Med grovbrød i bagasjen!

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg er en av de som lager det meste av mat fra grunnen. Det være seg bakst, middag og desserter. Den siste tiden har jeg dessuten fokusert spesielt på kostholdet. For de av dere som har fulgt «Min kostholds reise» er dette et fokusområde fortsatt selv om Frisklivssentralens kurs er over.

En av de tingen som har vært viktig for meg er å spise mer fiberrikt kost og sunnere karbohydrater. Jeg har derfor gjenopptatt det med brødbaking. Det å bake sitt eget brød er i og for seg ikke noe underlig. Det er det mange som gjør.

Det å bake brød for å ha med seg på ferie i Spania kjennes noe mere sært ut. Jeg er imidlertid mektig lei alt det «hvite brødet» og har ikke funnet noen gode alternativer når det gjelder grovbrød. Når jeg er i en så god utvikling i forhold til egen kostholdsendring, føltes det altså som et godt alternativ å ha med hjemmebakt brød i bagasjen.

 

FOTO: Canva

 

Jeg gikk for et «Enkelt hjemmebakt brød for nybegynnere» som jeg fant på bloggen «Bollefrua». Ikke bare var det enkelt, det var smakfullt også! Jeg lagde nemlig noen rundstykker jeg hadde med som niste på flyet. Ja, jeg er faktisk blitt så voksen at det å ha med egen niste på flyturene er helt ok. Det er billig, smakfullt og sunt!

FOTO: Skjermbilde fra blogg “Bollefrua

 

Historien ender imidlertid ikke med det. Jeg skal nå være fire uker i Spania og har selvfølgelig ikke med ferdigbakt brød til alle disse ukene. Jeg har faktisk tenkt til å bake rundstykker mens jeg er her nede. Store saftige rundstykker med havregryn, solsikkefrø, gresskarkjerner og linfrø. Det har jeg aldri gjort før så det går sikkert bra!  Så langt takker jeg «Bollefrua» for en lettvin og deilig oppskrift. Nå skal jeg nyte sol og varme, så får tiden vise hvordan dette prosjektet ender!

 

FOTO: Ingleson

Sunt og godt, men alt for dyrt!

FOTO: Ingleson

Som overvektige har jeg etterhvert blitt nødt til å ha fokus på hva jeg spiser. De senere årene er helsa blitt så vidt skranten, at å trene bort overflødige kilo er en saga blott! Veien til et ”lettere liv” handler i hovedsak om hva jeg putter inn i munnen. Det er ikke noe negativt. Alle har godt av et kosthold med variert og sunn mat.

Jeg er imidlertid av de som er litt for glad i de fete og velsmakende meieriproduktene som verken er bra for vekten eller kolesterolet. Det gjør det selvfølgelig litt enklere å vite hvilke i ende jeg skal begynne når jeg jobber meg nærmere et sunt kosthold. Første steg er å kutte ut smør, fløte, rømme og fete oster. En god start som nok gir resultater på relativt kort tid, men krevende på sikt.

 

FOTO: Canva

 

Det er som regel en grunn til at vi spiser de matvarene vi gjør og for meg smaker mat uten disse meieriproduktene tørt og kjedelig ut. Uansett forslag til erstatningsprodukter kjennes knekkebrød uten smør på ut som å tygge på papp! Det er tørt, smakløst og vanskelig å svelge! Å ja, mange vil nok si at det er en vanesak og en overgangsfase. I så fall, er dette en svært lang overgangsfase som blir alt for lang for meg!

 

FOTO: Canva

 

For meg blir derfor veien mot et sunnere kosthold en reise i en kreativitet og positiv tilnærming til nye matvarer. Det finnes nemlig en mengder av matvarer som er fristende, sunne og smakfulle. Ta frokosten f. eks. Jeg har nok hatt en tendens til å kost meg med fine rundstykker, smør og syltetøy. Grovt brød av spelt med salat og kyllingfilet toppet med litt paprika og spirer er et godt og mye sunnere alternativ til det! I helgen går det til og med an å ta et tynt lag med frokostsalat på skiven under alle de andre delikatessene! Det smaker godt og gir god samvittighet.

MEN

For det er et stort men. Det ser ikke ut som detaljvarehandelen og kostholdsekspertene tenker likt når det gjelder tilnærmingen til den sunne maten. En skulle jo tro at begge disse aktørene var opptatt av å stimulere til vekst i salget av sunne varer. Det er dessverre ikke tilfelle! Kostholdseksperter har nemlig ikke samme grunnleggende forståelse for prissetting, tilbud og etterspørsel som detaljvarehandelen har.

 

Norden stekepanne 24 cm//Norden gryte 4 liter

 

Kostholdsekspertene er riktignok opptatt av at vi forbrukere har et bredt tilbud av sunn mat, å det har vi heldigvis fått etter hvert. Detaljvarehandelen derimot er mer opptatt av at økt etterspørsel etter sunne matvarer gir en åpning får å heve prisene. De er jo, som alle andre aktører, avhengig av å tjene penger på salget av sine produkter. Men er de virkelig avhengig av å tjene så godt?

Ta nå den velkjente brødskiven til frokost noe mange nordmenn spiser fordi frokost er dagens viktigste måltid og det er sunt! Flere og flere kostholdseksperter peker på nødvendigheten av grovere korn og mindre sukker og saltinnhold i nettopp brød. Det har detaljvarehandelen definitivt fått med seg!

 

FOTO: Ingleson

 

Et kneippbrød koster fra ni kroner og oppover mens et speltbrød faktisk koster opp mot førtifem kroner. Mange av oss får høre vi er ”snobbete” når vi kjøper dette dyre brødet og langt fra alle har råd til å kjøpe det sunne brødet!

Min løsning er blitt å bake mitt eget brød! På den måten vet jeg hva som er av ingredienser i brødet. Jeg kan kutte ned på sukker og saltinnhold, og jeg kan tilføre grovt korn og frø etter smak og behag. På toppen av alt blir det mye billigere. Tre hjembakte brød til prisen av ett speltbrød! Jeg sitter faktisk igjen med noen ekstra kroner til et sunnere påleggsalternativ. Det er imidlertid ikke alle som har anledning eller kunnskap nok til å bake eller lage maten selv. Noen sliter med tidsklemma og noen er ikke vokst opp med hjemmelaget mat.

Undervisningen i skolen er heller ikke den samme. Kostholdsfaget har en så liten plass i norsk skole at langt fra alle elever som går ut 10. klasse har nok praktisk kunnskap til å fremme gode matvaner for seg selv. Det er nemlig mest fokus på teori i dagens mat og helsefag. Elevene lærer om norsk matkultur og historie, og de blir kjent med andre matkulturer. Dette er i seg selv en viktig kunnskap, men det bringer oss ikke nærmere det kostholdet dagens kostholdseksperter etterlyser. Så hva gjør vi?

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg leste for en stund siden et innlegg som presenterte en relativt kreativ og svært interresant tilnærming i til problemet.

«På samme måte som man har skrudd opp prisene på alkohol for å holde alkoholkonsumet på et så lavt nivå som mulig, burde man senke prisene på ernæringsriktig mat og vurdere å øke prisene på de matvarene man helst bør holde seg unna. Det er det eneste tiltaket som kan bidra til å snu fedmeepidemien som er i ferd med å utvikle seg blant (fattige) barn og unge. For mange norske familier blir ikke bare hva de spiser, men hva de faktisk har råd til å spise!»

Kanskje ikke det mest seriøse og gjennomførbare forslaget, men satt på spissen er det veldig mye sant i det som skrives der!

FOTO: Ingleson

Endelig ble det vellykket Bacalo!

Jeg er egentlig på en kostholdsreise der jeg forsøker å knekke koden på å spise normal sunn mat etter å ha forsøkt utallige ulike dietter og kostholdsråd. På denne reisen er ett av målene å få mere fisk inn i kostholdet. Jeg lager all mat selv, men er ikke så veldig glad i fisk så det faller lett ut av menyen. Noe fisk er jeg imidlertid glad i og det er litt sære hverdagsretter.

Boknafisk, lettsaltet torsk og bacalao er nok noen av mine favoritter. Lettsaltet torsk går inn i hverdagsmiddagene, men boknafisk og bacalao har liksom ikke vært innenfor det jeg har tenkt går an for meg å lage. Men skal man spise fisk er det viktig å spise noe en faktisk liker. Da våkner kanskje smaken på fisk generelt og repertoaret kan utvides sakte men sikkert!

FOTO: Canva

Jeg tok mot til meg for et par uker siden og skulle lære meg å lage bacalao. Meny hadde klippfisk på tilbud så jeg fant en oppskrift og gikk til innkjøp av ingredienser. Alt var i hus og jeg startet med godt mot. For å gjøre den historien relativt kort, resultatet ble ikke direkte imponerende. Spiselig ja, smakfullt, nei! Men jeg gir meg ikke så lett! Jeg ville prøve på nytt, men denne gangen har jeg funnet en annen oppskrift. Vet egentlig ikke om akkurat det gjør noe forskjell, men det er lov å håpe! Klippfisken ble iallfall lagt i vann etter instruksjonen på pakken!

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg fulgte videre oppskriften Klassisk bacalao fra Aperitif til punkt og prikke!

Poteter, løk og paprika ble skåret opp og chili ble finhakket. Jeg har imidlertid en lei tendens til å klø meg i øynene og med løk og chili på hendene blir det ofte en tårevåt fornøyelse! Etter noen meter med tørkepapir og litt snufsing ble alt lagt lagvis i kasserollen dekket med vann og tomatpure. Gryten var så klar til å kokes opp på middels varme og småkoke på svak varme en drøy time. Jeg valgte ut fra egne husmoderlige vurderinger og koke den i to timer og det ga et ypperlig resultat! Jeg tror jammen jeg kan legge til en ny rett på repertoaret! Bacalao fra Portugal med norsk klippfisk laget helt fra bunnen!

 

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

En kostholdsreise; nr 4

FOTO: Ingleson

I dag er jeg utrolig optimistisk. Jeg føler jeg virkelig jeg kan si ja til tradisjonell norsk mat lagd fra grunnen av! Det handler ikke om hvilke retter du lager, men hvordan du bruker og kombinerer sunne ingredienser! Å ja, jeg lærer stadig nye selvfølgeligheter jeg nok har overhørt i årevis.

Som jeg antydet da jeg startet denne kostholdsreisen er jeg nok langt over middels glad i fete meieriprodukter. Jeg har videre ment at lettprodukter er noe tull og sannsynligvis usunt. Det er utrolig hvordan en kan leve med sine egne små livsløgner for å oppnå goder! Jeg ser imidlertid at disse livsløgnene ikke har bidratt til en sunn helse når kolesterolverdiene går i taket og leveren sier fra et her er det for mye fett å “deale med.”

FOTO: Canva

Å ja vi må snakke litt om helse! Jeg er tilnærmet avholdskvinne og ble derfor veldig overrasket da legen begynte å bemerke at leververdiene økte sakte men sikkert. Etter  en utredning ble det konkludert med at det skyltes “Ikke-alkoholisk fettleversykdom”. En tilstand som “underlig nok” øker sterkt ved overvekt eller fedme.

Som jeg skrev i første innlegg;

Overvektig har jeg vært i mange år uten at det har plaget meg noe spesielt. Det har imidlertid, de siste årene, blitt så ille at det i praksis er relativt “tungt” å leve med. Det plager meg i forhold til fysisk mobilitet og helsesituasjon. Jeg er ikke av de som er påfallende opptatt av utseende utover det å kunne kle meg i tøy som sitter pent og som jeg føler meg vel.

EN KOSTHOLDSREISE; NR 1

Så var det disse meieriproduktene da. Jeg har altså innsett at jeg nok må ta tak i det. Det er nemlig slik at antal gram fett pr. 100 gram er like viktig som antall kcal. Jeg har liksom bare fokusert på dette med kcal å det er ikke nok, så nå har jeg bestemt meg for å ta tak i  det faktiske problemet. Jeg må faktisk redusere fettinntaket.  Jeg har bestemt meg for hva som er viktig for meg å beholde av fete meieriprodukter og hvordan redusere det på andre punkt:

  1. Jeg skal unne meg Bremyk på brødskivene, men ha magert pålegg.
  2. Jeg skal unne meg Kaffefløte i de to kaffekoppen jeg drikker.

I matlagingen derimot er det på tide å skjære ned på fettmengden, og jeg har tenkt til å følge rådene Helsedirektoratet gir. Det har jeg nemlig aldri gjort før! Jeg har fulgt mange andre veier men ikke denne.

FOTO: Canva

  7 tips til hvordan du kan redusere inntaket av mettet fett og hvilke matvarer du kan bytte mot:

  • Rikelig med grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Ved å gi grovt og grønt mer plass på tallerkenen er det mindre plass til andre matvarer som bidrar med mye mettet fett.  Havregryn, avokado, nøtter og frø er eksempler på matvarer som kan bidra med umettet fett.
  • Bruk planteoljer av raps, solsikke, mais, soya eller oliven og myk margarin fremfor smør, hard margarin, kokosfett og -olje. Fordi planteoljer er rike på umettet fett, og myk margarin inneholder mindre mettet fett og mer umettet fett enn smør.
  • Til hverdags, gå for lettalternativene når det gjelder melkeprodukter. De inneholder mindre mettet fett. enn helmelk, helfete oster, fløte og rømme/crême fräiche.
  • Velg mer magert og rent kjøtt til hverdags. Stykningsdelene indre- og ytrefilet, mørbrad, flatbiff, filet er magre alternativer. Bearbeidete kjøttprodukter som kjøttdeig og pølser kan inneholde en del mettet fett.
FOTO: Canva

   

  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Ved å la fisk ta hovedplassen på middagstallerkenen regelmessig blir det mindre plass til andre matvarer som bidrar med mye mettet fett. Fet fisk som laks, ørret og makrell inneholder lite mettet fett og mye umettet fett.
  • Begrens lørdagskosen til lørdagen! Fast food, kjeks, kaker, chips, sjokolade og iskrem er rik på mettet fett.
  • Produkter med “Nøkkelhullet” inneholder mindre fett, salt og sukker, og kan derfor være et nyttig verktøy når du handler inn mat. (KILDE: Matprat)

Jeg er overbevist at det er fult mulig å gjennomføre og likevel lage tradisjonell norsk mat. Jeg har genuin tro på at maten smaker godt med lettprodukter og mindre fett!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Canva

 

En kostholdsreise; nr 3

 

FOTO: Ingleson

Første uke er vel overstått! Jeg prøver å implementere sunnere matvarer i mitt daglige kosthold. For dere som ikke har fulgt meg, holder jeg altså fast ved den maten jeg har lagd i alle år. God gammeldags husmannskost med bruk av litt kunstnerisk frihet . Fokuset er råvarer og kostholdsvaner, ikke slanking og vidunderkurer, og jeg har gått fra å være middels engasjert til ganske positiv. 

FOTO: Ingleson

Den første uka har dreid seg om å få i seg frukt og grønt, de velkjente fem om dagen! Dette har jeg aldri vært god på, men jeg har lovet meg selv å gi det et forsøk. Nå regnes heldigvis noe av det jeg allerede spiser inn i disse fem, men jeg har jobbet hardt! Jeg er ikke helt i mål, men jeg er langt over halvveis. Det har faktisk blitt fire om dagen så jeg er faktisk kjempefornøyd! Jeg har for eksempel lurt noe inn i en helt enkel hverdagslunsj; Omelett med ulike grønnsaker. Det er velsmakende og lettvint!

FOTO: Ingleson

Middager klarer jeg som regel å få lurt inn grønnsaker i. Det hender jeg slurver, men denne uka har jeg stort sett lykkes. Det har blant annet vært kjøttkaker med ertestuing, fersk suppe med masse grønnsaker, kyllingpai med brokkoli og bacalao i helgen. Ikke helt heldig med den bacalaoen kanskje, men det var første forsøk. Så har det vært  hjemmebakt brød til frokost og kvelds. Jeg har etter mange års forsøk endelig fått til gjærbakst. Det har vært en lang og tung vei! Det løsnet for et par år siden men jeg aner ikke hva jeg har gjort annerledes. Det hele må skyldes lang og tro tjeneste tror jeg! 

FOTO: Ingleson

Som noen av dere kanskje skjønner prøver jeg å gjøre denne kostholdsendringen så enkel som mulig. Jeg følger imidlertid kurset ”BRA mat” i regi av kommunens Frisklivssentral. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med sykdom eller økt risiko for sykdom. Kurset bygger på noe så enkelt og kjedelig som Helsedirektoratets kostråd. Det er altså ingen vidunderkur! Det er kunnskap de fleste av oss har lært på skolen., og det står egentlig ikke på kunnskapen, men på vanene. Jeg har nemlig en mistanke om at vanene mine ikke er helt i tråd med disse rådene. Det er altså noe av det jeg har bestemt meg for å finne mer ut av.  Det mest ”irriterende” er at jeg har gått ned 1, 5 kilo den første uka. Kanskje dette er såre enkelt, men allikevel vanskelig. (U)vaner er nemlig noe av det som er vanskeligst for oss mennesker å endre!

FOTO: Canva

En kostholdsreise; nr 2

Da er det blitt helg, og jeg skal innrømme at jeg kjenner på et enormt søtsug. Jeg har lyst på alt av det som ikke passer inn på min kostholdsreise. og jeg sitte her å drømme om alt fra pannekaker med rømme og syltetøy som store kremkaker med det deiligste fyll. Så er det altså grønnsaker som er fokus denne uka og som anbefales som gode mellommåltider. Jeg har allerede spist et eple og to gulrøtter! Det er imidlertid litt påfallende hvordan lysten på søtt og fete meierivarer øker proporsjonalt med ”mangelen på lov” til å spise det. Nå er det selvfølgelig kun mitt eget valg å pålegger meg et slikt regime, og det er definitivt nødvendig.

FOTO: Canva

Nå er det ikke noe hemmelighet at mitt kosthold i stor sak er tuftet på god gammeldags husmannskost. Alt fra hjemmelagde supper til kjøttkaker, gryteretter, stek og andre delikatesser. Det er heller ikke noen hemmelighet at jeg opp igjennom livet har hatt en stor hang til fete meieriprodukter. Senest i går satt jeg å koste meg med hjemmebakt grovbrød, smør og brunost. Jeg skal jo kutte ned på det blant annet smør, men det smaker så inderlig godt! Som sagt, mye bedre nå når fokus er å kutte det ut.

Jeg jobber imidlertid seriøst med saken samtidig som jeg prøver å spise det jeg pleier. Jeg var derfor veldig fornøyd med meg selv i går da jeg kokte en hel høne og laget deilig suppe! For å være ekstra fornuftig brukte jeg bare halvparten av kyllingkjøttet i suppen for å spare resten til en deilig kyllingsalat senere. 

 

FOTO: Canva

På menyen i helgen står Bacalao. Det har jeg aldri laget før, men det var tilbud på klippfisk, så jeg fikk lyst til å prøve meg på noe nytt. Nå er ikke det akkurat norsk tradisjonskost, men definitivt tradisjonsmat fra sydligere strøk. Fisk er sunt og de andre råvarene er definitivt innenfor det jeg mener et bra å spise. 

Så er det altså helg og jeg tenker det er viktig å gjøre forskjell på hverdag og helg. En bør kunne unne seg litt ekstra i slutten av uken. Det er imidlertid litt krevende å ende på hva det skal bli. Jeg har masse rabarbra i fryseren og vurderer å lage en god gammeldags rabarbrapai, men jeg er litt redd for at det kan blir for mye smør og sukker i det alternativet. Jeg kan lage rabarbrasuppe, men det er liksom litt kjedelig. Lager jeg rabarbrakompott blir jeg nok lett fristet til å helle over mengder av fløte. Så hører jeg allerede ropene om at alt er bra i små porsjoner. Det er helt sant! Jeg må bare finne igjen karakterstyrken min før jeg står med det ferdige produktet på benken! Tar derfor med takk imot innspill til sunn helgekos! 

FOTO: Canva

En kostholdsreise; nr 1

Jeg er overvektig, faktisk ekstremt overvektig ut fra BMI kalkulatoren. Det er for så vidt lett å konstatere ved et raskt blikk i speilet. Overvektig har jeg vært i mange år uten at det har plaget meg noe spesielt. Det har imidlertid, de siste årene, blitt så ille at det i praksis er relativt tungt å leve med. Det plager meg i forhold til fysisk mobilitet og helsesituasjon. Jeg er ikke av de som påfallende er opptatt av utseende utover det å kle meg i tøy som sitter pent og som jeg føler meg vel i. Jeg har alltid hatt det mange kaller ”former” og levd godt med det.

Så tenker kanskje noen av dere at det hadde vært klokt å begynne å trene. Det hadde vært en befriende løsning for meg, men på grunn av helsesituasjonen min er trening og bevegelse en kompliserende faktor snarere enn en løsningen. En frontkollisjon, aggressiv leddgikt og svulst på balansenerven har satt sine spor. Jeg har nedsatt bevegelighet og er avhengig av hjelpemidler for å komme ut i vår vakre natur. Min mulighet til vektreduksjon ligger rett i slett i en kraftig kostholdsendring.

FOTO: Canva

Problemet mitt er imidlertid at jeg er så alt for glad i disse velsmakende og fete meieriproduktene. Jeg elsker meierismør, fløte og seterømme og alt annet som innehar mengder av kcal. Så elsker jeg kaker! Det jeg imidlertid klarer å holde meg unna er snop. Brus, sjokolade og potetgull kan jeg lett avstå fra uten at det oppleves som et stort tap. Jeg spiser selvfølgelig ikke kaker hver dag, men jeg spiser definitivt for mange kcal i forhold til hva kroppen trenger. Jeg er direkte feit!

Så burde dette egentlig være en enkel sak for meg å ta tak i. Jeg er en dyktig husmor som i alle år har laget mat fra bunnen av. Å jeg har prøvd. Gudene skal vite at jeg har prøvd! Jeg har kanskje ikke vært flink nok, men jeg har altså prøvd. Mitt siste forsøk har vært å følge Berit Nordstrands kostholdsråd og oppskrifter, men det er nok noe jeg ikke gjør helt riktig, for det hjelper ikke. 

Jeg mistenker at det handler om tretti års matlagingsmønster og min store forkjærlighet for de fete meieriproduktene. Jeg har en mistanke om at jeg lurer meg selv og putter litt ekstra med ”godsaker” oppi både sauser å gryter. Kokosmelk er en god erstaning for fløte, men definitiv ikke slankende. Det faller seg liksom så naturlig å gjøre det man alltid har gjort. Derfor har jeg, i samråd med min lege, bestemt meg å ta tak i problemet på en annen måte for å prøve å få litt hjelp. 

FOTO: Canva

Så følger jeg tanken om ”mildeste inngreps prinsipp”. Jeg er et oppegående, intelligent menneske som kan mye om matlaging. Jeg trenger imidlertid hjelp til å endre fokus og skaffer meg ny kunnskapen til å endre kostholdet. Jeg er ikke ute etter å slanke meg, men jeg trenger ”et spark bak” for å bli mer mobil og få til en varig kostholdsendring. Mange kommuner har i dag et lavterskeltilbud til mennesker som ønsker en slik livsstilsendring, og som går under navnet Frisklivssentralen. Her i Moss er det et tilbud som har fått veldig bra tilbakemeldinger, så jeg kaster meg ut i det.

I dag begynner altså min kostholdsreise og du er velkommen til å følge med meg på veien. En dreven husmors reise mot et bedre bevegelighet og lavere BMI!

FOTO: Ingleson

Dreven husmor, fullstendig tom for middagsideer!

 

FOTO: Ingleson

Jeg er av de som har vokst opp med  posesuppe, spaghetti à la Capri og Findus fiskepinner til middag. Da jeg ble født var min mor ”ferdig” med å være husmor og det enkleste var ofte det beste. I tillegg var pølser hennes store favoritt, og jeg lyver ikke når jeg sier vi hadde pølser to til tre ganger i uka! Ikke spesielt spennende eller ernæringsrikt, men veldig lettvint. Det bidro imidlertid til at jeg selv bestemte meg for å lage mat fra bunnen da jeg flyttet hjemmefra.

FOTO: Canva

Hungeren etter ”ordentlig mat” med spennende smaker var stort, og lysten til å lage mat var definitivt til stede. Jeg er heldigvis av den generasjonen som hadde heimkunnskap på skolen. Selv det å lære å lage saus uten klumper var en sann glede. Vi hadde altså god gammeldags heimkunnskap der vi lærte å tilberede maten før vi høytidelig spiste den og vasket opp etter oss!

Jeg hadde fortsatt kokeboka fra heimkunnskapen. Så fikk jeg faktisk ”Den rutete kokeboken” av Ingrid Espelid Hovig i gave da jeg flyttet på hjemmefra. En god start på veien mot å bli en habil matlager. Det hender fortsatt jeg tar fram disse bøkene når jeg skal lage kjøttkaker eller hønsefrikassé. Å ja, det er retter jeg fortsatt lager fra bunnen! Så har det gradvis kommet mer fristene retter på menyen, men det er ikke alt jeg har hatt mot til å lære meg. Asiatisk mat og sushi for eksempel, er ikke mat som blir servert hjemme hos meg.

FOTO: Ingleson

Etter hvert har nok kreativiteten dabbet noe av, så det har fort gått i de samme vante rettene. Noe av spenningen i det å lage mat er også blitt borte etter 35 år ved kjøkkenbenken. Å det gjelder vist ikke bare meg. I jakten på gode ideer har jeg lest mye om temaet. Middagsplanleggingen er for mange en hodepine og halvparten av oss er misfornøyde med egne menyvariasjoner. Det er altså flere enn meg som sliter med det samme! Det står ikke på evne og lyst til å lage nye retter, men det er liksom enklere å lage det jeg kan fra før, for da vet jeg hva jeg trenger å handle uten å måtte slå opp i kokebøker eller menyhefter. Å sånn har det vært i mange år.

FOTO: Ingleson

Nå øyner jeg imidlertid lys i tunellen. På grunn av overvekt og kronisk sykdom, har jeg bestemt meg for å til å ta seriøst tak i dette med kosthold. Jeg tenker at jeg faktisk har noe å lære om sammensetning av råvarer, og legen min har rådet meg til å ta kontakt med kommunens Frisklivssentral. Det har jeg selvfølgelig gjort og starter til uka opp med kurset ”Kurset Bra mat”.  Her står kostvaner og kostholdsråd, sunne matvarevalg, regelmessige måltider, porsjonsstørrelser og praktiske oppgaver på planen. Jeg gleder meg faktisk som et barn. Jeg tror nemlig at det å sette av tid, delta i et felleskap og fokusere på sunn mat ikke bare hjelper på helsen, men også på kreativiteten. Jeg gleder meg i alle fall til oppstart og skal legge sjelen min i prosjektet! Så kommer fasiten om to måneder, både i hverdagen og her på bloggen!

FOTO: Ingleson