Fra strikkefeber til strikkesorg!

FOTO: Ingleson

 

For to år siden skrev jeg dette innlegget på min plattform, Vestavind | Østavind.  Det var starten på en reise inn i “Strikkeverden” som ble utrolig flott og rommet langt mer enn det jeg noensinne hadde drømt om!

” Jeg har en tydelig visjon; Følg drømmene, følg skapertrangen og våg å la deg lede. Vi er ment å være skapende mennesker og det å skape handler om å utforske egen fantasi, tørre å prøve og ikke minst følge sin indre kraft.

Jeg synes at strikking er gøy, både prosessen og selve resultatet. Drivkraft inn i dette prosjektet har vært knyttet til ønsket om å være et skapende menneske sammen med tanken om en mere bærekraftig livsstil.

Strikking var helt opp til begynnelsen av 1900 – tallet en viktig faktor i selvbergingen. Som et resultat av Den industrielle revolusjonen ble mer og mer av spinning og strikking mekanisert, og produksjonen overtatt av store trikotasjefirmaer. Under 2 verdenskrig måtte kvinner i Norge igjen lære seg å spinne og strikke plaggene de og familien trengte. Det var knapphet på ferdige produkter og garn for strikking. Gamle ullplagg ble sendt til ullvarefabrikkene der de ble kardet og spunnet opp til ”nytt ullgarn”. Dette garnet var av mindre god kvalitet, men måtte brukes når ikke nytt garn nærmest var umulig å skaffe.

I våre dager kan folk kjøpe nesten alt de har lyst på.  Klærne våre produseres ofte fjernt fra de sosiale og kulturelle sammenhenger hvor de skal brukes og handlingsforløpet er ukjent for de aller fleste. Vi kjøper enorme mengder klær, og bytter de ut etter kort tid, gjerne fordi kvaliteten ikke er god nok.Jorden som generasjoner før oss har stelt og tatt vare på, er blitt rasert og utnyttet. Det er derfor vi må tilbake til røttene våre. Ta tilbake kunnskapen som våre foreldre og besteforeldre hadde. Vi må tilbake til deres verdier. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft. Til syvende og sist er hvordan vi forvalter jorden den viktigste investeringen i vår framtid.

De siste årene har det vært en økte interesse for å lage klær selv. Flere og flere oppdager at det finnes alternativer til det masseproduserte. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Bærekraftighet handler om at noe skal vare lenge. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft.

Strikkeprosessen og det ferdige strikkeproduktet representerer to ulike verdier. Det å strikke kan oppleves som en form for avkopling og er nærmest meditativt. Skapergleden knyttes til den kreative prosessen rundt utforming, fargekomposisjon, materialsammensetning og det ferdiglagde produktet.

Strikking kan gjøres komplisert eller veldig enkelt. Klesplagg kan strikkes i alle former og variasjoner med ulike teknikker i et utall av garnkvaliteter. Garnbutikker, nettsider og bøker tilbyr utallige mønstre der vanskelighetsgraden strekker seg fra de helt enkle til litt mer kompliserte oppskrifter. Samtidig ser vi at flere og flere blir inspirert til å lage egne helt spesielle plagg som passer akkurat til kroppen.

Det optimale klesplagget for oss holder lenge og trenger minst mulig spesialbehandling. Derfor er vi opptatt av at garnet vi strikker med er minst mulig miljøskadelig å lage. Det bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø. Det bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen eller når de en gang er utslitt og må kastes.  Vi må bremse litt opp.

«Slow fashion» er en ny trend. Det heier vi på, fordi vi er helt nødt til å gå en annen vei. «The slow fashion movement» har oppstått som en motvekt til den globaliserte moteindustrien. Målet er å bremse ned farten på produksjon og forbruk, ved å endre praksis langs hele verdikjeden – fra bønder til designere, produsenter og forbrukere. Det betyr ikke nødvendigvis at vi kjøper må være bærekraftig produsert fra A til Å. Det kan bety at vi kjøper mer brukt og vintage, at vi støtter opp om lokale og norske produsenter og ikke minst at vi lager endel av våre egne klesplagg.

Jeg forsøker å strikke i naturfibre, selvfølgelig med noen unntak, men det er en god verdi. Det finnes et mangfold av produsenter og forhandlere av garn. Alt fra store kommersielle selskaper til enkeltstående småskalaprodusenter. Opptatt av dette ser vi begge frem til å utforske det mangfoldet av garn som produseres og selges her i Norge. “

 

FOTO: Ingleson

 

Det som skjedde var at små blemmer poppet frem på fingrene og ved juletider i fjor ble det klart at dette var eksem, Det var relativt aggressivt og gjorde det en lang periode håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg er som jeg skrev i innlegget mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen og jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress!

 

FOTO: Ingleson

 

Så strikketøy ble liggende og hendene holdt seg frie for eksem hele våren og sommeren. Strikkelysten ble ikke borte og for en uke siden valgte jeg å ta frem et prosjekt med .  Jeg tenkte det kunne være snillere mot fingrene. Det var det imidlertid ikke! Etter et par timers strikking poppet blemmene frem igjen akkurat der tråden ligger mellom fingrene. Det eneste jeg tenkte var f…… et ord jeg sjelden tar i min munn.

FOTO: Ingleson

Nå, to år sener er strikketøyet pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn. Jeg storkoste meg virkelig med strikking, sying av “strikkebager” og en forsiktig start med å lage egne mønstre. En er siste sjanse å forsøke en “barrierekrem” og se om det hjelper. Et råd fra hudlege så jeg krysser fingrene!

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

Symesterskapet – en amatørsyers drøm!

Reklame | CUBUS

 

FOTO: Skjermbilde fra TV-serien Symesterskapet på NRK

 

I disse dager viser NRK sesong nr. 5 av Symesterskapet. I Symesterskapet konkurrerer amatørsyere fra hele landet mot hverandre med saks, stoff og symaskin. Programleder Christine Hope leder oss igjennom 24 episoder der vi blir kjent med de 12 deltakerene. Alle vil bli målt på tid og kvalitet innen mønsteroppgaver, redesign og oppdrag fra kunder. Én etter én må de forlate konkurransen – til det står en vinner igjen.

 

De siste to sesongene har bærekraft og redesign vært viktige nøkkelord i serien. Deltakerne gir alt og vi seere blir vitne til at de gir alt for å levere ulike kreasjoner som i siste hånd blir studert med lupe av de to dommerene Andreas Feet og Jenny Skavlan.

 

FOTO: Skjermbilde fra TV-serien Symesterskapet på NRK

 

Dette programmet er definitivt en fryd å følge med på for en amatørsyer! Selv om mye av det som syes er krevende er det nok tidsaspektet som skaper stress og er avgjørende for det ferdige resultatet. Det å sy på tid virker utrolig krevende for en som kan gå til og fra symaskinen etter eget velbefinnende. For meg er det vesentlig for resultatet at jeg har tilstrekkelig med tid og tålmodighet når jeg går i gang med mine syprosjekter.

 

CUBUS – Ullfrakk//CUBUS – Ullfrakk

 

Det ble tydelig i dag da jeg “raskt” skulle sy sammen fôret til toppen på en kjole før NRK nyhetene. Et lite feilskjær fra min side førte til at stoffet ble “tygget” inn i “overlock’en” så jeg ble nødt til å klippe ut det hele på nytt. Det funker altså ikke meg å sy under stress! Så nå er nye deler klippet ut. Jeg hadde heldigvis ekstra stoff!

FOTO: Ingleson

 

Nå lar jeg imidlertid roen senke seg for å titte på neste episode av Symesterskapet. Da kan jeg kose meg med å se på de nye oppgaver deltakerne må løse, kanskje plukke opp et tips eller to og glede meg til å sette meg ned med mitt eget prosjekt.

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson

En helt vanlig mandag!

FOTO: Canva

 

Da er jeg ferdig med regnjakka som egentlig var et ganske krevende prosjekt. Det var derfor en fantastisk følelse å kunne sette seg ned å begynne å sy på en kjole i dag! Ganske mye enklere og det skal sys etter et  mønster jeg har sydd etter før. Først en kjole så et skjørt. Nå er det altså nok en kjole, og alle delene ble klippet ut i helga.  Mønsteret, Upton dress & skirt plus mix & match expansion pack, er kjøpt på nett fra Cashmerette

 

 

FOTO: Skjermbilde Cashmerette – Upton dress & skirt plus mix & match expansion pack

 

Stoffet jeg syr i denne gangen er flaskegrønn bomullssateng. Stoffet gir et ganske lekkert skinn og faller godt. Noe helt annet enn å sy i regntøystoff 😂   Når jeg også kan sette meg rett på overlock’en å sy, er det en sann lykke! Den eneste utfordringen var å tre den om. Det er litt klønete, men begynner å gå lettere. Slipper å se på bruksanvisningen hele tiden. 

 

FOTO: Ingleson

 

Midt oppe i syprosjektet ble det bakt brød i heimen. Hjemmebakt brød er deilig og ikke minst sunt. Et viktig ledd i min “kostholdsreise“, som stadig går fremover! Det er ikke feil å sitte å sy til duften av gjærbakst når det regner ute! Det eneste som manglet i dag var brunost. Nybakt brød med brunost en hustrig høstkveld er ikke å forakte.  Problemet var bare at vi var helt tomme for brunost 🥺

 

FOTO: Ingleson

 

Det pleier vanligvis å la seg løse lett når vi mangler enkelte varer. Nærbutikken vår, Thorvaldsen Larkollen har et flott tilbud til oss fastboende, men pusser for tiden opp sine butikklokaler. Det å kjøre 20 min bare for en brunost er litt vel luksuriøst. Så nå synker jeg ned i go’stolen med kveldsmat, varm te og 71° nord – Norges tøffeste kjendis på tv! 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

FOTO: Canva

Endelig ferdig!

FOTO: Ingleson

 

Da har jeg kommet i mål med regnjakke! det har tatt lengre tid enn jeg trodde, men det er mye av dette jeg gjør for første gang i mitt liv, og det er mange detaljer.  Det er til tider krevende og til tide veldig gøy.  Jeg er heldigvis blitt venn med begge symaskinene mine og jeg elsker overlock’en min. Det er utrolig hvor mange sømmer en sparer når en har mulighet til å bruk den. Noe må fortsatt syes men vanlig maskin som for eksempel stikninger, og oppleggskanter!

 

FOTO: Ingleson

 

Det må innrømmes at det til tider har vært krevende å sy igjennom flere lag med stoff når ytterstoffet er et “regntøyaktige” stoff som kalles “Dull fashion leather” ! Jeg synes allikevel at selve stoffet er ganske kult, og synes det faller pent! Hele regnfrakken er foret med bomullsateng noe som gjøre den utrolig behagelig å ha på!

 

FOTO: Ingleson

Det sies at alt ligger i detaljene.  Det fulgte ikke med mønster til hette. Jeg søkte endel på nett, men fant ut at den hetta jeg selv hadde på min “regncape”. Jeg kastet meg derfor over utfordringen og laget et mønster selv. Hetta er festet med trykknapper og kan taes av og på etter behov.  De siste utfordringene jeg kastet med over med en god porsjon ærefrykt var knapphull og disse trykknappene. Trykknappene gikk veldig bra, mens det å lage knapphull ble studert nøye på YouTube video og forsøkt et par ganger før jeg tok fatt på selve plagget. Det gikk overraskende bra. Det jeg sitter igjen med etter dette prosjektet, et at det faktisk er mulig å få til nye ting selv om det er litt skummelt!

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson

Ingen skredder, men regnfrakk blir det!

“Syprosjektet” går fremover og flere har bedt meg vise frem bilder av progresjon og selve prosessen. Jeg må faktisk si jeg er rimelig fornøyd med resultatet så langt selv om jeg til tider drar meg i håret fordi jeg har sydd feil og må ta opp. Det skjer selv på “Symesterskapet” så det får jeg vel leve med. “Stinglengden” er imidlertid blitt lengre så det er blitt lettere å sprette opp! Jeg er imidlertid fornøyd med de fleste av sømmene jeg syr. Selvskryt er velskryt!

FOTO: Ingleson
Tidvis har det vært en kamp å sy igjennom der det er flere lag, men sakt og sikkert er symaskina og jeg blitt bedre venner. Vi har imidlertid en lang og traurig historie helt tilbake til barneskolen.  Jeg ble kastet ut fra håndarbeidstimene fordi jeg ikke ville sy kappeskjørt i blomstrete stoff. 

For det første syntes jeg stoffet var stygt, og jeg syntes det var teit at alle skulle sy like skjørt. Jeg har aldri vært klok nok til å  holde munn, så jeg jeg ble plassert sammen med guttene på sløyden. Derav litt sen debut med sying her i gården!

FOTO: Ingleson

Det jeg faktisk har oppdaget er at en kan sy plagg som sitter perfekt til den kroppen en faktisk har. Det er virkelig god motivasjon når en skal lære noe nytt. De som følger meg på min “Kostholdsreise”  vet at jeg er relativt omfangsrik. Selv om det er kommet flere butikker med “Pluz size” er det ofte litt for posete plagg fordi det må passe det tykkeste punktet på kroppen.  Det er, overraskende nok, få kropper som er standardstørrelser enten det er str. 34 eller str. 56!

Ikke alle har midjen på samme plass, noen har lange overkropper og bysten er definitivt ikke lik på alle kvinner. Heldigvis er det blitt moderne med egensydde plagg og redesign, så for meg har det åpnet seg en verden full av uante muligheter!

I morgen er jeg klar til å begynne på foret. Det er virkelig noe jeg gleder meg til. Det er helt nydelig og veldig my lettere å sy i enn dette regntøyaktige stoffet som kalles “Dull fashion leather” ! Jeg synes allikevel at selve stoffet er ganske kult, og synes det faller pent! Nå skal det sies at det ikke er meg som har plukket ut stoffet. Det har “den yngre” i flokken vår gjort.  Hun har god smak og er utrolig god til å matche stoffer og farger 👌

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

Jeg har rett og slett “kommet ut” av syskrinet!

 

FOTO: Ingleson

Jeg har i flere år kost meg med strikking, egen blogg og instagram konto.  Dette har jeg imidlertid tatt en lang pause fra fordi jeg rett  og slett var plaget med ganske aggressiv eksem på fingrene. Det kom spesielt ved bruk av ullgarn og mohair. Jeg tok en lengre pause for å få bukt med eksemen og prøvde meg på superwash garn, men eksemen våknet til liv gang på gang så jeg la det hele litt på hylla.  Heldigvis har jeg tidvis sydd “strikkebager”, så jeg har begynt å utvikle søm ferdighetene mine.  Til egen forbauselse er jeg nå i full gang med å sy og storkoser meg med det!

Det har vært et ganske spennende prosjekt. Redselen for å klippe i stoff har til tider vært ekstrem., men jeg har kastet meg inn i det. Jeg har holdt meg til mønsterdelene en etter en og dulgt oppskriften. Litt utfordrende har det vært for de har vært på engelsk, men det har faktisk funka. Nå er det selvfølgelig et langt stykke frem i forhold til sømkvaliteten, jeg er ikke klar for å delta i Symesterskapet! Noen ganger tar nemlig symaskinen over kontrollen og skaper uorden i det som skulle vært rette sømmer, men jeg lærer. Eller for å være ærlig: Til tider har jeg mest lyst til å skrike høyt, men når resultatet faktisk blir plagg man kan gå med øker motivasjonen og pågangsmotet.

FOTO: Ingleson

Jeg har, sånn i skjul, sydd litt de siste månedene og klart å levere fire kjoler, tre dressjakker og en vinterjakke i ull. Det er på “bestilling av min kjære datter som faktisk bruker plaggene og føler seg vel i dem. Det har jeg virkelig sett på som et godkjentstempel! Foret i den vinterjakken var imidlertid totalt uregjerlig. Never again …. på en god stund iallfall……!Det er imidlertid en ting som virkelig fascinerer meg med det å sy. Det at flate stoffbiter kan settes sammen og bli til et “tredimensjonalt” plagg er for meg en stor gåte. Hvis jeg har forstått det rett kalles  det for “Modellering”.  Modellering gir forståelse for volum, proporsjoner, balanse og passform og det er totalt gresk for meg så langt. Derfor er jeg enormt glad for at bugner av ferdige mønster med detaljerte fremgangsmåter så jeg  steg for steg kan jobbe meg fremover. Det gir meg nemlig en sjanse til å skape et plagg og kanskje lære noe på sikt!

FOTO: Ingleson

Akkurat nå er jeg i gang med å sy en regnjakke. Det er selvfølgelig til den “yngre” og ønskene er tydelig. Den skal syes etter samme mønster som vinterjakken men med et helt annet og ganske kult for. Jeg er nå godt i gang og har overvunnet redselen for å sy i “gummistoff” eller Skinnlook regntøy som det visstnok heter. Foret er deilig bomullssateng, et stoff jeg allerede har lagt min elsk på! Så her sitter jeg en fredags kveld og syr og jeg elsker det og det beste med det  er at jeg ikke får eksem . Strikkingen får nok ligge litt på hylla før jeg prøver meg på superwash garn igjen! Det å sy kommer til å bli en mere “offentlig” del av hverdagsaktivitetene mine. Jeg har rett og slett kommet ut av syskrinet!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson