Blomsterprakt i Spania!

FOTO: Ingleson

 

Jeg er av de som elsker blomster, og noe av det vakreste ved å komme til varmere strøk er alle blomstene som fortsatt står i sin stolte fargeprakt på tross av en lang og tørr sommer her nede ved Middelhavet. Dagens gåtur ble derfor viet til å “samle bilder” av de eksemplarene som dukket opp underveis!

 

HIBISKUS
FOTO: Ingleson

 

Å vandre langs en solfylt vei
og ta det som faller seg-
og føle lykken hvert sekund
og kunne dette uten grunn-
det er å være ung. 

 

LANTAMA CAMARA
FOTO: Ingleson

 

Nå er jeg ikke akkurat ung, men kommet dit i livet at jeg ha sluttet å bekymre meg for alt mulig. Har man et liv med bagasje, og man har jobbet seg igjennom det meste, skal hverdagen fylles med gode opplevelser. Det handler nemlig ikke om hvordan man har det, men hvordan en tar det!

 

HIBISKUS
FOTO: Ingleson

 

Nå har jeg mange dager foran meg som jeg kan fylle med gode opplevelser etter eget hjerte. Jeg har jobber lenge med å ta kontrollen i mitt eget liv og gjøre det som er bra for meg og min egen helse. Som Spania med sine vakre blomster fargelegger naturen skal jeg fargelegge hverdagen med gode opplevelser.

 

BOUGAINVILLEA
FOTO: Ingleson

Markens grøde!

Reklame | Hollies

 

 

HØSTENS GULRØTTER
FOTO: Canva

 

TOMATER FRA EGEN HAGE
FOTO: Ingleson

 

RABARBRA BLIR SYLTETØY
FOTO: Ingleson

 

“GULLBÆR”
FOTO: Ingleson

 

TYTTEBÆR
FOTO: Canva

 

ROGNEBÆR I EIDFJORD
FOTO: Ingleson

 

Her er et lite knippe med noe av  beste jeg vet som naturen gir oss! Nå skal det sies at rognebær er noe jeg kun har nytt som “Rognebærvin”. De andre delikatessene et kjærkomment tilskudd til hverdag eller fest. Jeg elsker cherrytomater og gulrøtter er kommet inn som et godt alternativ når en skal nyte de velkjente 5 om dagen. Rabarbra; frydefullt surt! Multene blir spart til gode festmåltider, mens tyttebær er deilig til god kjøttkaker og annen tradisjonell husmannskost!  Når en ser på fargene er det slett ikke rart det er fristende og smakfullt 😉

 

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

Del gjerne med familie og venner!

 

 

 

Hollies

En regntung høstdag over fjellet!

 

FOTO: Canva

 

Som så ofte før er vi på vei over til Vestlandet. Vi har liksom «gått i rute» mellom øst og vest i elleve år. Først til en student som tok sin mastergrad på NHH, nå til en yrkesaktiv kvinne med en hektisk arbeidshverdag som politisk rådgiver i Bergenspolitikken. Nå er det mange som opp igjennom tiden har stusset over all denne reisingen, men har man ett barn blir det mere tid på henne. Til tider krevende, men etter hvert som tiden har gått er det litt koselig å bytte omgivelser i ny og ne. Både jeg og «gubben» er uføretrygdede så tiden strekker til. Det er imidlertid ikke alltid helsen strekker til. Jeg er, etter en kraftig frontkollisjon i 2005, ikke helt trygg på kjøring.

 

FOTO: Ingleson

 

Da er det godt med en rutinert sjåfør. Nå er imidlertid han ikke spesielt glad i å være hjemmefra, så hans visitter blir ofte kortere enn mine. Så mens jeg er borte en ukes tid tar han gladelig kollektivtrafikk for å komme hjem. Litt tid fra hverandre er ikke krise når vi eller ser hverandre på daglig basis. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at mitt ønske er en datter på Østlandet. Det lar nok vente på seg. Hun har kjøpt sin første bolig som ligger i Bergen så vi får leve som vi har gjort de siste elleve årene! Heldigvis er disse turene over fjellet preget av vakker natur enten det er med bil eller tog.

 

FOTO: Ingleson

 

I dag benytter jeg muligheten til å skrive på turen over! Det kjennes virkelig luksuriøst ut å kunne ta med seg «kontoret» i bilen og pusle med det en ellers pleier. Så her sitter jeg med «knebrett» kaffekopp og litt sjokolade ved siden av! Jeg bruker første del av turen for å slippe å bli bilsyk. Vestlandet har som de fleste vet noe mere svingete veier. Sånn sett er nok tog å foretrekke, men under Koronaperioden har det blitt bilkjøring. Høstfargene er fortsatt vakre der de spenner fra grønt til gult via et utall av rødfarger! Selv Ring 3 ved Radiumhospitalet var rammet inn i høstskrud. Så her sitter altså jeg og nyter livet mens «gubben» kjører.

 

 

 

Så er det kanskje endel av dere som blir nysgjerrige på hvem «gubben» egentlig er. Det er på tide å avsløre for dere som ikke kjenner oss! Han heter Jan Erik og er tidligere bonde og maskinkjører. Det er definitivt en fordel at han er av den rolige typen, men beina godt plantet på jorda for jeg kan til tider være ganske krevende å leve sammen med på mange måter. Så er han utrolig snill og ekstremt tålmodig! Selvfølgelig følger det unoter med han som alle andre, men etter 17 års ekteskap er det fortsatt han jeg vil ha. Nå er det tid for et lite matstopp og fornuftige som vi er nyter vi medbragt. Turen vider vil bli brukt til avslapning og å nyte høstfargene.

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson

Høst – en tid for ettertanke!

FOTO: Canva

 

Nå går det virkelig mot høst dere! Etter en lang og deilig sommer er ikke det noe å klage over. Her på “Costa del Larkollen” har det vært en strålende sommer med solvarme dager og deilige sommer kvelder! Nå er ikke jeg spesielt glad i å sole meg, jeg er av engelsk avstamning og liker meg best i skyggen eller når temperaturen ligger på 22 – 24 grader. Jeg blir lett solbrent, eller “griserosa” som den yngre syrlig bemerker fra sidelinjen. Men her nede ved kysten er det lett å finne et sted med litt drag i luften eller rett og slett ta en forfriskende dukkert.

 

FOTO: Ingleson

 

De siste ukene har imidlertid naturen varslet at høsten nærmer seg med sine vakre farger fra gult og oransje til brennende rødtbrunt. Det er vakkert både på fjellet og her nede i lavlandet.  Å jeg elsker kontraster! Å se rognebær mot knallgrønt løvverk er noe av det vakreste jeg kan tenke meg.  Så har rognebærene så utrolig mange variasjoner av oransje.

I år har det rogna hatt utrolig mye bær. Det har virkelig bugnet og grenene har bøyd seg mot bakken. Et gammelt sagn sier at med mye bær så blir det lite med snø kommende vinter. Det heter seg at rogna ikke greier å bære to byrder samme år. Så har den så mye bær som i år, skal det altså bli lite snø. Jeg har også hørt noen si det motsatte, så helt klok blir jeg ikke. Jeg er ikke istand til å huske fra år til år og se et mønster i det. Det er forsåvidt underordnet for meg, jeg nyter synet av rogna enten det blir mye eller lite snø!

 

FOTO: Ingleson

 

Her i stua har stearinlysene kommet på plass og ullteppet ligger lett tilgjengelig ved siden av lenestolen. Høstens serier har så smått begynt og jeg følger seriøse og litt mindre seriøse programmer. Akkurat nå er det Symesterskapet som er favoritten. Det henger nok litt sammen med at de siste månedene har gått med til å sy endel.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg har tidligere for det meste strikket og kost meg med alt det innebærer. Å det kan virkelig være mye! Strikking er nemlig litt som et Kinderegg. En koser seg med garninnkjøp, gleder seg over strikkingen og blir (forhåpentligvis) sittende igjen med et produkt til nytte å glede for seg selv eller andre. Å jeg har strikket mye, så sorgen over å måtte legge strikketøyet til side er stor.

 

FOTO: Ingleson

 

I fjor på disse tider fikk jeg gradvis større og større problemer med eksem på fingrene.  Etterhvert ble det tydelig at problemet økte når jeg strikket mye. Eksemen til tross, jeg forsøkte lenge å fortrenge det som skjedde, men rundt juletider måtte jeg rett og slett kaste inn håndkleet. Det endte med væskende blemmer og små infeksjoner. Jeg prøvde å strikke med bomullsvanter, men det ble liksom ikke det samme. Jeg tenker imidlertid at det kanskje er noe jeg kan ta opp igjen smått om senn. Her ligger masse vakkert garn og venter på å bli brukt.

 

FOTO: Ingleson

 

Ellers elsker jeg serier som 71 grader nord, Stjernekamp og Skal vi Danse. Jeg er i grunnen ganske altetende når jeg legger til at jeg liker nyheter, debatter, dokumentarer, romantiske serier og krim. Jeg har definitivt ikke problemer på underholdningsfronten. Så er jeg en natterangler! Jeg elsker å sitte i de sene nattetimene, når gubben har lagt seg og stillheten senker seg.

 

FOTO: Ingleson

Det er i disse nattetimene tanker blir til ord, ord til ideer og ideer til blogginnlegg! Jeg er ikke så snakkesalig av meg og nyter stillheten, men jeg elsker å skrive! Elsker å sette alle de rare tankene som er inni hodet mitt ned på papiret (eller rettere sagt PC’en) og la hverdagen ha nok med seg. Det er i de stundene jeg er nærmest meg selv og kjenner at jeg lever helt på egne premisser!

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson

Sensommerlykke i september!

FOTO: Ingleson

 

”Ut i solen og opp i trærne” var et utrykk jeg vokste opp med og til tider hatet over alt i verden. Det å skulle hoppe opp av sengen, løpe ut og ”nyte” frokosten i solen var ikke det jeg i min barndom husker som spesielt givende. For det første var det alltid fluer eller veps ved pålegget og melken hadde stått ute og blitt lunken. Så skal det sies at jeg var og er et uhelbredelig B-menneske, så utover dagen var måltider i solen langt mer ”spiselig” enn til Nitimens litt småhysteriske sommerprat.

 

 

FOTO: Canva

 

Naturlig nok var deilige soldager stort sett tilbrakt i friluft, uten tanke på at det var et privilegium med fint vær. Det fantes ikke dårlig vær da jeg var barn, vi var ute uansett om det vinter eller sommer. Etter hvert som årene har gått og de fleste av oss får en hektisk jobbhverdag, blir fritid og friluftsliv et gode man setter mer og mer pris på. Med den kommer også gleden over været og de ulike årstidene. Vår, sommer, høst eller vinter,  de ulike sesongene gir mulighet for ulike aktiviteter uansett vær.

Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at sommerferien er et gode svært mange her i kalde nord vet å glede seg over og sette pris på. Med sommerferien kommer naturlig nok ønsket om varme dager og skyfri himmel.  Om det er på fjorden eller i fjellet, blir det gode været liksom litt som ”topping” på alle opplevelsene. Det gir det lille ekstra som skal til for den perfekte feriefølelsen. Det synes også godt i en verden som preges mer og mer av sosiale medier og jakten på det ”perfekte” øyeblikket! Å ja, med dagens blogg, har jeg på en måte kastet meg på den samme bølgen. Nå skal det sies at jeg bor på et sted som er velsignet med svært mange godværsdager.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg bor i Larkollen, et lite sted som ligger rett sør for Moss. Første halvdel av 1900-tallet fikk stedet ry som bade- og feriested. Det har det fortsatt! Larkollen drar hver sommer svært mange badegjester i perioden fra midten av juni til midten av august. Her vrimler det av hyttefolk, hotellgjester og campingturister . ”Badegjestene” er et  friskt pust som gjør sommeren til en blomstrende tid med konserter og aktivitetstilbud til glede for alle. Resten av året er Larkollen et fredfullt stedet med en håndfull  fastboende og vakker natur. Jeg elsker litt av begge deler så her storkoser jeg meg virkelig!

 

FOTO: Ingleson

 

Dagen i dag er en dag mange bare drømmer om. En perfekt septemberdag med strålende sol og deilig utevær! Jeg er blitt så gammel at frokost ute i solen er helt ”innafor” på tross av døsige fluer og halvdøde veps som i ett siste desperat forsøk prøver å forsyne seg av syltetøyet på brødskiva.  Det å senere på dagen kunne rusle ned på brygga og sette seg ned å se utover havet mens sola steke i ansiktet, er luksus når en er kommet til september. Når en att på til kan gjøre det i en florlett sommerkjole, gir det virkelig en følelse av å ha fått en deilig sommerdag i bonus! Så skal det i rettferdighetens navn sies at jeg er blitt pensjonist. Jeg kan stå opp akkurat når jeg vil og velge friluftslivet når været tillater det.  Det gjør jeg  helt uten tanke på om det er arbeidsdag eller fridag, morgen eller kveld. Fridag eller ikke; Sensommerlykke i september er det lell!

 

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

Naturskjønne Norge!

FOTO: Ingleson

 

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker norsk natur. Foruten en fantastisk tur med Hurtigruta for noen år siden, er det mest Vestland, Innlandet og Viken jeg har reist rundt i og her finnes masse vakker natur. Selv bor jeg ved kysten, ytterst i Oslofjorden og elsker mitt eget nærmiljø. Det er virkelig et privilegium! Jeg er ofte på farten og denne sommeren har turene fra øst og vest og tilbake blitt mange. Fra tidlig vår til vi nå er kommet ut på sensommeren har jeg prøvd å fange litt på kamera for å ha noe å kose meg med å se på når vinteren kommer. Derfor har jeg laget en liten videosnutt med et lite utvalg fra årets bilder.

 

 

Jeg kan simpelthen ikke få nok av norsk natur! Helt fra jeg var barn har Hardangervidda vært et yndet reisemål. Det henger nok sammen med at vi, da jeg var barn,  alltid avsluttet feriene med en uke på Dagali. Der ble det fisket, gått turer og plukket multer. Akkuret det med molteplukking var noe jeg elsket! Det å finkjemme moltemyrer etter de fantastiske “gullbærene” var både trim og utvidet bruk av haukeblikk. I de senere år har det å plukke molter vist seg noe mere krevende for både rygg og knær! Men det må gjøres skal jula reddes. Det er nemlig tradisjon med selvplukkede molter i moltekremen på julaften!

 

FOTO: Inglesom

Barndomsminner fra Hardangervidda!

 

FOTO: Ingleson

Hver sommer fra jeg var barn avsluttet vi sommerferien på fjellet, nærmere bestemt på Hardangervidda. Etter mange uker med sol på kroppen og saltvann i håret ble det ryddet tid til en ukes fisketur. Det vil si det var pappa og jeg som fisket, mens mamma på solseng satt elvebredden og broderte.

Hun fikk faktisk brodert tre Telemarksbunader midt i fjellheimen mens jeg var mest fokusert på fiske og opptatt av om jeg skulle fiske med mark eller sluk. Av en eller annen grunn falt valget stort sett på sluk; en ”Mepps black Fury”. I min verden var det den jeg fikk mest fisk med. I ettertid tror jeg nok det handlet mest om at jeg synes synd på marken som brutalt ble festet på kroken mens den sprellet hjelpeløst!

Med disse fisketurene fulgte mange flotte opplevelser og tidvis utfordringer. Jeg elsket å jage lemen, lete etter multer og se vannet buldre nedover kraftige fossefall. Et par somre, når det var sommerflom, husker jeg at jeg ble bundet i et tau for å ikke falle ut i det frådende vannet. Så var det selvfølgelig til tider haugevis av knott og mygg som fant de utroligste steder på kroppen å suge blod fra. Saltvannslukten fra tidligere på sommeren ble byttet ut med lukte av myggstift og røyken fra myggspiral.

 

FOTO: Ingleson

Det beste var imidlertid middagene med nystekt fjellørret og ekte seterrømme. Da snakker vi ikke seterrømme fra butikken men kjøpt fra lokale setre i nærområdet. Mamma og jeg spiste i tillegg multer med seterrømme og sukker på til dessert og følte og råflotte og litt rampete.  Vi satt ute å spilte yatzy til leggetid og opplevde solnedganger så røde som ild. Jeg drakk kaffe med melk om morgenen og fikk loff med smør og sukker på selv om det ikke var bra for tennene. Det meste var liksom lov når en var på fisketur!

Etter hvert som jeg ble større var det nok mest spennende å titte på bygdas gutter som samlet seg på den lokale bensinstasjonen med mopedene sine. Borte ble lysten til å fiske og turene fra campinghytta til bensinstasjonene ble hyppigere og hyppigere.  Jeg ble imidlertid passet godt på så noe sommerflørt men ”bygdegutta” ble det ikke snakk om så det ble nok mest med tittingen!

 

FOTO: Ingleson

 

De siste dagene var det molteplukking som stod i fokus. Mamma kjente området og fant fort frem til myrene med ”gullbær” hadde stått i fred fra andre turister. Jeg ble en kløpper til å finne bærene og er den dag i dag rå på å skille molter fra de oransjerøde bladene som fantes over alt på myrene og krabbe under fjellbjørk og selje for å få med alt! På den måten ble desserten til julaften reddet og vi følte oss velsignet som sammen med julestemningen kunne se tilbake på gode august dager i fjellheimen.

 

FOTO: Ingleson

Disse dagene, en kort uke i august, fikk meg til å elske Hardangervidda, molter og ekte seterrømme. Den dag i dag blir jeg lykkelig når jeg får tak i denne rømmen fra lokale setre! Enkelte år går sommerturen over Valdresflya og her selges det fortsatt sammen med andre lokale matvarer fra omkringliggende gårder. Jeg er nemlig av de som heier på, kortreist og lokal tradisjonsmat!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

Høstfarger over Hardangervidda.

FOTO: Ingleson

Norge har, med sine fire årstider, fantastisk vakker natur å by på. Landskapet her skifter fra kald hvit vinter til spirende vår og fra blomstrende sommer til brennende høst. Hele fargepaletten vises som en rød tråd gjennom et år. Jeg synes imidlertid høstfargene i fjellet viser oss fargenyanser det er vanskelig å finne maken til.

I løpet av året kjører jeg mange turer mellom øst og vest. Hardangervidda er alltid mitt første valg frem til vinteren fester grepet. På turen over denne gangen opplevde jeg vakre å kjøre langs den vakre Hardangerfjorden til Eidfjord og så  trær og vegetasjon stråle i sin høstdrakt og speiler seg i den kalde fjorden.

FOTO: Ingleson

Langs veien inn mot Eidfjord bugner det av knallfargede rognebær så tunge at det nesten ser ut som de tynne stammen skal gi etter! Norge har en vakker natur hele året! Våren stråler når bjørka springer, men rogna om høsten et altså min favoritt. Kanskje fordi jeg elsker de ulike nyansene av det oransje mot de grønne bladene.

FOTO: Ingleson

Så slynger veien seg videre opp over Måbødalen og fargene skifter i takt med høydemeterne. Luften blir skarpere og vannet i bekkene ser friskt og godt ut. Bjørka står i full fyr før tregrensa passeres. Ser en nærmere på vegetasjonen er det fascinerende hvordan det favner alt fra grått, gult og grønt til mørkerødt og solskinnet får det hele til å gløde enda sterkere.

På veien møter jeg tyske bobil turister som vil ha med seg de vakre fargene, og etter en alt for lang coronatid har vi altså fått en sensommer og høst som viser seg fra sin beste side på denne kanten av landet. Det er litt som Vår Herre minner oss på at naturen skjønnhet består helt uberørt av en verden som har vært igjennom karantene med hjemmekontor og små kohorter.

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Canva