Skjermbilde

Den 17. juli tok jeg, litt skeptisk, opp det å blogge igjen. Helt siden 2016 har jeg delt tanker og daglige aktiviteter på ulike måter. Det heter at imidlertid at ”Rom ikke ble bygd på en dag”! Nå tror jeg at jeg har funnet formen på det å kombinere min skriveglede med ulike interesseområder og helt vanlige hverdagsaktiviteter.

Denne gangen har jeg lagt en del arbeid i det og har overraskende nok ”steget i gradene” i ”Bloggverden”. Fra å ha en egen plattform med ansvar for alt (det er ganske mye) begynte jeg å blogge på Miniblogg.no. Det er en rekrutteringsplattform til en av Norges største bloggportaler, Blogg.no. Ganske raskt kom jeg på topp av listene noe jeg undret meg litt over for jeg ser ikke på meg som den tradisjonelle blogger.

Det viser seg altså at det er plass til middelaldrende damer! Jeg er ingen ”Rosablogger”. I løpet av tre uker hadde jeg jobbet meg oppover og inn på bloggportalen Blogg.no. Tilbakemeldingen var:

”Vi har sett på bloggen din, og den har virkelig potensiale for å gjøre det bra på blogg.no! Du skriver godt og interessant.”

Det var med stor glede jeg skiftet plattform for 10 dager siden. Freidig som jeg er, vil jeg derfor be nære og kjær og alle andre som vil å følge bloggen min om å følge med på min nye plattform https://ninaelizabeth.blogg.no.

FOTO: Ingleson

Jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til! akkurat nå!

Drømmen er å la hverdagslivet blomstre i kreative prosjekter med fokus på at «selvlaget er vellaget!» Det er både gøy og bærekraftig! Samtidig kommer stunder der skrivelysten og en middelaldrende kvinnes underlige tanker finner veien til tastaturet. Da lar jeg hverdag være hverdag og tar en tur inn i sjelen for å speile det som mange kaller for et liv! Dette er min blogg der jeg i ledige stunder deler mine tanker om livet, døden og kjærligheten!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

I dag er jeg utrolig optimistisk. Jeg føler jeg virkelig jeg kan si ja til tradisjonell norsk mat lagd fra grunnen av! Det handler ikke om hvilke retter du lager, men hvordan du bruker og kombinerer sunne ingredienser! Å ja, jeg lærer stadig nye selvfølgeligheter jeg nok har overhørt i årevis.

Som jeg antydet da jeg startet denne kostholdsreisen er jeg nok langt over middels glad i fete meieriprodukter. Jeg har videre ment at lettprodukter er noe tull og sannsynligvis usunt. Det er utrolig hvordan en kan leve med sine egne små livsløgner for å oppnå goder! Jeg ser imidlertid at disse livsløgnene ikke har bidratt til en sunn helse når kolesterolverdiene går i taket og leveren sier fra et her er det for mye fett å “deale med.”

FOTO: Canva

Å ja vi må snakke litt om helse! Jeg er tilnærmet avholdskvinne og ble derfor veldig overrasket da legen begynte å bemerke at leververdiene økte sakte men sikkert. Etter  en utredning ble det konkludert med at det skyltes “Ikke-alkoholisk fettleversykdom”. En tilstand som “underlig nok” øker sterkt ved overvekt eller fedme.

Som jeg skrev i første innlegg;

Overvektig har jeg vært i mange år uten at det har plaget meg noe spesielt. Det har imidlertid, de siste årene, blitt så ille at det i praksis er relativt “tungt” å leve med. Det plager meg i forhold til fysisk mobilitet og helsesituasjon. Jeg er ikke av de som er påfallende opptatt av utseende utover det å kunne kle meg i tøy som sitter pent og som jeg føler meg vel.

EN KOSTHOLDSREISE; NR 1

Så var det disse meieriproduktene da. Jeg har altså innsett at jeg nok må ta tak i det. Det er nemlig slik at antal gram fett pr. 100 gram er like viktig som antall kcal. Jeg har liksom bare fokusert på dette med kcal å det er ikke nok, så nå har jeg bestemt meg for å ta tak i  det faktiske problemet. Jeg må faktisk redusere fettinntaket.  Jeg har bestemt meg for hva som er viktig for meg å beholde av fete meieriprodukter og hvordan redusere det på andre punkt:

  1. Jeg skal unne meg Bremyk på brødskivene, men ha magert pålegg.
  2. Jeg skal unne meg Kaffefløte i de to kaffekoppen jeg drikker.

I matlagingen derimot er det på tide å skjære ned på fettmengden, og jeg har tenkt til å følge rådene Helsedirektoratet gir. Det har jeg nemlig aldri gjort før! Jeg har fulgt mange andre veier men ikke denne.

FOTO: Canva

  7 tips til hvordan du kan redusere inntaket av mettet fett og hvilke matvarer du kan bytte mot:

  • Rikelig med grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Ved å gi grovt og grønt mer plass på tallerkenen er det mindre plass til andre matvarer som bidrar med mye mettet fett.  Havregryn, avokado, nøtter og frø er eksempler på matvarer som kan bidra med umettet fett.
  • Bruk planteoljer av raps, solsikke, mais, soya eller oliven og myk margarin fremfor smør, hard margarin, kokosfett og -olje. Fordi planteoljer er rike på umettet fett, og myk margarin inneholder mindre mettet fett og mer umettet fett enn smør.
  • Til hverdags, gå for lettalternativene når det gjelder melkeprodukter. De inneholder mindre mettet fett. enn helmelk, helfete oster, fløte og rømme/crême fräiche.
  • Velg mer magert og rent kjøtt til hverdags. Stykningsdelene indre- og ytrefilet, mørbrad, flatbiff, filet er magre alternativer. Bearbeidete kjøttprodukter som kjøttdeig og pølser kan inneholde en del mettet fett.
FOTO: Canva

   

  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Ved å la fisk ta hovedplassen på middagstallerkenen regelmessig blir det mindre plass til andre matvarer som bidrar med mye mettet fett. Fet fisk som laks, ørret og makrell inneholder lite mettet fett og mye umettet fett.
  • Begrens lørdagskosen til lørdagen! Fast food, kjeks, kaker, chips, sjokolade og iskrem er rik på mettet fett.
  • Produkter med “Nøkkelhullet” inneholder mindre fett, salt og sukker, og kan derfor være et nyttig verktøy når du handler inn mat. (KILDE: Matprat)

Jeg er overbevist at det er fult mulig å gjennomføre og likevel lage tradisjonell norsk mat. Jeg har genuin tro på at maten smaker godt med lettprodukter og mindre fett!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

Norge er et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, hvor folket velger sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer i valg hvert fjerde år. Folkets representanter er organisert i ulike politiske partier.

Norge fikk sin grunnlov i 1814 og ble selvstendige i 1905. Vi er altså et relativt et ungt demokrati. Det er lett å glemme! I begynnelsen var det kun menn over 25 år med embetsstillinger og egne eiendommer med skattbar inntekt som hadde stemmerett. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett men først i 1913 fikk kvinner lov til  å stemme. Det vil si at alle har hatt reell stemmerett i 108 år. Det er ikke lenge!

Lisens: Fri

Av 167 land i verden er det  kun 26 (15,6 prosent ) land som har fungerende demokrati. Det er ikke mange land! I motsatt ende er det hele 55 ( 32,9 prosent ) autoritære regimer, altså de vi omtaler som diktaturer. I mellom finner vi ufullstendige demokrati der det er svært ulikt hvordan landenes styres og hvor stor påvirkning innbyggerne faktisk har.

Det betyr at vi i Norge er ett av 26 land i verden der vi som borgere kan delta i den demokratiske prosessen det er å stemme ved valg.

Økt politikerforakt er et alvorlig tegn på politisk maktesløshet. Generell fremmedgjøring fra politikk og liten tro på reell påvirkningsmulighet gir utslag i manglende deltakelse i våre grunnleggende demokratisk prosesser. Eller for å si det mere folkelig. Det fører til lav valgdeltakelse.

Så spør sikkert mange seg om hvorfor det er et problem.

Hvorfor skal jeg stemme på politikere som er mer opptatt av taletid og medieoppslag enn min hverdagen?

FOTO:Canva

Dette er et spørsmål mange stiller seg hver gang det er valgår. Mange mener den politiske debatten limer og mer på likner på et sirkus og ser kanskje ikke at deres stemme gjør noe forskjell på hvordan hverdagen faktisk blir. Mange opplever at forskjellene i Norge øker helt uavhengig av hvem som styrer landet. Det snakkes om politikerforakt.

Frank Aarebrot uttalte i sin tid ” Disse antidemokratene er den mest problematiske gruppen. De er deltakere i demokratiet, men vil ikke gjøre noe med det selv”. Det kan for mange oppleves som et provoserende utsagn, men er det egentlig det? Min påstand er nei!

FOTO:”TBR_2197″ by Nordiske Mediedager is licensed under CC BY-SA 2.0

Vi er ett av svært få land som er privilegert med en demokratisk styreform. Det har vi hatt i de 108 årene alle har hatt stemmerett. Skylder vi ikke da oss selv, og alle de andre i verden som ikke har samme mulighet, å bruke den retten? Er vi virkelig blitt så blasert i denne rike kroken av verden at medbestemmelse ikke er viktig lenger? Jeg håper ikke det og jeg synes det er lys i tunellen.

Vi ser at flere å flere yngre engasjerer seg i politiske spørsmål som for eksempel klimadebatten. Unge mennesker som er redd for fremtiden sin. En studie av «Samfunnsengasjert ungdom» gjennomført av GURO Ødegård og Audun Fladmoe gjennomført i 2017 peker økt engasjement bant unge. Valgdeltakelsen blant unge har økt fra 2011-valget og i valgene framover. Ungdomspartiene har fått flere medlemmer, og tilknytning til frivillige organisasjoner har holdt seg stabilt. Dette er en utvikling som virkelig gir håp! Så kanskje vi skal lytte mer på de unge, de som ønsker å bruke sin kunnskap og sin påvirkningsmulighet.

  1. Ta del i demokratiet ved å stemme. Det er nemlig en grunnleggende menneskerett.
  2. Ved å la være å stemme gir du faktisk makt til andre, som kanskje stemmer på de du er uenig med. Hvis ikke du stemmer, er det nemlig noen andre som bestemmer for deg!
  3. Å ikke stemme er i realiteten en stemme til de partiene du er helt uenig med.

Kanskje vi alle rett og slett bør gjøre vår borgerplikt. I prinsippet er det ikke så viktig hva du stemmer. Det som er viktig er AT du stemmer!

FOTO: Canva

 

FOTO: Ingleson

Første uke er vel overstått! Jeg prøver å implementere sunnere matvarer i mitt daglige kosthold. For dere som ikke har fulgt meg, holder jeg altså fast ved den maten jeg har lagd i alle år. God gammeldags husmannskost med bruk av litt kunstnerisk frihet . Fokuset er råvarer og kostholdsvaner, ikke slanking og vidunderkurer, og jeg har gått fra å være middels engasjert til ganske positiv. 

FOTO: Ingleson

Den første uka har dreid seg om å få i seg frukt og grønt, de velkjente fem om dagen! Dette har jeg aldri vært god på, men jeg har lovet meg selv å gi det et forsøk. Nå regnes heldigvis noe av det jeg allerede spiser inn i disse fem, men jeg har jobbet hardt! Jeg er ikke helt i mål, men jeg er langt over halvveis. Det har faktisk blitt fire om dagen så jeg er faktisk kjempefornøyd! Jeg har for eksempel lurt noe inn i en helt enkel hverdagslunsj; Omelett med ulike grønnsaker. Det er velsmakende og lettvint!

FOTO: Ingleson

Middager klarer jeg som regel å få lurt inn grønnsaker i. Det hender jeg slurver, men denne uka har jeg stort sett lykkes. Det har blant annet vært kjøttkaker med ertestuing, fersk suppe med masse grønnsaker, kyllingpai med brokkoli og bacalao i helgen. Ikke helt heldig med den bacalaoen kanskje, men det var første forsøk. Så har det vært  hjemmebakt brød til frokost og kvelds. Jeg har etter mange års forsøk endelig fått til gjærbakst. Det har vært en lang og tung vei! Det løsnet for et par år siden men jeg aner ikke hva jeg har gjort annerledes. Det hele må skyldes lang og tro tjeneste tror jeg! 

FOTO: Ingleson

Som noen av dere kanskje skjønner prøver jeg å gjøre denne kostholdsendringen så enkel som mulig. Jeg følger imidlertid kurset ”BRA mat” i regi av kommunens Frisklivssentral. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med sykdom eller økt risiko for sykdom. Kurset bygger på noe så enkelt og kjedelig som Helsedirektoratets kostråd. Det er altså ingen vidunderkur! Det er kunnskap de fleste av oss har lært på skolen., og det står egentlig ikke på kunnskapen, men på vanene. Jeg har nemlig en mistanke om at vanene mine ikke er helt i tråd med disse rådene. Det er altså noe av det jeg har bestemt meg for å finne mer ut av.  Det mest ”irriterende” er at jeg har gått ned 1, 5 kilo den første uka. Kanskje dette er såre enkelt, men allikevel vanskelig. (U)vaner er nemlig noe av det som er vanskeligst for oss mennesker å endre!

FOTO: Canva

Da er det blitt helg, og jeg skal innrømme at jeg kjenner på et enormt søtsug. Jeg har lyst på alt av det som ikke passer inn på min kostholdsreise. og jeg sitte her å drømme om alt fra pannekaker med rømme og syltetøy som store kremkaker med det deiligste fyll. Så er det altså grønnsaker som er fokus denne uka og som anbefales som gode mellommåltider. Jeg har allerede spist et eple og to gulrøtter! Det er imidlertid litt påfallende hvordan lysten på søtt og fete meierivarer øker proporsjonalt med ”mangelen på lov” til å spise det. Nå er det selvfølgelig kun mitt eget valg å pålegger meg et slikt regime, og det er definitivt nødvendig.

FOTO: Canva

Nå er det ikke noe hemmelighet at mitt kosthold i stor sak er tuftet på god gammeldags husmannskost. Alt fra hjemmelagde supper til kjøttkaker, gryteretter, stek og andre delikatesser. Det er heller ikke noen hemmelighet at jeg opp igjennom livet har hatt en stor hang til fete meieriprodukter. Senest i går satt jeg å koste meg med hjemmebakt grovbrød, smør og brunost. Jeg skal jo kutte ned på det blant annet smør, men det smaker så inderlig godt! Som sagt, mye bedre nå når fokus er å kutte det ut.

Jeg jobber imidlertid seriøst med saken samtidig som jeg prøver å spise det jeg pleier. Jeg var derfor veldig fornøyd med meg selv i går da jeg kokte en hel høne og laget deilig suppe! For å være ekstra fornuftig brukte jeg bare halvparten av kyllingkjøttet i suppen for å spare resten til en deilig kyllingsalat senere. 

 

FOTO: Canva

På menyen i helgen står Bacalao. Det har jeg aldri laget før, men det var tilbud på klippfisk, så jeg fikk lyst til å prøve meg på noe nytt. Nå er ikke det akkurat norsk tradisjonskost, men definitivt tradisjonsmat fra sydligere strøk. Fisk er sunt og de andre råvarene er definitivt innenfor det jeg mener et bra å spise. 

Så er det altså helg og jeg tenker det er viktig å gjøre forskjell på hverdag og helg. En bør kunne unne seg litt ekstra i slutten av uken. Det er imidlertid litt krevende å ende på hva det skal bli. Jeg har masse rabarbra i fryseren og vurderer å lage en god gammeldags rabarbrapai, men jeg er litt redd for at det kan blir for mye smør og sukker i det alternativet. Jeg kan lage rabarbrasuppe, men det er liksom litt kjedelig. Lager jeg rabarbrakompott blir jeg nok lett fristet til å helle over mengder av fløte. Så hører jeg allerede ropene om at alt er bra i små porsjoner. Det er helt sant! Jeg må bare finne igjen karakterstyrken min før jeg står med det ferdige produktet på benken! Tar derfor med takk imot innspill til sunn helgekos! 

FOTO: Canva