekjerringene” tok seg av den uformelle sosiale kontrollen.

Det er lett å tro at samfunnet har utviklet seg betraktelig de siste tiårene når det gjelder dette med sosial kontroll, men forskning viser at sladder og bakvaskelse fortsatt påvirker oss sterkere enn nøktern og nøytrale informasjon. Det kan altså se ut som både «Bygdedyret» og “Sladrekjerringene” lever i beste velgende også i våre dager.

FOTO: Canva

 

Min påstand er at vi rett som det er støter på disse skapningene og de fortsatt er istand til å gjøre ubotelig skade. Det er nemlig ikke slik at de bare finnes på landet eller i små miljøer. Mobiliteten i samfunnet bidrar til at vi flytter mere på oss, så plutselig “popper” de opp på plasser en ikke ante de kunne slå rot.

Utfordringen er at både “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa” ofte dukker opp i forkledning. Først sjarmerer de oss med fortryllelse, vennlighet og hjertevarm oppmerksomhet. De fleste av oss overveldes og aner fred og ingen fare. Så, litt etter litt, dukker det opp en annen side. En siden der egoisme og løgnaktighet går hånd i hånd med falskhet og bedrag. Med sitt “Janusansikt” viser “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa” seg fra to forskjellige sider. En til glede og oppmuntring for noen, en annen til fortapelse og sosial katastrofe for andre.

FOTO: Johnson Cameraface

 

Sladder, rykter og beskyldninger er næringsrik kost for “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa”. Det er faktisk en forutsetning for deres eksistens! Å snakke usant og sladre ondskapsfullt om noen bidrar nemlig til å opprettholde egen posisjon eller øke status på bekostning av andre.

Vel så viktig er det at noen lytter og bringer budskapet videre helt uavhengig av om de tror på det eller ikke. Både “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa”  er avhengig av en form for “menighet” eller et “publikum” som i “beste mening” nikker samtykkende og sprer “budskapet” videre. Det er nemlig nødvendig for å ivareta egen sosial status i gruppen. Det er disse jeg våger å kalle for “Trollpakk”. De som sørger for at sladderen, ryktene og beskyldningene får bein å gå på!

Alene og nokså skadeskutt sitter enkeltmennesker eller hele familier igjen helt til de kanskje velger å pakker snippesken, flytte for å  redde stumpene av det som en gang var et godt liv.

FOTO: Canva

 

 

 

 

 

FOTO: Canva

 

Jeg leser torsdag 6. januar i kalenderen og vi er godt og vel inne i ett nytt år. Dagene har løpt litt fra meg og skrivingen her på bloggen har blitt sporadisk. Sånn må det selvfølgelig bli i ny og ne, men jeg savner det å blogge så jeg er nok blitt en av mange som deler tanker og ideer på nettet.

FOTO: Ingleson

 

Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet hos “den yngre” her i Bergen og gleder meg over at livet hennes faller inn i gode rammer med eget hjem, jobb og et trygt nettverk. Det er liksom litt sånn at når ens nærmeste har det bra er det lettere å senke skuldrene og ha fokus på egne prosjekter.

FOTO: Ingleson

 

Livet er en spennende reise som byr på både gleder og utfordringer. Vi trenger derfor gode medvandrere som kan gå sammen med oss i livet. Heldigvis har jeg et lite knippe i mitt liv. Det min lille familie, mine søsken og et lite knippe nære venner. Hva morgendagen bringer vet ingen. Det å ha med seg trygge medvandrere som aldri svikter er en nødvendighet og et enormt privilegium!

«Ta vare på flokken din!» sa professor i sosialmedisin Per Fugelli. Jeg tror det er viktigere enn noe annet for det bærer gjennom et helt liv.

FOTO: Ukjent

 

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson

 

 

INNIMELLOM SVIRRER TANKENE MINE INNOM DET LIV JEG LEVER, OG OM JEG VIRKELIG LEVER DET LIVET JEG EGENTLIG DRØMMER OM?

I vår tid blir vi alle stilt til ansvar for egen lykke og om vi lykkes med det vi gjør. Jeg tror dette kan være et tveegget sverd. Vi lever i en kultur som lærer oss opp til uavhengighet. Vi klarer oss selv!

Selvstendighet er vel og bra det, men faren for at vi blir selvopptatte og egoistiske er stor. Ulike krefter og interesser sloss om vår oppmerksomhet, vår tid og våre penger hver eneste dag. Det er lett å spore av fra det som er våre innerste drømmer, ønsker og verdier.

FOTO: Canva

 

Morgendagen er ukjent. Vi kan ikke vite hva som kommer, for vi har ikke sett den og vi har ikke opplevd den. Vi har allikevel et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn.

FOTO: Gudmundsen

 

Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Etter alt for mange år i landets hovedstad har jeg funnet veien til Larkollen, et lite tettsted i nærheten av Moss helt ute i sjøkanten. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til enn så lenge!

FOTO: Gudmundsen

 

Drømmen er å la hverdagslivet blomstre i kreative prosjekter med fokus på at «selvlaget er vellaget!» Det er både gøy og bærekraftig! Samtidig kommer stunder der skrivelysten og en middelaldrende kvinnes underlige tanker finner veien til tastaturet. Da lar jeg hverdag være hverdag og tar en tur inn i sjelen for å speile det som mange kaller for et liv!

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Nå er det kaldt! Det er sjelden det er så kaldt her nede på “Costa del Larkollen”. De siste årene har det imidlertid vært en eller to kuldeperioder det har krøpet ned i -12 kuldegrader. Vi er velsignet med en deilig sommerstue som vi bruker store deler av året! Selv i desember pleier det å være mulig å bruke den med enke oppvarming fra en stråleovn. Det er ikke et alternativ i år!

FOTO: Canva

 

Strømprisene motivere i langt større grad til å slå av lyset og lukke dørene til de rommene vi ikke bruker. Derfor har sommerstuen blitt omgjort til et kombinert kjøle og fryseskap. Egentlig litt greit nå i juletiden når det har lett for å bli endel middagsrester og kaker som skal stå kaldt. Spisekroken blir altså ikke brukt i år! I år er det forsåvidt greit for vi har kun vært gubben og jeg sammen denne julefeiringen og vi har spiseplass på kjøkkenet! Selv en enkel duk og noen stearinlys gir stemning og høytid. Det står altså ikke på julestemningen!

FOTO: Ingleson

 

Problemet mitt er hvor jeg skal spise maten, men at det kaldt ute. Jeg blir litt sånn “klimaflykting” i egen lenestol! All som legger seg på kroppen av julas delikatesser blir i langt mindre grad “trimmet bort” når det er så kaldt. Å ja det finnes mye godt i ull. Jeg har et stort utvalg av ullundertøy, ullgensere, ullsokker, ullskjerf og ullue jeg kan pakke meg inn i, men jeg blir altså sittende her inne i varmen under et selvstrikket ullteppe!

FOTO: Gudmundsen

 

Så har jeg imidlertid en god venninne, Anne Hilde, som har beveget seg ut i kulden i dag og kommet hjem med vakre bilder av Larkollen i vinterdrakt. Litt sånn “gratispassasjer” å det være lov  være! Så mens rimfrosten omfavner naturen sitter jeg helt stille og venter på litt varmere vær. Er vi heldige er værvarselet riktig så vi kan gå inn i det nye året med varmegrader, høye champagneglass og raketter! I mellomtiden sitter jeg helt stille og nyter julefreden.

FOTO: Canva

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson