Vi mennesker er som hektiske arbeidsmaur. Vi jobber og jobber for å nå nye mål. Nye mål i arbeidslivet, nye mål på trening, nye mål i sosiale sammenhenger og nye mål i egen selvutvikling. Når vi så når ett mål, setter vi oss gjerne nye mål uten å sanse det vi nettopp har nådd.
Det er i og for seg ikke noe galt i det. Ikke noe galt i å ha noe å strekke seg etter, som vi motivert jobber mot. I ny å ne lurer jeg imidlertid på om vi tar oss tid til å nyte det vi faktisk har oppnådd. Nyte det livet vi lever med de menneskene vi har rundt oss.
Lykken er ikke bare rundt oss, den er også en følelse vi kan få kontakt med dypt inni oss. For å få tak i den er vi i ny og ned nødt til å stoppe opp og kjenne etter. Det kan virke både skummelt og meningsløst, men jeg er sikker på at et sted langt der inne finnes en liten spire av lykkefølelse. For finnes der mørke finnes der også lys!
FOTO: Ingleson
God dag kjære medmenneske
God dag, kjære medmenneske,
ta deg tid til å være lykkelig.
Du er et vandrende under
på denne jord.
Du er enestående, spesiell,
uerstattelig.
Vet du det?
Hvorfor står du ikke målløs,
er du ikke glad og forbløffet
over deg selv
og over alle de andre
omkring deg?
Synes du det er så hverdagslig,
så selvsagt
at du lever,
at du får lov til å leve
for å synge og danse,
for å være lykkelig?
Hvorfor kaster du da bort tiden
på en meningløs jakt
etter penger og eiendeler?
Hvorfor gjør du deg en masse sorger
om tingene fra i morgen og overmorgen?
Hvorfor lager du bråk, hvorfor kjeder du deg,
drukner deg i tomme fornøyelser
og sover når solen skinner?Ta deg rolig tid til å være lykkelig.
Tiden er ingen motorvei
mellom vuggen og graven,
men plass
til å parkere i solen.
Phil Bosmans
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Vi er alle forvaltere av jorden, og vi som er så veldig privilegerte har et særskilt ansvar for å drive fram et mer bærekraftig og rettferdig samfunn
Jeg er over middels opptatt av bærekraft. Jeg tenker det er vårt ansvar å ta vare på alt det som er skapt. Jeg ønsker å ha et bevist forhold til råvarer, hvordan ting er produsert og hvor langt varene har reist før det ender opp i hjemmene våre.
Ull er et varmt materiale som isolerer godt. Klesplagg laget av ull oppleves som varme på grunn av luften mellom fibrene som virker ekstra isolerende. Ull er imidlertid ikke et entydig begrep.
Det hevdes at ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus og dermed god spenst og styrke. Når vi skal vurdere hva som kjennetegner norsk ull, må vi i tillegg til å vurdere selve egenskapene ved den norske ulla og se på hvordan produksjonen vår foregår.
Norsk sauehold er i stor grad basert på bærekraftig produksjon med plantebasert kosthold. Sauehold er den delen av landbruket som utnytter utmarksbeite som fôrressurser, noe som hindrer gjengroing.
FOTO: Ingleson
Ulla er slitesterk med en spesiell spenst og glans. Dette bidrar til produkter med lang varighet som holder form og fasong over tid. Norsk ull er regnet for å være ren ull med lite bruk av kjemikalier. Den norske ulla er faktisk svanemerket, som den første ulla i verden!
Arbeidet mot varige og vakre klær og tekstiler går etter manges mening via økt forståelse for hvor klærne kommer fra og råvarenes betydning for de ferdige tekstilene.
I 2015 ble det i regi av Forbruksforskningsinstituttet SIFO tatt initiativ til et prosjekt med målsetting om å få frem kvalitetene i norsk ull gjennom kvalitetsarbeid i næringskjeden og økt kunnskap og bedret markedsføring. Ullprosjektet Krus, som prosjektet heter, er tverrvitenskapelig og dekker verdikjeden fra gård til gode klær.
FOTO: Ingleson
Norsk ullproduksjon:
Litt over to millioner sau/lam produserer hvert år i overkant av fire millioner kilo ull.
Ulla blir klassifisert etter Norsk ullstandard, som beskriver 16 kvaliteter.
I Norge har vi to hovedtyper ull: Ull av crossbredtype (jevn, kruset fiber) og ull av spæltype (dekk- og bunnull).
Den norske ulla egner seg særdeles godt til håndstrikkegarn, finere og grovere tepper og vevgarn.
Norske ullvarefabrikker bruker ca 25 prosent av produksjonen. Resten blir eksportert.
VINTERSOL GENSER STRIKKET I GARN FRA SJØLINGSTAD ULLVAREFABRIKK FOTO: Ingleson
Her er vi imidlertid inne på en av de viktigste utfordringene i forhold til norsk ull. Mesteparten av ulla som produseres i Norge eksporteres. Det finnes allikevel mye garn produsert av norsk ull på markedet og vi har tre hovedprodusenter av norsk ullgarn.
I tillegg har det vokst fram flere og flere mindre produsenter som spesialiserer seg på norsk ull. Det spenner fra å holde bevaringsverdig saueraser, påtar seg leiespinning for saueeiere og håndfarging av norsk ullgarn. Husfliden har en liste over disse på sin hjemmeside.
Heldigvis jobbes det aktivt med Forretningsutvikling hos småskala aktører i ullbransjen. Gjennom det tverrfaglige prosjektet KRUS, ledet av SIFO med Ingun Grimstad Klepp i spissen, arbeider Høyskolen på Ås for å se på muligheter og markedet for norsk ull. Hovedmålet til prosjektet er å øke verdien av norsk ull og redefinere bærekraftig mote (sustainable fashion) gjennom å re-etablere forståelsen av hvor klær kommer fra.
Her er en spennende artikkel som virkelig er verdt å lese!
Den øvrige tekstilbransjen og vi som forbrukere står overfor store utfordringer.
Tekstilindustrien er en av verdens største industrier. Det går med enorme mengder insektmiddel til å produsere bomull, olje brukes til å lage syntetfiber samt kjemisk fargestoff og etterbehandlingsmidler. Det finnes ingen globale tall på dette, men i mange industritette områder er elver og sjøer svært forurenset. Vi vet etter hvert at mikroplast, som blant annet kommer fra syntetiske tekstiler, allerede har gått inn i hele jordklodens kretsløp av vann og mat.
FOTO: Ingleson
I følge forbruksforskningsinstituttet bruker vi 67% mer tekstiler i Norge i dag enn for 20 år siden. Forskerne på instituttet etterlyser at både forbrukere og myndigheter tar mer ansvar. Det hjelper nemlig ikke å stille krav om at produksjonsbedriftene, som i stor grad ligger i U-land, må bli bevisste og miljøvennlige og betale folk levelig lønn, hvis vi ikke er villige til å endre på vanene våre selv.
Jeg liker derfor å tenke at vi med strikking og annen slow fashion er med på å redder verden litt, pinne for pinne og maske for maske. Derfor heier jeg på naturfiber, og norsk ull er kanskje det mest bærekraftige materialet vi har!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Ikke alle dager skal fylles med eksotiske opplevelser og fantastiske inntrykk.I dagens travle samfunn har det å slappe av blitt en kunst. Det moderne mennesket mottar støy og impulser fra et utall av kanaler. Samtidig som vi lengter etter ro og stillhet. Tanken om en hviledag er kjent fra ulike religion og gamle kulturer, men hviledagen har sakte latt seg spise opp av hverdagsstress og mas!
Avslapping kan ha flere fasetter, og det som er avslappende for én person kan være stressende og ubehagelig for en annen. Stadig flere må rett og slett øve seg på hvile og å ta livet med ro, og frykten er til tider stor for å bli ansett som lat dersom man ikke alltid er på farten og har flere baller i lufta.
Erling Kagge peker nettopp på dette i sin bok “Stillhet i støyens tid” Der stiller han tre essensielle spørsmål.
Hva er stillhet?
Hvor er den?
Hvorfor er den viktigere enn noen gang?
Jeg har ikke de gode svarene på det, men jeg vet at jeg personlig er helt avhengig av dager med stillhet og ro. Noen dager må være hviledager uten annet mål enn senkede skuldrene i eget selskap
FOTO: Ingleson
Dagen i dag har nettopp vært en sånn dag. En rusletur, et lite bad og en stille søndagsstund på takterrassen uten annet innhold enn å bare være til! Rydder du en plass for en stille stund vil du etter hvert oppdage at det ikke lenger er du som rydder plass for stillheten, men den som rydder plass for deg!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Som jeg skrev i mitt tidligere innhold “Fra strikkefeber til strikkesorg” fikk jeg ved juletider i fjor relativt aggressiv eksem på fingrene, noe som gjorde det håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg har alltid vært mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen så jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress! I to år har strikketøyet vært pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser.
Nå har jeg imidlertid kastet meg over et nytt prosjekt og denne gangen strikker jeg med Lerke garn, en garnblanding av merinoull og bomull. Jeg krysser fingrene for at dette går bra! Prosjektet er “Aliso Creek Top” av Irina Anikeeva. Det er en lett sommertopp i strukturmønster som strikkes ovenfra og ned og oppskriften er kjøpt på Ravelry. Jeg liker mønsteret utrolig godt, og er utrolig glad i mønsterstrikk.
FOTO: Ingleson
Når en er litt ute av trening kan det by på utfordringer å lese engelske oppskrifter så starten strikkes nå for andre gang! Heldigvis er jeg tålmodig og opptatt av ar det skal bli riktig! Det er så langt et utrolig godt garn å strikke i, og blemmene har holdt seg helt i ro ro så langt så nå er det bare å krysse fingrene for en vellykket fortsettelse!
I går kveld hadde gubben og jeg en fantstisk kveld med deilig mat. Selv om prisene har økt også i Spania kan en med god samvittighet unne seg å gå ut en lørdagskveld. Vi er til en viss grad vanedyr, og har noen spisesteder her på solkysten vi liker å frekventere. El Cortijillo i La Cala de Mijas er et av stedene vi to ganger i uken spiser på når vi er nedover. Her er maten fantastisk og personalet utrolig trivelig.
Her har vi også noen favorittretter som går igjen. Generelt er jeg utrolig glad i lammekjøtt og her har de fantastiske lammekoteletter som er umulig å motstå! Det er selvfølgelig masse annet å kose seg med her nede på solkysten, og det blir mange måltider med deilig fisk.
FOTO: Ingleson
Et par ganger i uken får imidlertid kjøtt forrang på menyen, og da ender jeg ofte opp med entrecote eller disse fantastiske lammekotelettene!
Så er det ikke bare jeg som er et vanedyr 😂 Gubben har lagt sin elsk på kylling i karri og kan nyte retten flere ganger i uken enten vi er på El Cortijillo eller andre spisesteder. Nå skal det sies at han selv understreker at denne her er favoritten.
FOTO: Ingleson
Siden det er lørdagskvelder slår vi til med en liten dessert på deling. Det er alltid godt med noe søtt, men en hel dessert på hver blir mye etter en stor middagsporsjon. Kveldens vinner var “Fresas con chocolate caliente y helado de vainilla”! En dessert å bli lykkelig av!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Det er ikke et ukjent fenomen at nøklene ikke befinner seg der de skal. Nøkler har en egen tendens til å forsvinne fra sine faste plasser eller der en trodde de ble lagt siste gang. Det er selvfølgelig noen som til enhver tid har stålkontroll på nøkkelknippet, men mange av oss opplever daglig å bruke både tid og irritasjon i jakten på nøkkelknippet. Jeg er definitivt ikke noe unntak!
FOTO: Ingleson
Hjemme har jeg selvfølgelig en fast plass til nøklene. Det er imidlertid ikke sjelden de har funnet veien til en jakkelomme, veske, handlebag eller en annens lomme. Ikke hvem som helst sin lomme heller, gjerne i gubbens lomme. Det er selvfølgelig lett å skylde på den andre, men i sannhetens navn forsyner nok jeg meg med hans nøkler når jeg ikke finner mine egne. Har jeg veske eller sekk forsøker jeg gang på gang å lage et system, men det funker ikke vet du. Da blir det opp og den i de forskjellige rommene før jeg tilslutt finner de i en liten bortgjemt lomme.
FOTO: Canva
Når en så er fire stykker på to nøkkelknipper gir dette grobunn til artige situasjoner:
Hvor ligger nøklene?
Hvem hadde nøklene sist?
Har vi noe fast nøkkel sted?
Hvem tok med seg nøklene ut?
Formiddagen idag ble til nok en runde med “Jakten på nøklene”. En skulle nesten tro det var ukas episode av “Jakten på kjæligheten”!
Da er jeg vel i gang med strikketøyet og så langt alt vel. En av fingrene begynner forsiktig å reagere med blemmer / eksem, men foreløpig tror jeg det holder med et beskyttende plaster. Jeg er av de som har tråden mellom flere fingre så det burde lett la seg ordne å endre teknikk! Jeg storkoser meg iallfall med strikketøy mitt og garnet er deilig å strikke med!
Jeg elsker mønsterstrikk og dette mønster, Aliso Creek Top, er lett å følge! Det merkes imidlertid at blandingen merinoull/bomull gir en annen struktur enn ullstoff. Det “blomstrer” ikke på samme måte, men gir et tydeligere bilde av selve mønsteret. Det er om og gjøre å holde tunga rett i munn og strikke riktig. Jeg har funnet to feil og er egentlig ganske pirkete, men de er begge for langt nede til å maske opp!
FOTO: Ingleson
Strikking av sommertopp i sydligere strøk er en lykke når en leser om snø og uvær hjemme! Det er imidlertid rart å tenke på at jeg for et drøyt år siden selv designet en sommertopp i mønsterstrikk. Ingen tvil om at strikkingen gir både inspirasjon og glede!
FOTO: Ingleson
Angelica sommertopp er også en lett sommertopp som kommer i to fasonger. Den strikkes ovenfra og ned, så det er lett å gjøre individuelle tilpasninger underveis. En kan velge en rett kroppsnær versjon eller en A – formet versjon. Den kan strikkes med korte ermer, ¾ lange ermer eller lange ermer. Nå skal jeg imidlertid nyte både været og strikkingen jeg holder på med og håper eksemen holder seg på god avstand!
Jeg har fått den ære av å være gjesteblogger til Midtveis i Livet. Vi er kjente fra tidligere og ved en tilfeldighet så begynte vi samtidig med blogging på miniblogg.no
Jeg har aldri lest en blogg, inntil jeg ufrivillig ble mer stillesittende å rett og slett trengte litt tidtrøyte.
Den 24. oktober er det fire måneder siden jeg var så “heldig” å fikk diagnosen ALS, jeg velger å kalle det dritten i stedet for tre små bokstaver. Det er en diagnose jeg er godt kjent med, da min bror hadde samme sykdom og gikk bort i 2016. Hva er liksom oddsen for at to søsken skal bli rammet av samme dritt? Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at det nå er en realitet.
Fokuset mitt er å ta det som det kommer og å finne de bra øyeblikkene i hverdagen, de er det mange av. Det er alt fra å ha glade barn, se sola, treffe gode venner, familie, være ute, spise god mat, være litt på jobb etc. Det fungerer omtrent hver dag.
Det er så fjernt å tenke på at jeg løp 3 maraton
vår/sommer 2019 og var i mitt livs form… Så kom 2020, koronaen og alle løp ble kansellert eller de ble til virtuelle løp. Samtidig med koronaen begynte leamusen i mye av kroppen, tidvis så mye at jeg trodde muskler ble rykket løs i lårene. Jeg fortsatte å løpe mye og med en legg som var konstant støl var det tidvis tungt å løpe. Men med løping som den store lidenskapen, var ikke en støl legg og leamus noen hindring.
I Juni 2020 løp jeg for gøy 44 km rundtomkring i Trondheim, det var tungt og som jeg tenkte da, min siste lange løpetur. Allerede da lekte ALS spøkelset i bakhodet. En støl legg ble til droppfot å mindre og mindre løpevennlig. Tiden gikk å høsten 2020 begynte jeg å kjenne på litt svakere finmotorikk, men legen ville fortsatt ikke henvise meg til nevrolog. I januar 2021, da hørte legen på meg og henviste meg videre til nevrolog, med lang ventetid. Da jeg først kom til nevrolog utpå våren, da gikk det fort, de syns nok jeg var høy interessant på St. Olavs Hospital. Det ble tatt en EU sjekk av meg, dvs. teste alt for å utelukke alt. De ville ha meg tilbake i juni for å ta nye tester for å sammenligne med testene fra våren og dermed var diagnosen klar. Jeg er 45 år, med samboer og tre barn.
Jeg er dritt lei denne diagnosen som jeg har kjent til i 10 år. Heldigvis har det skjedd litt på forskningsfronten som kan gi håp. Jeg medisinerer meg selv og håper det kan bremse til det kommer et gjennombrudd og en mirakel medisin. Med ny regjering så håper jeg at et “Right to try” til enda ikke godkjent medisin kan komme igjennom. Det kan umulig gjøre mer skade om vi er prøvekaniner på den type medisin. Eneste medisinen som er godkjent er fra 1814 og bremser bare noen måneder, nesten bare en vits.
Ståa pr idag er at jeg har fingrer som er mindre samarbeidsvillig og jeg har droppfot i begge beina. Jeg er fortsatt gående, ute bruker jeg droppfotskinner og det er til stor hjelp, med krykker til støtte.
En gang maratoner alltid maratoner, dette blir nok den tyngste maratonen! Det er om å gjøre å sette seg små mål.
Om noen har lyst på flere oppdateringer om hvordan det er å leve med denne sykdommen, så deler jeg litt på minibblog.no der jeg heter: maratontilrullestol
Det er sent onsdagskveld og jeg nyter er glass rødvin. Det er ikke ofte jeg unner meg det. Kroppen er ikke så glad i alkohol, men i ny og ne hender det at det virkelig smaker! Dagen i dag har vært utrolig varm, men jeg klager ikke! Fordi hver dag som går uten smertestillende er en lykke for en revmatismepasient. Nå går jeg imidlertid på et spesialpreparat, Olumiant, etter ulike forsøk med Metotreksat og Benepali. Det har vært en sann lykke og når jeg nå etter endel infeksjoner har gått på dette i lengre tid kjennes kroppen langt mere samarbeidsvillig ut.
Vår, sommer og senhøst er gode måneder i Norge for en revmatiker, men hvert år når september melder sin litt kalde og fuktige ankomst sier kroppen klart i fra at dette er et klima i krig med alle kroppens ledd. Jeg tenker jeg er privilegert som har så mange gode måneder i året, men et er ikke tvil om at kroppen fra september til mars kjenner at revmatisme ikke bare er en diagnose, men en autoimmun sykdom som gjør sitt til at hverdagen preges av smerter.
FOTO: Ingleson
Når jeg nå nyter liver på en altan ved Middelhavets kyst er det en helsemessig gevinst mange ikke kan forstå rekkevidden av. Det å være tilnærmet smertefri, kunne gå noen hundre meter og sitte å spise et måltid uten at kroppen kjennes stiv og verkende ut er faktisk en velsignelse. Når en da kan nyte denne varmen i oktober/november og i januar/februar, blir det å være kronisk syk enklere å leve med. Det er bare så synd at mange ikke har råd eller anledning til å reiser til varmere strøk.
FOTO: Ingleson
Jeg hadde ikke hatt denne muligheten hadde det ikke vært for gjestfri familie som åpner dørene for besøk hele fire uker i strekk. Det er en gave få kan ane rekkevidden av! Det å oppleve bedret helse, fysisk mestring, deilig sunn mat og sosial kontakte, en gave jeg virkelig vet å sette pris på. Etter en vinter med corona, nedstenging og reisebegrensninger, har det blitt enda tydeligere hvor kjærkomne disse oppholdene faktisk er!
Så her sitter jeg altså, en helt vanlig onsdags kveld med mitt lille glass rødvin og ser utover Middelhavet. Jeg gleder meg over hver enkelt dag og samvær med mennesker jeg virkelig bryr meg om. Bedre kan vel ikke livet være, kan det vel?
Det er ubeskrivelig hvor deilig det er for kropp og sjel å være i varmere strøk. Her nede er det så varmt at mulighetene for et avkjølende bad er en deilig luksus! Jeg er imidlertid av de som lar andre ta seg av “solbruning”, men jeg elsker å bade! Da er det deilig at badebassenget ligger i rett utenfor døren. Jeg skal ikke påstå at jeg ser ut som en “badenymfe”. Årene har satt sine spor og vekten er definitivt ikke et utgangspunkt for noen modellkarriere, men en får bade med den kroppen en har!
Hjemme er jeg såvidt sporty at jeg stuper uti, men i dette basseng er jeg noe mere forsiktig. Det å skulle gå ut i og dukke kroppen blir for meg en smule seigpining. Etter en varm tur på markedet i dag er bassenget så forlokkende at fruen nå har funnet frem badedrakten og tatt et svalende bad. Temperaturen i luften har allerede kommet opp i 25 grader, så muligheten for at det blir en tur i til bassenget senere i dag er absolutt tilstede!
