Velkommen inn i min bloggverden!

Morgendagen er ukjent. Vi kan ikke vite hva som kommer, for vi har ikke sett den og vi har ikke opplevd den. Vi har allikevel et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn.

Jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Etter alt for mange år i landets hovedstad har jeg funnet veien til Larkollen, et lite tettsted i nærheten av Moss helt ute i sjøkanten. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til! akkurat nå!

 

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

Del gjerne med venner og kjente!

 

 

FOTO: Ingleson

 

 

En hverdagsblogg!

Reklame |

FOTO: Ingleson

 

INNIMELLOM LURER JEG PÅ HVEM SITT LIV JEG LEVER OG HVA SOM EGENTLIG SKJEDDE MED DET LIVET SOM EGENTLIG VAR MITT?

I vår tid blir vi alle stilt til ansvar for egen lykke og om vi lykkes med det vi gjør. Jeg tror dette kan være et tveegget sverd. Vi lever i en kultur som lærer oss opp til uavhengighet. Vi klarer oss selv!

Selvstendighet er vel og bra det, men faren for at vi blir selvopptatte og egoistiske er stor. Ulike krefter og interesser sloss om vår oppmerksomhet, vår tid og våre penger hver eneste dag. Det er lett å spore av fra det som er våre innerste drømmer, ønsker og verdier.

 

FOTO: Ingleson

 

Morgendagen er ukjent. Vi kan ikke vite hva som kommer, for vi har ikke sett den og vi har ikke opplevd den. Vi har allikevel et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Etter alt for mange år i landets hovedstad har jeg funnet veien til Larkollen, et lite tettsted i nærheten av Moss helt ute i sjøkanten. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til! akkurat nå!

 

 

Drømmen er å la hverdagslivet blomstre i kreative prosjekter med fokus på at «selvlaget er vellaget!» Det er både gøy og bærekraftig! Samtidig kommer stunder der skrivelysten og en middelaldrende kvinnes underlige tanker finner veien til tastaturet. Da lar jeg hverdag være hverdag og tar en tur inn i sjelen for å speile det som mange kaller for et liv!

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

Hollies – Dunjakke med avtagbar krage

 

 

Ingen skredder, men regnfrakk blir det!

“Syprosjektet” går fremover og flere har bedt meg vise frem bilder av progresjon og selve prosessen. Jeg må faktisk si jeg er rimelig fornøyd med resultatet så langt selv om jeg til tider drar meg i håret fordi jeg har sydd feil og må ta opp. Det skjer selv på “Symesterskapet” så det får jeg vel leve med. “Stinglengden” er imidlertid blitt lengre så det er blitt lettere å sprette opp! Jeg er imidlertid fornøyd med de fleste av sømmene jeg syr. Selvskryt er velskryt!

FOTO: Ingleson
Tidvis har det vært en kamp å sy igjennom der det er flere lag, men sakt og sikkert er symaskina og jeg blitt bedre venner. Vi har imidlertid en lang og traurig historie helt tilbake til barneskolen.  Jeg ble kastet ut fra håndarbeidstimene fordi jeg ikke ville sy kappeskjørt i blomstrete stoff. 

For det første syntes jeg stoffet var stygt, og jeg syntes det var teit at alle skulle sy like skjørt. Jeg har aldri vært klok nok til å  holde munn, så jeg jeg ble plassert sammen med guttene på sløyden. Derav litt sen debut med sying her i gården!

FOTO: Ingleson

Det jeg faktisk har oppdaget er at en kan sy plagg som sitter perfekt til den kroppen en faktisk har. Det er virkelig god motivasjon når en skal lære noe nytt. De som følger meg på min “Kostholdsreise”  vet at jeg er relativt omfangsrik. Selv om det er kommet flere butikker med “Pluz size” er det ofte litt for posete plagg fordi det må passe det tykkeste punktet på kroppen.  Det er, overraskende nok, få kropper som er standardstørrelser enten det er str. 34 eller str. 56!

Ikke alle har midjen på samme plass, noen har lange overkropper og bysten er definitivt ikke lik på alle kvinner. Heldigvis er det blitt moderne med egensydde plagg og redesign, så for meg har det åpnet seg en verden full av uante muligheter!

I morgen er jeg klar til å begynne på foret. Det er virkelig noe jeg gleder meg til. Det er helt nydelig og veldig my lettere å sy i enn dette regntøyaktige stoffet som kalles “Dull fashion leather” ! Jeg synes allikevel at selve stoffet er ganske kult, og synes det faller pent! Nå skal det sies at det ikke er meg som har plukket ut stoffet. Det har “den yngre” i flokken vår gjort.  Hun har god smak og er utrolig god til å matche stoffer og farger 👌

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

I dag satt jeg kaffen i halsen – nr. 19 på listen!

 

 

I går skrev jeg om gleden av å være inne på listen til Blogg.no. Jeg var genuint takknemlig over at min skrivetrang er levedyktig på en av Norges største bloggportaler. I dag satt jeg kaffen i halsen!

Det er nemlig langt over det jeg noen sinne hadde forventet og håpet på, men det er innmari gøy! Det er gøy at noen gidder å lese det jeg skriver, og det er gøy at det jeg koser meg med, er interessant for andre. Dette er allikevel mer betydningsfullt enn mange kan skjønne. Ikke fordi jeg har behov for å ligge i teten og skryte, men fordi man som ufør i liten grad opplever å lykkes i hverdagen. Selv om dagene er gode og en finner sin egen rytme, deltar en som ufør på få eller ingen arenaer der en bekreftes og anerkjennes som menneske. Det er faktisk noe alle mennesker har behov for!

Fra vi var bittesmå skapninger skrek vi bokstavelig talt etter oppmerksomhet. Det ga oss en unik følelsen av egenverd og av å bety noe for andre. Malows behovshierarki er nok kjent for mange av oss. Han peker nettopp på behovet for anerkjennelse og det å lykkes. Vi mennesker har behov for å bli verdsatt, ha suksess og å skille oss ut i vår sosiale gruppe. Det gir oss en god selvfølelse, selvrespekt og økt livskvalitet.

Å miste tilhørigheten til arbeidslivet er ikke spesielt oppbyggelig for verken selvfølelsen eller selvrespekten. En blir satt uten for samfunnet og må skape sitt eget bilde av å være betydningsfull og finne en kilde til opplevd livskvalitet og mestring. Mestring kan handle om å lære noe nytt eller være i stand til å beherske noe på en nye eller bedre måte. Livskvaliteten vår øke når vi mestrer nye utfordringer! For meg har det vært en reise for å finne nye arenaer for mestring og suksess. Opplevelse av suksess er individuelt. Jeg har heldigvis vært velsignet med noen suksesshistorier underveis.

Rehabiliteringsreisen min er for meg en stor suksess og jeg har funnet en hobby jeg er utrolig glad i og som gir opplevelse av mestring i hverdagen og jeg elsker å sysle med matlaging og hagestell!

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Ingleson

 

Så kan man spørre seg hvordan det å ligge høyt oppe på Blogglisten gir opplevelse av mestring og suksess? En personlig blogg er mye mer enn å skrive tekst og legge ut noen bilder. Det handler om å fortelle verden om det du brenner for og engasjere publikum.. Jeg har tidligere i bloggen min skrevet at jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! For meg har det vært viktig å ta fokuset litt vekk fra helse og og søke etter meningsfulle aktiviteter og for  meg er det å blogge en del av dette!

 

Follow my blog with Bloglovin

Inne på listen; Blogg.no – Norges største bloggportal

Skjermbilde

Den 17. juli tok jeg, litt skeptisk, opp det å blogge igjen. Helt siden 2016 har jeg delt tanker og daglige aktiviteter på ulike måter. Det heter at imidlertid at ”Rom ikke ble bygd på en dag”! Nå tror jeg at jeg har funnet formen på det å kombinere min skriveglede med ulike interesseområder og helt vanlige hverdagsaktiviteter.

Denne gangen har jeg lagt en del arbeid i det og har overraskende nok ”steget i gradene” i ”Bloggverden”. Fra å ha en egen plattform med ansvar for alt (det er ganske mye) begynte jeg å blogge på Miniblogg.no. Det er en rekrutteringsplattform til en av Norges største bloggportaler, Blogg.no. Ganske raskt kom jeg på topp av listene noe jeg undret meg litt over for jeg ser ikke på meg som den tradisjonelle blogger.

Det viser seg altså at det er plass til middelaldrende damer! Jeg er ingen ”Rosablogger”. I løpet av tre uker hadde jeg jobbet meg oppover og inn på bloggportalen Blogg.no. Tilbakemeldingen var:

”Vi har sett på bloggen din, og den har virkelig potensiale for å gjøre det bra på blogg.no! Du skriver godt og interessant.”

Det var med stor glede jeg skiftet plattform for 10 dager siden. Freidig som jeg er, vil jeg derfor be nære og kjær og alle andre som vil å følge bloggen min om å følge med på min nye plattform https://midtveisilivet.blogg.no.

FOTO: Ingleson

Jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til! akkurat nå!

Drømmen er å la hverdagslivet blomstre i kreative prosjekter med fokus på at «selvlaget er vellaget!» Det er både gøy og bærekraftig! Samtidig kommer stunder der skrivelysten og en middelaldrende kvinnes underlige tanker finner veien til tastaturet. Da lar jeg hverdag være hverdag og tar en tur inn i sjelen for å speile det som mange kaller for et liv! Dette er min blogg der jeg i ledige stunder deler mine tanker om livet, døden og kjærligheten!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson