På tre hjul i svingen!

Reklame | Rohnisch

 

FOTO: Ingleson

Ja du leste helt riktig; På tre hjul svingen! Jeg er så privilegert at jeg kvalifiserer til en glimrende støtteordning fra NAV, en trehjulssykkel med ”elmotor”.

I landet vårt kommer det altså noen fra myndighetene med en splitter ny trehjulssykkel, bygd spesielt for sånne som meg. Jeg har nemlig leddgikt, er stiv som en stokk og har ekstremt dårlig balanse. Så skal jeg ærlig innrømme at terskelen for å ta imot en ”trehjuling” var ganske stor, men alternativet var å sitte inne å la kroppen “råtne” bort” sakte men sikkert og det blir man verken frisk eller gammel av! Bevegelse og lett trening er jo faktisk den beste medisinen for sånne som meg.

 

FOTO: Ingleson

 

Sent på høsten i fjor fikk jeg vidunderet levert på døren og jeg fikk tatt et par prøveturer. Nå skal det sies at det er svært lenge siden jeg i det hele tatt satt på en sykkel, så spenningen var ganske stor. Etter noen litt forsiktige turer på parkeringsplassen skjønte jeg fort at dette kom til å bli min nye “treningskamerat”.

Det er imidlertid først i år jeg har fått kjenne på nytten og gleden av sykkelen. Det har blitt gøy å bevege seg, eller “trene” som noen så fornuftig kaller det. For det er jo faktisk trening.

 

FOTO: Ingleson

 

Sykkelen har syv gir og fire valgfrie nivåer på bruk av hjelpemotor. Det vil si at jeg faktisk kan sykle helt vanlig hvis jeg ønsker det, og det gjør jeg så ofte jeg kan. Jeg har alt for lenge sittet inne begrenset av en kranglete helse, så jeg er lykkelig over muligheten til å komme ut i nærområdet og se steder jeg aldri har sett.

Å så mye mere jeg får oppleve enn trening. Å kunne sykle til brygga for å bade, sykle til nærbutikken for å handle, sykle innover i marka å se kornet modnes og vaie i vinden og høre fuglene kvitre i en stille skog uten lyden fra biler og masse mennesker. Det gir meg mulighet til å få oppleve hverdagslige ting på lik linje med friske mennesker og fet har vært en enorm glede etter flere år med stillesitting.

 

FOTO: Ingleson

 

Så er det følelsen av naturen da. Lukten av liljekonvall om våren, lukten av nypløyet jorder og skogen som tørker opp etter en regnskur og lukten av saltvann. Det er lukter en aldri får med seg når en setter seg i bilen for å kjøre til nærmeste strand eller på besøk til venner. Det er nesten som å gjenoppleve barndommens lykkelige øyeblikk av frihet når en sitter på sykkelen og kjenner sola stikke i ansiktet og vinden stryke lett over huden.

 

FOTO: Ingleson

 

Å ja, jeg har syklet mye! Riktignok i min egne meget begrensede målestokk, men jeg har vært på steder jeg aldri hadde drømt om å nå uten bil. Jeg har dratt på tur med venninner jeg ikke har delt sånne opplevelser med så lenge jeg kan huske og tatt sykkelen i tilfeller der jeg tidligere måtte ty til bil. Det er virkelig et privilegium å kunne være med på vanlige aktiviteter sammen med vanlige mennesker! Det gir ikke bare god fysisk helse, det er uvurderlig for den psykiske helsen også. Å det skal en virkelig ikke kimse av

Rohnisch

 

Så det var virkelig verdt bryet å bryte noen” indre tabuer” for å ta imot hjelpemidler og ikke være som alle andre. Jeg har vunnet over meg selv og sofakrokens lune favn, jeg kommer meg forbi dørstokkmila og ut i frisk luft, jeg blir fylt av glede og energi og jeg blir langt hyggeligere for mine medmennesker å være sammen med. Støtteordning fra NAV er rett og slett en vinn – vinn situasjon for meg!

 

Du finner meg på Instagram som: midtveis.i.livet

Du kan også følge min FB gruppe; https://www.facebook.com/groups/334892231659146

 

FOTO: Ingleson

Jeg velger meg april!

FOTO: Nina-Elizabeth Ingleson

 

Larkollen, et lite sted som ligger rett sør for Moss, fikk i første halvdel av 1900-tallet ry som bade- og feriested. Stedet drar fortsatt mange badegjester fra midten av juni til midten av august. Her dukker det opp hyttefolk, hotellgjester og campingvogner hvert år. Et friskt pust som gjør sommeren til en blomstrende tid med konserter og aktivitetstilbud til glede for alle.

FOTO: Nina-Elizabeth Ingleson

Resten av året er Larkollen et fredelig stedet med en håndfull  fastboende. Her har jeg virkelig funnet roen og stortrives i heimen med en bitte liten have akkurat stor nok til noen få bærbusker og et frodig blomsterbed. For meg er dette selveste paradis på jord, jeg elsker havet stillheten og blomstene.

Blomster er noe av det vakreste Vår Herre skapte. De finnes i alle regnbuens farger og vokser nesten over alt. Hele livet har jeg vært fasinert av blomster, så utfordringen med å lage Herbarium på gymnaset ble en ren glede for meg. Jeg kunne til og med skilte med en ”Mogop” plukket rett i kanten av Folgefonna. En vakker liten blomst som vokser  i fjellet i Sør-Norge og i de europeiske fjellkjedene. Ikke mange medelever som hadde trasket i timevis for å finne et eksemplar av denne litt mer sjeldne arten!

FOTO: Nina-Elizabeth Ingleson

I over tretti år bodde jeg i blokkleilighet i Oslo, og evnen til å holde liv i grønne planter var totalt fraværende. De fleste ble nok vannet i hjel etter å ha blitt utsatt for i lange perioder med tørke. Ikke engang kaktus overlevde hos meg i den perioden! Overraskelsen var derfor stor da engasjementet og resultatene skulle vise seg helt annerledes når det gjaldt hageblomster og bærbusker.

FOTO: Nina-Elizabeth Ingleson

Nå skal det sies at grunnarbeidet er gjort av en bonde som åpenbart har hatt nytte av kunnskap om jordsmonn, gjødsling og vanning i akkurat passe mengder! Et grundig forarbeid gir definitivt de beste resultatene. Jeg skal imidlertid innrømme at jeg tidvis har vært til dels spydig og svært utålmodig i forhold til alt arbeidet som har vært nedlagt før jeg har kunnet plante de vakre blomstene jeg så lykkelig har fått med meg fra gartneriet. Det har nemlig gitt de flotteste resultatene år etter år.

FOTO: Nina-Elizabeth Ingleson

Å akkurat disse turene i gartnerier hver vår er med på å gjøre lykken enda større. Når en elsker blomster i alle farger og fasonger, er det å legge turen til blomstrende oaser reneste terapien etter måneder med vinterkulde og mørketid.

For meg blir våren selve bildet på ”oppstandelsen” når en ser sarte spirer vokse seg til kraftfulle vekster i alle regnbuens farger. Det er et like stort under hver eneste vår! Ute i naturen ser alt nedfrosset og dødt ut før det plutselig spirer fra tørre kvister og under vissene blader. Det klippes, lukes og rakes og etter en lang vinter fremstår april og mai seg som en påminnelse om selve skapelsen.  Det er nok ikke tilfeldig at en av våre store diktere, Bjørnstjerne Bjørnson er viden kjent for  diktet; Jeg velger meg april.

FOTO: Canva