CHIRINGUITO ROYAL BEACH PIRATA
FOTO: Ingleson

 

Nå har vi snart vært her nede på “Solkysten” i en måned. Det har virkelig vært noen deilige uker på alle måter! Vi har holdt til i en leilighet her i Miraflòres ved Riviera del Sol. Her har vi en fantastisk utsikt over Middelhavet!

UTSIKT MOT GIBRATAR
FOTO: Bergesen

 

Været har vært helt fantastisk hele tiden. Da vi kom ned var det en gjennomsnittstemperatur på 25 grader, nå ligger den på 18 – 20 grader. Jeg må si at være nå kjennes helt perfekt ut, jeg er ikke så varmesterk 😅

LA CALA DE MIJAS
FOTO: Ingleson

 

Det som er godt med denne varmen er at jeg er mindre plaget av revmatisme og jeg får beveget meg mye mer enn jeg ville gjort hjemme. Jeg har gått tur tre til fire ganger i uken langs stranden. Her er det bygget “gangstier” av tre som er utrolig godt å gå på! Det kan ikke sammenliknes med hverken asfalt eller grusvei. Å gå langs Middelhavet er vakkert. Man kan sette seg ned og nyte utsikten!

PUNTA DE LA TORRE NUEVA
FOTO: Ingleson

 

Så var det maten da! Det å kunne spise ute hver dag er en luksus jeg ellers ikke er i nærheten av å oppleve! Enkelte dager har vi spist lunch ute og andre dager middag. Jeg har en yndlingsrett her nede jeg spiser to ganger i uka og det er “Chuletas de cordero” og de nytes kun ett sted og det er på El Cortijillo i La Cala de Mijas!

FOTO: Ingleson

 

Det er her vi i morgen skal spise den siste middagen og den krones med dessert! Jeg har hele tiden forsøkt å ha et sunt kosthold for å holde på den gode kostholdsendringen jeg startet på i mai.

Min kostholdsreise!

 

FOTO: Canva

 

Jeg har spist mye salat og fisk og ikke minst bakt eget brød/rundstykker. Jeg var veldig spent på å bake med spanske ingredienser, men det har ene å alene vært en positiv opplevelse. Jeg hadde med tørrgjær hjemmefra men kommer nok til å se om jeg finner fersk gjær her nede!

FOTO: Ingleson

 

Nå skal jeg nyte de siste dagene før jeg setter meg på flyet nordover. Der venter litt varierende vær, men heldigvis ikke kuldegrader enda! Vi takker vårt vertskap for gjestfrihet, å får vi håpe vi har mulighet til å komme tilbake på nyåret!

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

Dagen startet som sagt litt labert med tannlegebesøk og utpreget grad av tannlegeskrekk! Det viste seg å være helt bortkastet både fordi tannlegen var helt fantstisk og fordi jeg hadde null hull! Så kan en jo si det var bortkastet å grue seg, men resultatet var ren lykkefølelse resten av dagen! Uten tegn til bedøvelse i munnen gikk turen rett ned til La Luna strandrestaurant.

 

FOTO: Google map

 

Det underlig hvordan livet kan bli så mye lysere av et besøk hos tannlegen. Nå stod nemlig en deilig lunch på menyen. Med utsikt over havet valgt vi oss et bord og bestilte mat. Jeg hadde i grunnen bestemt meg på forhånd og gikk for melon med deilig spansk skinke. En lett og smakfull rett!

FOTO: Canva

 

Jeg elsker spansk skinke og unner meg det hver dag. Riktignok ikke den dyreste sorten; Jamón Ibérico, den kjøper jeg med meg litt av hjem til jul!

 

FOTO: Canva

Jamón Ibérico regnes for å være kongen over alle verdens spekeskinker. Navnet kommer fra den sorte griserasen som benyttes (iberisk svin), noe som forklarer det gamle navnet. Pata Negra betyr nemlig sort fot. Denne rasen med hengende ører har holdt til i Andalucia i sør og nordover gjennom Extremadura-området i mer enn tusen år og har evnen til å lagre mer fett i kjøttet slik at skinken tåler lang modning og smelter i munnen. De siste månedene før slakting lever grisene et fritt og godt liv blant småeik, korkeik og kastanjetrær, og de finner sin kost her som hovedsakelig består av eikenøtter. De blir slaktet når de innehar en vekt mellom 130 og 150 kilo. Nøyaktig salting og den viktige lufttørkingen i dette spesielle klimaet, samt en modning på 48 måneder, gjør denne Ibérico-skinken til en sikker vinner.

Lunchen var definitivt smakfull og ble tilbragt i godt selskap. Nå prøver jeg fortsatt å holde meg til et sunt kosthold, men kjenner at fristelsene blir større og større når menyen byr på de deiligste retter. Jeg er ikke helt firkantet, men forholder meg til seks hverdager og en festdag i uka. Da nyter jeg det jeg vil med god samvittighet. Denne uken blir det fredag, den siste dagen før vi reiser hjem. Da blir det lammekoteletter og en deilig dessert!

 

FOTO: Ingleson

 

Det er fortsatt noen dager igjen her på solkysten og vi skal nyte de til fulle! Vi har hatt fantastisk vær hele tiden og ladet batteriene så godt vi har kunnet. Er vi heldige kommer vi nedover igjen i februar/mars!

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

 

FOTO: Ingleson

 

Lørdager og onsdager er det “Marked” i La Cala de Mijas”. Dit er det koselig å ta en tur for å titte eller kjøpe noe billig. Jeg pleier ofte å kjøpe krydder og så blir det skjorter til gubben. I dag kom vi oss raskt ut døra for det så ut som det skulle bli litt regnvær. Det var ganske kald nordavind, men regnet uteble og solstrålene fikk bedre tak så tilslutt forsvant ullgenseren!

 

FOTO: Ingleson

 

Det er alltid koselig å gå oppover og se hva som er i de forskjellige bodene. Endel er faste gjengangere så dukker det plutselig opp noe nytt. Etter ti år her nede er det imidlertid ganske forutsigbart. Det enkleste først, jeg fikk kjøpt litt krydder. Det ble grovmalt Chili og Garam masala.

FOTO: Ingleson

 

For gubben er det alltid litt mer komplisert. En omstendelig prosess! Selv om han vet hva som finnes, hva han liker og hva han som oftest ender ut med, skal alle muligheter sjekkes. Resultatet var imidlertid ganske forutsigbart; to langermede med ruter og en ensfarget rød.

FOTO: Ingleson

 

Selv om vi i utgangspunktet kun spiser ute en gang om dagen og i kveld har bestilt bord på “El Torreón“, ble det en liten lunch ute. Smakfull tapas er ikke å forakte! Vi endte opp med ulike retter og en fantastisk “søtpotetfrites”! Så nå er jeg litt metter enn jeg burde vært men definitivt fornøyd!

FOTO: Canva

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Ingleson

 

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

Reklame | Cellbes

FOTO: Ingleson

Her sitter jeg her og blar i gamle minner mens høststormen herjer utenfor vinduene, og om 10 dager går turen endelig sørover igjen! Jeg befinner meg i Bergen og her herjer både vind og regn virkelig! Det er liksom ikke tvil om at det går mot en våtere og kaldere årstid! Da er det lov å drømme seg bort!

 

 

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

 

Cellbes – badedrakt//Cellbes – badedrakt//Cellbes – badedrakt//Cellbes – badedrakt

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg husker veldig godt hvor jeg var da landet stengt ned. Jeg hadde det nemlig særdeles travelt med å komme meg hjem i fra Spania. Gubben og jeg nøt varmen på “Solkysten” med planer om å være i fire uker tilsammen. Vi er så heldig å bli invitert med til “varmere strøk” to ganger i året. Gjestfritt åpner familie sine dører og gir oss mulighet til å sol og varme når høsten setter inn og “en kjenner det på gikta!

 

FOTO: Ingleson

 

Nå som grensene gradvis har åpnet våger vi oss nok en gang ned til varmen igjen, og vi gleder oss som unger! Mange av oss har “sittet helt stille i båten” og holdt oss pent innenfor landets grenser til til vaksiner er satt og reiserådene åpner opp for oss med “koronapass”. Litt uvant å måtte ha for å bevege seg over landegrensene, men det gir en viss frihet i denne smittesituasjonen som etterhvert har blitt endel av hverdagen.

 

FOTO: Ingleson

 

Så nå sitter jeg her og blar i gamle minner mens høststormen herjer utenfor vinduene.  Jeg befinner meg i Bergen og her herjer både vind og regn virkelig! Det er liksom ikke tvil om at det går mot en våtere og kaldere årstid! Jeg kan imidlertid telle ned dager til jeg på ny kan vende nesen mot varmere strøk!

 

FOTO: Ingleson

Å hvor er varmere strøk? Jo en liten landsby, eller der var en gang en liten landsby sør for Fuengirola. Midt på Costa del Sol ligger La Cala ved kysten mellom grensene til Fuengirola i øst, og Marbella i vest. La Cala de Mijas er en del av Mijas kommune i provinsen Málaga i Andalusia i Sør-Spania.  Første gang jeg var der var i 1992, da bodde min søster der. Nå bor min bror der om vinteren og åpner dørene for solhungrige turister som oss.  Etter halvannet år i “karantene” er det to som gleder seg som barn til å reise nedover om bare 10 dager!

 

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Olaf Tausch

Reklame | Cellbes

FOTO: Ingleso

 

Langs norskekysten ligger et utall av små ferieparadis som hver sommer frekventeres av hotellgjester, hyttefolk og campinggjester. Jeg er vokst opp med at de folkemunne gjerne ble kalt badegjester. Badegjest er generelt en betegnelse på gjest på et badested, men brukes omkring Ytre Oslofjord og nærmeste del av Skagerrakkysten om sommergjester fra hovedstadsområdet. Betegnelsen er brukt lenge, trolig siden slutten av 1800-tallet.

På slutten av 1800-tallet var det vanlig at lokalbefolkningen leide ut sine bolighus om sommeren mens de selv flyttet i bryggerhuset. I denne tiden ble også flere pensjonater etablert på de mest populære feriestedene ved Oslofjorden. Uttrykket “badegjest” ble brukt i denne betydningen fra Telemarks-kysten til Østfold. I samme område kunne man finne Badeanstalter eller “kurbad” med røtter langt tilbake på 1800-tallet. Det var flere av dem ved Oslofjorden, ett av de mer kjente var “Sandefjord kurbad” som ble etablert av legen Heinrich Arnold Thaulow og som var i drift fra 1837. Et annet var “Moss Kurbad”. Institusjonen ble åpnet i 1835 som «Moss Søbadindretning», etter initiativ fra David Vogt, Hans Chrystie, Mathias Gude, P. C. Peterson og Wankel.

 

FOTO: Nasjonalbiblioteket -public domain

 

Betegnelsen “badegjest” indikerer at bading i salt sjø og sol var hovedbeskjeftigelse for de første sommergjestene. Slike aktiviteter ble lenge sett på med liten forståelse fra store deler av lokalbefolkningen. Det var i realiteten en kulturkollisjon mellom urbane hovedstadbeboere og kystfolk. Badegjestene etterspurte for eksempel toalett (innedo) og veranda til spiseplass. De innfødte så med undring på folk som ville “drite inne og eta ute”. De to gruppene så på hverandre med forundring og en viss skepsis. På samme tid var store deler av lokalbefolkningen helt avhengig av den ekstrainntekten badegjestene ga. Mange hadde dårlig råd så det å huse eller pleie pengesterke badegjester var en kjærkommen inntektskilde for de fastboende.

 

FOTO: Nasjonalbiblioteket – public domain

 

Larkollen fikk i første halvdel av 1900-tallet ry som bade- og feriested,. Pet meste fantes det to hoteller og flere pensjonater. Røeds Hotell bel startet i 1899 og lå i Billmannsbakken i Larkollen frem til det ble solgt i 1986. Støtvig Hotel tok imot sine første gjester  rundt 1900 og var i mer enn hundre år et av Oslofjordens mest særpregede og anerkjente badehoteller.  Det gamle hotellet ble revet i 2011 og den 11.11 kl.11 i 2013 åpent nye Støtvig hotell med brask og bram!

FOTO: Ingleson

 

Støtvig Hotel ligger helt i vannkanten i den lune Støtvigbukta i Larkollen. Hotellet har blant annet sandstrand, spa-avdeling og egen marina. Hotellet tilbyr et rikt utvalg av aktiviteter, så det sier seg selv at Larkollen fortsatt er et svært populært feriested. I sommerhalvåret bidrar tilreisende feriegjester til at innbyggertallet mer enn dobles  når hotellets gjester sammen med hytte- og campingturister inntar det lille tettstedet. Det er også mange fra Mosseregionen som reiser til de fine strendene på Larkollen. Larkollen er rett og slett et nydelig sommerparadis!

 

FOTO: Ingleson

Selv kom jeg flyttende til Larkollen i 2012. Jeg har min historie fra “Vestfoldsiden”, men kunne rett og slett ikke motstå idyllen Larkollen når vi skylle flytte fra Oslo til et mindre sted ved kysten i nærheten av saltvann, tank og tare! Selv stortrives jeg på dette lille stedet, og nyter å ha sjøen som nærmeste nabo. Jeg lever imidlertid et ganske stille og tilbaketrukket liv store deler av året. Når sommerferien nærmer seg gleder jeg meg imidlertid over det blomstrende tilbudet Larkollen har å by på. Larkollen er er fantastisk sted og tilbringe sommerferie i, og jeg som fastboende pleier å si at jeg har leilighet i Larkollen om vinteren som “gjøres om” til hytte for nære og kjære om sommeren.

 

Cellbes – morgenkåpe//Cellbes – morgenkåpe//Cellbes – morgenkåpe//Cellbes – morgenkåpe

 

Tilbaketrukket og innadvent som jeg er, kjenner jeg allikevel på en enorm tilfredshet når roen sakte men sikkert senker seg i september/oktober. Dager med sol nytes i stille og rolige omgivelser. Jeg trekker jeg et lettelsens sukk, som generasjoner før meg nok også gjorde, når sommersesongen er over og badegjestene har reiste hjem for å få med seg høstens siste nytt innen mote og selskapeligheter. På mange måter kan en si at Larkollen har alt jeg virkelig begjærer.

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut noe ekstramateriale 😉 

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Flickr jon zuñiga

 

Vestlandet er med  sine vakre fjorder og fjell et av Norges mange yndede feriemål. De to siste somrene har mange nordmenn feriert i Norge på grunn av Covid – 19. Jeg har imidlertid for vane vært i Norge om sommeren, så jeg trenger ikke strenge reiserestriksjoner for å lokkes til å reise rundt i Norge! Kystlinjen fra Stavern og helt opp til Trondheim har vært hyppig besøkt helt tilbake til 1990 tallet. De fleste små steder og bortgjemte kroker er saumfart flere ganger med bil eller motorsykkel. Nå skal det sies at de siste motorsykkelturene ligger så langt tilbake til 2003, men du verden så fantastiske de var!

 

Bilde: Pixbay

 

Norske “ferieperler” er altså hyppig besøkt, og i år stod Vestlandet for tur. Noen av disse turene er forbeholdt min kjære datter og meg. Helt siden hun var liten har vi satt oss i bilen, skrudd musikken på “full guffe”og satt kursen mot stadig nye feriemål! I de senere årene har det vært hun som legger opp ruten og spillelister for disse turene, mens jeg tar meg av kjøringen. 

 

FOTO: Ingleson

 

I år hadde vi to hovedønsker. Det ene var å kjøre  Sognefjellsveien , det andre var Gamle Strynefjellsvei. Det er ikke mange småveier vi ikke har forsert, vi simpelthen elsker smale veier og dårlig veidekke! Det er imidlertid ikke alltid gubben er like glad for disse turene når bilen returneres full av støv, gress og søle.  Det setter allikevel ingen demper på turene våre, så årets rute ble lagt opp etter disse hovedønskene! 

 

FOTO: Canva

 

Med utgangspunkt i Bergen var målet å nå Vågå for overnatting første dagen. Med vårt rutevalg innebar det en lang kjøre etappe. Det liker vi. Bilen er faktisk et ypperlig sted for dypere samtaler. Godt tips til de av dere som ønsker en viktig prat uten mulighet til å “slippe unna” .  Turen gikk til nordover på E39 så til Fjærland, Sogndalsfjøra og Skjolden. Herfra nøt vi Sognefjellsveien til Lom.

 

FOTO: Ingleson

 

Vi hadde bestilt overnatting på Sygard Storrvik. Det er en fredet gård som ligger i Vågå. På Sygard Storrvik har de fem utleiehytter i forskjellig størrelse, Hyttene er høystandard tømmerhytter med torvtak og fullt utstyrt kjøkken og bad med dusj og toalett. Stedet ble delvis valgt fordi DNB i sommer gladelig delte ut gavekort til sine kunder og fordi det lå der vi ønsket overnatting.

 

FOTO: Ingleson

 Skal jeg være helt ærlig, å det skal man jo, hadde vi bruk for to soverom fordi undertegnede snorker verre enn en gammel tømmerhogger. Derfor var det å leie hytte et godt alternativ for oss. At det var så vakkert som man kan ane ut fra bildene vi tok, hadde jeg virkelig ingen forventninger om. Det var som et postkort av Norges vakreste gårder. Det var halt uvirkelig! Et godt utgangspunkt som sammen med det fine været gjorde turen til en megasuksess!  

 

FOTO: Ingleson

 

Dag to var Geiranger og Gamle Strynefjellsvei hovedmålet. Vi la turen om Hellesylt. Vi tok en “liten svipptur”  langs Lovatnet for å se Kjenndalsbreen! Fort og “gæli”! Det betyr at man alltid har steder å dra tilbake til. Blir aldri lei! I vakkert solskinn forserte nok en smal og humpete turistvei. Gamle Strynefjellsvei viste seg fra sitt vakreste ! Det var allikevel godt å komme tilbake til vakre Sygard Storrvik for en god natt søvn etter to fantastiske døgn i Norsk natur!

 

 

Resten av fellesferien ble tilbrakt i heimen. Det vil si her i Larkollen. Et vakkert ferieparadis om sommeren og et rolig lite samfunn om vinteren! Her bor de av oss som setter pris på nærhet til sjøen, mildt kystklima og relativt flatt landskap!

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

”Ut i solen og opp i trærne” var et utrykk jeg vokste opp med og til tider hatet over alt i verden. Det å skulle hoppe opp av sengen, løpe ut og ”nyte” frokosten i solen var ikke det jeg i min barndom husker som spesielt givende. For det første var det alltid fluer eller veps ved pålegget og melken hadde stått ute og blitt lunken. Så skal det sies at jeg var og er et uhelbredelig B-menneske, så utover dagen var måltider i solen langt mer ”spiselig” enn til Nitimens litt småhysteriske sommerprat.

 

 

FOTO: Canva

 

Naturlig nok var deilige soldager stort sett tilbrakt i friluft, uten tanke på at det var et privilegium med fint vær. Det fantes ikke dårlig vær da jeg var barn, vi var ute uansett om det vinter eller sommer. Etter hvert som årene har gått og de fleste av oss får en hektisk jobbhverdag, blir fritid og friluftsliv et gode man setter mer og mer pris på. Med den kommer også gleden over været og de ulike årstidene. Vår, sommer, høst eller vinter,  de ulike sesongene gir mulighet for ulike aktiviteter uansett vær.

Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at sommerferien er et gode svært mange her i kalde nord vet å glede seg over og sette pris på. Med sommerferien kommer naturlig nok ønsket om varme dager og skyfri himmel.  Om det er på fjorden eller i fjellet, blir det gode været liksom litt som ”topping” på alle opplevelsene. Det gir det lille ekstra som skal til for den perfekte feriefølelsen. Det synes også godt i en verden som preges mer og mer av sosiale medier og jakten på det ”perfekte” øyeblikket! Å ja, med dagens blogg, har jeg på en måte kastet meg på den samme bølgen. Nå skal det sies at jeg bor på et sted som er velsignet med svært mange godværsdager.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg bor i Larkollen, et lite sted som ligger rett sør for Moss. Første halvdel av 1900-tallet fikk stedet ry som bade- og feriested. Det har det fortsatt! Larkollen drar hver sommer svært mange badegjester i perioden fra midten av juni til midten av august. Her vrimler det av hyttefolk, hotellgjester og campingturister . ”Badegjestene” er et  friskt pust som gjør sommeren til en blomstrende tid med konserter og aktivitetstilbud til glede for alle. Resten av året er Larkollen et fredfullt stedet med en håndfull  fastboende og vakker natur. Jeg elsker litt av begge deler så her storkoser jeg meg virkelig!

 

FOTO: Ingleson

 

Dagen i dag er en dag mange bare drømmer om. En perfekt septemberdag med strålende sol og deilig utevær! Jeg er blitt så gammel at frokost ute i solen er helt ”innafor” på tross av døsige fluer og halvdøde veps som i ett siste desperat forsøk prøver å forsyne seg av syltetøyet på brødskiva.  Det å senere på dagen kunne rusle ned på brygga og sette seg ned å se utover havet mens sola steke i ansiktet, er luksus når en er kommet til september. Når en att på til kan gjøre det i en florlett sommerkjole, gir det virkelig en følelse av å ha fått en deilig sommerdag i bonus! Så skal det i rettferdighetens navn sies at jeg er blitt pensjonist. Jeg kan stå opp akkurat når jeg vil og velge friluftslivet når været tillater det.  Det gjør jeg  helt uten tanke på om det er arbeidsdag eller fridag, morgen eller kveld. Fridag eller ikke; Sensommerlykke i september er det lell!

 

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson