Nina Alsborn!

Da jeg leste innlegget på bloggen fra 22 november, var det spesielt en setning som gjorde inntrykk på meg. Det var: «Det er lett å spore av fra det som er våre innerste drømmer, ønsker og verdier». Det er noe jeg har kjent på kroppen. Både å spore av fra de, men også å finne de at. Så her, kjære lesere, skal dere få bli med meg inn i en liten fortelling om drømmer. Det begynte faktisk så langt tilbake som da jeg skulle velge videregående skole …

Som liten jente var jeg mye hos bestemoren min. Hun var utdannet syerske og jeg satt mange timer sammen med henne da hun sydde både klær, lagde dukker eller strikket. Hun lagde også veldig gode pannekaker, og gikk i blomstrete fargerike kjoler med papiljotter i sitt røde hår! Ser dere henne foran dere nå? Hun het Mona.” Om det var via bestemor, eller noe som lå i meg siden fødsel – en interesse for tekstil og kreativitet – er jeg ikke sikker på, men da jeg skulle velge videregående linje var det klart for meg at det skulle bli tekstil og søm.

Å velge sin vei i livet, er ikke alltid så enkelt. Søm-linjen hadde et rykte om å være enkel og kun yrkesforberedende – mange sa nok også at det var en oppsamlingsplass for de som ikke hadde gode karakterer. Jeg, med gode karakterer, hadde en annen fremtid i sikte, en akademisk en, og skulle derfor ikke gå en slik linje. Jeg har aldri vært mye til kraftjente når det kommer til å trosse autoriteter, så da foreldrene mine – i beste velmening – sa at jeg heller burde bruke mine evner i teoretiske fag og ta en akademisk utdanning, gjorde jeg det. Jeg valgte ut fra hva andre mente var best for meg og ikke hva jeg selv innerst inne følte glede og interesse for. Seinere i livet har jeg blitt fortalt at det er alltid best å gå på trynet i sine egne valg, for ellers vil der være lite lærdom å hente ut. Valg av videregående var en slik tom lærdom med stor trynefaktor …

På videregående mistet jeg motet, karakterene stupte, og jeg haltet i mål med akkurat godkjent i mange fag. Fikk faktisk stryk i kulturkunnskap – et fag som jeg egentlig likte – men det var så mange påminnelser om kreativitet og kunstnerisk uttrykk, at jeg nesten ikke møtte opp. Min mor – takk snille – ringte læreren, og jeg fikk muligheten til å ta faget muntlig for å stå. Skrekk og gru – måtte møte opp og diskutere renessanse malerier, blant annet. Tenk hva en husker, plutselig. Men renessanse maleriene bidro til at jeg fikk godkjent. Jeg fikk med meg fullstendig vitnemål, noe som gjorde det litt enklere da jeg 13 år senere begynte på høgskolen i Oslo.

Men tilbake til hva som kan skje når en lytter mer til hva andre mener, enn følger sin indre stemme – min røde tråd i denne teksten: «det er lett å spore av fra det som er våre innerste drømmer». En rastløs, sint og nokså tapt meg, prøver lykken innen mange ulike yrker, blant annet som forsikringsselger, skoselger, rydde-jente på nattklubb, svømmetrener, banktjenestekvinne, og dere – jeg har faktisk også jobbet på Axels tivoli og reist rundt i Sverige og Norge. Av det mest eksotiske jeg har vært innom, er nok Cocktail-bartender i London på topp! “Hmm, ser nå at jeg tatt på meg mange jobber der jeg har solgt andres drømmer eller produkter … Er det noen av dere som også har oppdaget at det nokså nær mangler både kreativt arbeid og tekstil i min erfaring så langt?” Det gikk jo nokså bra i arbeidslivet. Det var jo ikke slik at jeg ikke var flink til å følge andres drømmer eller interesser. Jeg var nok alt for flink til å passe inn, og jobbet alltid hardt for å finne mål og mening. Men hva skjer egentlig innerst inne i en selv, når en har gått på akkord med det en selv tror på altfor lenge? Jo, kroppen sier stopp! Det gjorde min også.

Det var i denne fasen av livet at mine hender endelig fikk tak i noe tekstilt å jobbe med. Jeg lærte meg å strikke! HURRA!

Ett av mange strikkeprosjekt!

 

Jeg var ikke kjent med så mange som strikket på den tiden, så YouTube og strikkebutikken på Oslo City var nødvendig for å lære. Jeg strikket stort og lite, og en hel ny verden åpnet seg for meg. Glede kom inn i mitt liv og jeg bestemte meg for at det nå var på tide og igjen sette meg på skolebenken. Første tanken var å bli industridesigner, men huffamei … det var så mange arbeidskrav som skulle leveres inn for at bli tatt opp. Jeg turte hverken å tegne eller å ta gode fotografier, så den veien ble det ikke.

Hurra! Ferdig vitnemål – endelig!

 

Lærerskolen ble i stedet en vei å gå. Jeg ville bli formingslærer, men her var karakterkravene alt for høye, og min fadese de siste årene på videregående hadde gitt meg et nokså dårlig utgangspunkt. Ikke en gang med alt av alderspoeng!!!, kom jeg inn. Og jeg som syns at jeg nå begynte å bli gammel – allerede 33 år. Til slutt søkte jeg på grunnskolelærer-utdannelsen. Der gikk jeg i 4 år og tok fordypning i kunst og håndverk og matematikk.

Dalai Lama har sagt: “Sometimes not getting what you want, is a wonderful stroke of luck”. Og det kan faktisk være sant. Siden jeg ikke kom inn på formingslærerutdannelsen og dermed fikk mye mindre undervisning i kunstrelaterte fag, søkte jeg nettet rundt for praksisplasser. Ideen var å tilbringe somrene i praksis og lære meg mer om tre, metall og selvfølgelig – tekstil! Det var slik jeg kom i kontakt med ett lite minispinneri i Telemark, og der begynte jeg faktisk å jobbe etter endt studium. Det ble ikke læreryrke, men garnfremstiller på meg. Det er ikke sikkert det hadde blitt slik om jeg fikk det som jeg ville – å bli formingslærer eller industridesignere! Og som jeg elsket å jobbe som garnfremstiller!

Når jeg tenker tilbake på hva strikkingen betydde for meg, så var det mye mer enn bare det å lære en teknikk og skape egne klær. Det var for meg en måte å ta meg selv og mine tanker om livet på alvor. Det å mestre teknikken og strikkingen, og la meg henrives i farger, garntyper, mønstre og sosiale sammenkomster, ga meg også tro på, og forståelse for, at jeg var god nok i det å skape. Samlet sett ga faktisk strikkingen meg derfor både drømmene og selvtilliten tilbake.

Spinneriarbeid!

Men var det bare gjennom å strikke, at drømmene fra da jeg var liten kom tilbake? Nei, faktisk ikke. Der var også en god del selvransakelse involvert. Samt arbeid med å sette ord på det jeg følte, interesserte meg for og var nysgjerrig på. Jeg brukte en modell, som jeg syns var veldig fin, der jeg konkret og tydelig la inn kortsiktige og langsiktige mål. Her plasserte jeg også drømmene mine inn – som i mange tilfeller kan bli realisert og visualisert som konkrete mål. Jeg syns det finnes så utrolig mange floskler der ute om drømmer og mål: «Bare følg drømmene dine og alt blir bra liksom …» Men så enkelt er det jo ikke. For meg var det viktig å aktivt ta tak i livet, sette meg mål, og begynne å jobbe mot de målene. Sakte, men sikkert. Noen mål var for det året, andre var med en tiårsplan. Jeg måtte ha en mer pragmatisk innfallsvinkel til det å ta meg selv seriøst. Sette meg selv og mine drømmer først, og så gjennomføre mitt liv av egen kraft. “Nei, nå høres dette ut som en slik selvhjelpsbok – det var jo ikke slik det var tenkt” 😊

 

En liten Corolla fylt til randen med alt som skulle med til Telemark.

 

Livet som garnfremstiller innebar å flytte fra trygge Oslo til en liten, veldig liten bygd –  kun ca 100 innbyggere – i Telemark. Min datter, som til nå hadde bodd hos meg, ville ikke flytte dit. Hun besluttet seg for å bo hos sin far. Vi var skilt siden 8 år, min datter var 12 og fikk bestemme selv hva som var best for henne. Så det å satse på noe jeg trodde på, kom til å koste meg – trodde jeg da – min nære relasjon til min datter. Hun flyttet hjemmefra – det føltes virkelig som det var det som skjedde, selv om hun bodde hos sin far 4 timer unna. Og jeg, i en alder av 37 år, alene med stor tro på fremtiden og mange tårer i bagasjen, flyttet inn i et lite tømmerhus midt i svarte skogen.

Kom dette virkelig til å gå bra? Det gjorde det faktisk.  Relasjonen til min datter fortsatte å være god, men erfaringen forteller meg at noe må satses for å komme et annet sted. Og bare for at det føles som om verden rakner der og da, så kan tro på at noe bra kommer gjennom den nye døren som åpner seg være til hjelp!

Meg og min datter, sommeren 2015 da vi flyttet hver til vårt

 

Flere drømmer var nå nådd – et hus på landet, en utdannelse og jobb innen tekstilbransjen. Som jeg elsket det! Tenkte at dette ville jeg gjøre resten av mitt liv. Plutselig snek det seg inn en form for tomhet som jeg ikke hadde regnet med. Hva nå? Har jeg ikke noen drømmer igjen? Er det galt av meg? Etter så mange år av målrettede tanker mot å komme meg en plass, sto jeg da plutselig der og hva så? Det var faktisk litt tomt og vanskelig å fullt ut nyte den følelsen av å ha nådd drømmenes mål! Merkelig, ikke sant?

Heldigvis er drømmer dynamiske og levende, og i det livet som nå var en drøm, dukket det opp nye områder som vekket en gammel nysgjerrighet. Da en nabo en dag kom inn i fullt birøkterutstyr, får jeg tilbake minner om birøkt. Ååå, så spennende det var da jeg var liten og besøkte en venn av familien som var birøkter. Det husket jeg. Og jeg husket også, at det hadde jeg tenkt på mange ganger da jeg vokste opp – at birøkter kunne være en kul ting å være. Men livet mitt i byer som London, Malaga, Malmö og Oslo – var ikke tilrettelagt for birøkt og bier på den tiden, men NÅ! Nå satt jeg midt ute på bygda, hadde en nabo som kunne være mentor og plutselig hadde jeg meldt meg på kurs og kjøpt meg dress.

Vidunderlige bier i min bigård i Telemark.

 

Jeg er nå birøkter på 5 året, og de ulike lagene av mulige drømmer i livet har vist seg være absolutt levende. Gjennom nye valg oppstår nye muligheter, som igjen legger nytt grunnlag for å være nysgjerrig og undrende over nye mål og drømmer for fremtiden. Biene har gitt meg et rom i livet der jeg kan trekke meg tilbake og bli glad, selv i tunge stunder!

@alsbornshonning

 

Men selvfølelse og styrke er ikke noe som bare er konstant til stede – ikke for meg iallfall. Ytre impulser, og da særlig gjennom sosiale medier gir jo gjerne inntrykk av det. En plass på veien, så hadde det å nå sine drømmer blitt synonymt med å bli kjent! Eller, kanskje mer anerkjent for det jeg hadde gjort. Det hadde jo aldri vært ett av mine mål – å få oppmerksomhet … Kanskje også en form for å miste fokus  – å gå fra og ta seg selv på alvor og ta plass i eget liv, til å bli anerkjent og opphøyet av andre? Jeg har landet i at det jeg mener er viktig er å ta seg selv på alvor, uansett hva andre mener. Våre innerste tanker om hvordan vi opplever verden, hva vi ønsker å lære mer om, hva vi drømmer om! Det er bedre å ta seg selv på alvor, ta grep i eget liv og begynne å lete i sitt indre for å finne glemte drømmer, enn å bli anerkjent av andre. Så kanskje dette også var en slik Dalai Lama lærdom – ned fra slik ytre påvirkning og tilbake til mitt eget liv og alt det gode som finnes der.

Jeg er nå blitt 43 år, strikker fortsatt og er akkurat passe fornøyd med livet! Har også lært meg farge garn, brodere, og tove med ull. Der er uendelig med spennende nye ting å lære 😊 Jeg jobber ikke lengre som garnfremstiller, selv om det der og da føltes som den store drømmen. For meg har livet vist seg å være en dynamisk reise, som når jeg lytter til hvordan jeg faktisk har det, guider meg videre på nye eventyr. Det er spennende bare i seg selv!

Helt avslutningsvis – “jammen bra at du har orket å lese helt hit😊 så mye som jeg kom til å fortelle deg om” – noen få tanker jeg har når det kommer til det å nå drømmer:

  • Det er aldri for seint
  • Sett av tid til litt drømme-arbeid! Ta deg egentid for å lytte innover og finn hva som kanskje har gått tapt på veien av drømmer og mål.
  • Ikke var redd for å prøve noe du ikke kan. Det meste kan læres.
  • Tør å satse – selv om det koster deg noe kjært. De fleste ting kan du hente deg tilbake til. Du kan få deg en fast jobb igjen og du kan få kjøpt deg en ny leilighet, men det å stå fast i en drøm som er tapt kan være kostbart. Og mennesker som betyr mest, er også dem som kommer tilbake til deg, eller har de alltid vært der!

Takk for at jeg fikk dele mine drømmer med dere! Ønsker alle sammen en herlig helg, og en riktig god jul! Varme hilsener fra meg!

Her i denne dalen bor jeg nå – Flatdal Vest-Telemark

 

Du kan lese mer om min reise inn i tekstilbransjen her:

https://podtail.com/no/podcast/trad/nina-alsborn-fra-telespinn-om-a-folge-drommen/

Vil du vite mer om hvordan det er å være garnfremstiller, finner du det her:

https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/garnframstiller

Ellers kan du følge meg enten i ullens eller honningens verden her:

Instagram: @yernforyarn og @alsbornshonning / https://alsbornshonning.no/hjem

 

 

FOTO: Canva

 

Hei alle sammen,

 

Mitt navn er Karina Mahan, og jeg er førsteamanuensis i engelskdidaktikk på NTNU. I dag kommer jeg til å snakke litt om min egen historie i medieverden, og hvordan jeg ble strikkeaktivist.

 

 

 

Jeg begynte å strikke mye under nedstengelsen. Da bodde jeg alene i Trondheim og slet da universitetet stengte. Strikking var min terapi. Jeg elsket garnet, å kunne lage flotte klær til meg selv og kjenne på mestringsfølelsen.

Men til min store skuffelse var de fleste strikkeoppskriftene ikke på min størrelse. Dessuten var det ingen modeller på min størrelse, så jeg visste aldri hvordan plagget ville se ut på meg. Da jeg begynte å grave i de store garnselskapene (Sandnes Garn, Rauma, Pickles, Järbo), innså jeg at de rett og slett overså alle som var annerledes. Nesten alle modellene var tynne og hvite. Og dette gjorde meg veldig trist og frustrert. Det var skuffende å ikke føle en tilhørighet i hobbyen som jeg brukte for å unnslippe hverdagens problemer.

Så begynte jeg min egen Instagramkonto, karina_strikk.

 

Noe som er ganske vanlig praksis på Strikkeinsta er å lage felleskontoer. Så da er man kanskje 5-10 stk som deler på en konto og en person i gruppa tar over kontoen og forteller en fortelling hver dag (litt som jeg gjør nå). Man gjør det for å få flere følgere og kunne nå ut til folk som kanskje ikke ellers ville gjort på sin egen konto. Men problemet med disse kontoene er at de er ofte drevet at tynne, hvite, unge kvinner som er interessert i å promotere slike som seg selv. Jeg ble rett og slett aldri valgt til slike profiler. Og etter å ha drevet med aktivisme i over et år nå, vet jeg dessverre at det er veldig vanlig praksis. Om du er tjukk, ikke-hvit, eldre, eller har en annerledes type kropp, vil du sannsynligvis ikke bli valgt til slike grupper. Jeg ble så frustrert og lei.

Da bestemte jeg meg for at jeg skulle lage min egen Instagramgruppe. Og da skulle ALLE være velkomne. Jeg skulle finne gjester som kunne snakke om alt som Strikkeinsta ikke ville snakke om – hvordan det føles å bli diskriminert mot pga størrelse, etnisitet, sykdom, osv. Og det tok helt av. På et par uker hadde jeg allerede tusen følgere. Jeg kalte det Nordisk strikk for alle.

 

Nordisk strikk for alle traff en nerve hos veldig mange. Mange som hadde blitt refusert av store strikkegrupper på Instagram fikk fortelle historien sin hos oss. Vi hadde nye temaer hver uke (størrelsesinkludering, BLM, psykisk helse) og forklarte hvordan man kunne være inkluderende på alle mulige måter. Selv lærte jeg feks hvordan en blind strikker kunne strikke mønsterstrikk og hva slags diskriminering svarte strikkere opplever i et veldig hvitvasket miljø. Det var her jeg ble kjent med Nina-Elizabeth også, som kjente seg veldig igjen i noen av temaene og ønsket å bidra. Vi jobbet i team for å rekruttere gjester og lage informasjonsslides om forskjellige temaer (feks feminisme og strikk).

Så gøy som det var, var det også veldig vanskelig å være leder for en slik gruppe. Mange av disse unge, hvite kvinnene som aldri hadde reflektert over sine egne privilegier ble sinte (selv om vi aldri hengte ut enkeltpersoner). De sendte hatmail (særlig til meg) og sa at rasisme ikke fantes i Norge, eller at det var urimelig å be om større størrelser. Jeg ble anklaget for å spre hat og skape skiller mellom folk, selv om hele poenget mitt var å påpeke at det hatet og de skillene allerede finnes. Vi må kunne tørre å snakke om dem for å bygge broer mellom folk.

Det hele ble alt for mye for meg. Det i kombinasjon med personlige ting gjorde at jeg ble sykemeldt i lang tid. Til slutt bestemte jeg meg for å legge den delen av livet mitt på hylla. Vi hadde utrettet ganske mye på kort tid. Allerede begynte de store Instagramgruppene å rekruttere mer mangfold. Store selskaper (Rauma og Knitting for Olive, feks) begynte å kontakte oss for å fortelle at de utvidet størrelsesrangen sin. De ble også (litt) bedre på representasjon. Vi fikk løftet opp dyktige strikkere som ikke bare fikk flere følgere, men også skapte nettverk og løftet opp hverandre. Folk fant andre som seg selv, rett og slett. Og det var utrolig gøy og meningsfylt. Til slutt bestemte dyktige Saira Khan å ta over som leder for Nordisk strikk for alle. Det er jeg veldig takknemlig for, og håper hun kan få utrettet mer enn meg.

Men strikkeeventyret mitt var ikke over. Jeg begynte å jobbe ganske hardt med fettaktivisme på min egen Instagram, karina_strikk.

 

Jeg begynte å ta fotoseanser av meg selv der jeg virkelig fremhevet min egen kropp. Det er faktisk utrolig sjeldent at plusstørrelse kvinner gjør det i strikkeverdenen. Og enda sjeldnere at folk gidder å følge dem. Jeg skrev kritisk om hvordan strikkedesignere hadde snakket til meg da jeg hadde spurt om oppskrifter på min størrelse. Jeg skrev om hvordan det ikke føltes å passe inn. Jeg skrev om hvordan standardstørrelsekvinner kunne være allierte og kjøpe størrelsesinkluderende oppskrifter for å støtte oss. Og etter hvert innså jeg at tjukke strikkere trengte et sted for å samle seg. En slags støttegruppe. Og da ble Fete strikkere født.

 

Jeg lagde den over sommeren. Vi har takeovers i ny og ne, og emneknaggen #fetestrikkere. Hvis du bruker den knaggen på din egen Instagramprofil, deler vi av og til bildene i stories, slik at andre strikkere kan “oppdage” og følge deg. Vi har også promotert størrelsesinkluderende designere og kommet med tips til hvordan man kan style og endre oppskrifter til egen kropp.

Mye spennende har skjedd i livet mitt siden jeg begynte med aktivismen. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker (som Nina-Elizabeth) og lært så mye om hvordan jeg kan bli en bedre og mer inkluderende person. Det er også så flott å se at Nina-Elizabeth har stiftet denne fine bloggen i etterkant og når ut til enda flere folk.

I høst bestemte jeg meg for å tone litt ned på aktivismen igjen. Litt pga psykisk helse, men også fordi jeg følte at jeg hadde oppnådd det jeg kunne oppnå i denne omgang. Jeg begynte på et skrivekurs og bestemte meg for å skrive min egen roman (med en tjukk hovedkarakter!). Hvis du ønsker å lære mer om meg og min hverdag, og se hva det blir av denne romanen, kan du følge meg på:

Karina_strikk

Der kan du også stille meg spørsmål i DM om du lurer på noe mer om meg etter dette blogginnlegget 🙂

Ellers kan jeg anbefale:

Nordisk strikk for alle

Fete strikkere

og min nyeste Instagramprofil, The holistic writer. Det er en Instagramkonto for å inspirere akademisk skriving.

 

Tusen takk for at dere leste mitt lange blogginnlegg! Lover det er mye moro om du følger meg og Baby Bear (min søte lille Shih poo) på Instagram!

FOTO: Ingleson

 

Etter 6 måneder uten strikking på grunn av heftig eksem har det nå lykkes meg å begynne å strikke igjen. Jeg tør selvfølgelig ikke gå over på rent ullgarn, for jeg har mistanke om at det er det jeg faktisk reagerer på. Nå strikker jeg derfor i et blandingsgarn; Lerke fra House of Yarn.

Det er godt å strikke i men veldig annerledes enn å strikke i ren ull som “blomstrer på en helt annen måte. Mønsteret er lastet ned fra Ravelry og er laget av Irina Anikeeva – IrmianDesign. Jeg er utrolig glad i strukturstrikk og har på en måte oppdaget hennes design. Hun har fantastisk mange flotte oppskrifter i strukturstrikk! Jeg har allerede valgt med et nytt mønster til nytt prosjekt.

 

SKJERMBILDE fra oppskriften

 

Ellers er det ingen hemmelighet at jeg savner ullgarn! Jeg har stort sett strikket i norsk ullgarn fordi jeg liker hvordan det “blomstrer”, det er behagelig å ha på seg. Det finnes utrolig mye spennende garn i norsk ull både fabrikkfarget og håndfarget og mye ligger nå i garnlageret uten å bli brukt.

FOTO: Ingleson

 

Jeg skal imidlertid nyte det å strikke med behandlet ull eller bomull så har jeg noen fantastiske skatter med håndfarget superwash liggene som skal bli morro å ta frem og bruke på neste prosjekt!  Nå gleder jeg meg imidlertid til å bli ferdig med denne toppen!

FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

I fjor kastet jeg med på Frøken K sin “Rååååsasamstrikk 2020” og designet oppskrift på et par enkle, men elegante pulsvarmere. Denne oppskriften ble senere lagt ut på Ravelry. Vi går nå inn i vinterhalvåret og noen av dere kunne kanskje trenge et par varmende pulsvarmere eller et lite strikkeprosjekt i november. Kan også anbefales som julegave!

Pink Lady pulsvarmere

Størrelser
XS (S) M (L) XL

Vidde
Det er noe spenn i strukturen.
9 (10) 11 (12) 13 cm

Lengde
20 (20) 21 (22) 23 cm eller ønsket lengde.

Garn/strikkefasthet
22 masker per 10 cm på pinne 3 – 3 ½ eller det du må ha for å få korrekt strikkefasthet.

Garnbutikken Fortunas Høylandsull, Rauma Finull PT2, Filcolana Pernilla, Pickles Merino Bliss eller garn som passer til den angitte strikkefastheten. Kan også strikkes med en tynnere ulltråd sammen med mohair.

Pinner
Størrelse 3 – 3 ½ lang nok til «magicloop», eventuelt strømpepinner til ermer.

OPPSKRIFTEN KAN DU LASTE NED HER!

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Ingleson

 

I dag ble det en hviledag i heimen. Det er lettere overskyet og blåser ganske kraftig, så her sitter jeg og ser på at bølgene bryter og lager hvitt skum. En fantastisk utsikt i seg selv! Jeg har hatt en lang frokost, en kopp kaffe og lest dagen aviser. Hva passer vel bedre da enn litt egenpleie!

Etter en lang og deilig dusj har jeg har rett og slett unnet meg et “mini-SPA” med diverse produkter som skal pleie og “stramme opp” huden. Nå er ikke jeg av de som løper og kjøper “fancy” produkter, men har fått gode råd av den unge frøkenen i familien og blitt utstyrt med til et “enkelt regime” som selv mor kan klare!

 

 

Nå skal det sies at huset er overrepresentert av menn, så tidvis kan det føles litt ensomt å være kvinne. Det er liksom litt ulike ting en er opptatt av. Da er det litt godt å ha en blogg der jeg kan utveksle litt boblende tanker og dagligdagse ting. Jeg er nok til vanlig en smule innadvent, men synes venninneprat og kvinnefelleskap er godt å ha tilgang til å ny å ne.

Dagen i dag blir nok viet til lydbok og strikking. Prosjektet går sakte men sikkert fremover og delen med “mønsterstrikk” er ferdigstilt! Nå er det bare “rettstrikk” igjen, noe som gjøres mens jeg titter på TV!

 

FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

Nå som vinteren er kommet i deler av landet og høststormene raser andre steder tenkte jeg det kunne være okk å legge ut et gratis mønster på en varm vitnerlue! Kjennes helt klart litt rart ut her jeg sitter å Spania, men det går mot jul og kaldere tider så kanskje noen kunne trenge  et julegavetips eller et lite strikkeprosjekt i november!

 

KJÆRRINGHUA

Størrelse: S/L
Omkrets: ca. 53/55

 

Strikkefasthet: 22m / 10cm på pinne 3,5
Pinneforslag: nr. 3,5 og nr. 3 til vrangbord.
Strikkefasthet: 22 m på 10 cm med glattstrikk med pinne nr. 3.5. Ønsker du og juster til mindre/større lue går du ned/opp et halvt nummer i pinnestørrelse.

Garnalternativ:

 

Mønsteret er å få kjøpt til kr. 25,-  HER  på Ravelry! 

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

 

FOTO: Ingleson

 

KOFTE I ULL FRA RAUMA GARN
FOTO: Ingleson

Vi er alle forvaltere av jorden, og vi som er så veldig privilegerte har et særskilt ansvar for å drive fram et mer bærekraftig og rettferdig samfunn

Jeg er over middels opptatt av bærekraft. Jeg tenker det er vårt ansvar å ta vare på alt det som er skapt. Jeg ønsker å ha et bevist forhold til råvarer, hvordan ting er produsert og hvor langt varene har reist før det ender opp i hjemmene våre.

 

HILLESVÅG ULL
FOTO: Ingleson

Ull er et varmt materiale som isolerer godt. Klesplagg laget av ull oppleves som varme på grunn av luften mellom fibrene som virker ekstra isolerende. Ull er imidlertid ikke et entydig begrep.

Det hevdes at ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus og dermed god spenst og styrke. Når vi skal vurdere hva som kjennetegner norsk ull, må vi i tillegg til å vurdere selve egenskapene ved den norske ulla og se på hvordan produksjonen vår foregår.

Norsk sauehold er i stor grad basert på bærekraftig produksjon med plantebasert kosthold. Sauehold er den delen av landbruket som utnytter utmarksbeite som fôrressurser, noe som hindrer gjengroing.

 

FOTO: Ingleson

 

Ulla er slitesterk med en spesiell spenst og glans. Dette bidrar til produkter med lang varighet som holder form og fasong over tid. Norsk ull er regnet for å være ren ull med lite bruk av kjemikalier. Den norske ulla er faktisk svanemerket, som den første ulla i verden!

Arbeidet mot varige og vakre klær og tekstiler går etter manges mening via økt forståelse for hvor klærne kommer fra og råvarenes betydning for de ferdige tekstilene.

I 2015 ble det i regi av Forbruksforskningsinstituttet SIFO tatt initiativ til et prosjekt med målsetting om å få frem kvalitetene i norsk ull gjennom kvalitetsarbeid i næringskjeden og økt kunnskap og bedret markedsføring. Ullprosjektet Krus, som prosjektet heter, er tverrvitenskapelig og dekker verdikjeden fra gård til gode klær.

 

FOTO: Ingleson

 

Norsk ullproduksjon:

  • Litt over to millioner sau/lam produserer hvert år i overkant av fire millioner kilo ull.
  • Ulla blir klassifisert etter Norsk ullstandard, som beskriver 16 kvaliteter.
  • I Norge har vi to hovedtyper ull: Ull av crossbredtype (jevn, kruset fiber) og ull av spæltype (dekk- og bunnull).
  • Den norske ulla egner seg særdeles godt til håndstrikkegarn, finere og grovere tepper og vevgarn.
  • Norske ullvarefabrikker bruker ca 25 prosent av produksjonen. Resten blir eksportert.

 

VINTERSOL GENSER STRIKKET I GARN FRA SJØLINGSTAD ULLVAREFABRIKK
FOTO: Ingleson

 

Her er vi imidlertid inne på en av de viktigste utfordringene i forhold til norsk ull. Mesteparten av ulla som produseres i Norge eksporteres. Det finnes allikevel mye garn produsert av norsk ull på markedet og vi har tre hovedprodusenter av norsk ullgarn.

I tillegg har det vokst fram flere og flere mindre produsenter som spesialiserer seg på norsk ull. Det spenner fra å holde bevaringsverdig saueraser, påtar seg leiespinning for saueeiere og håndfarging av norsk ullgarn. Husfliden har en liste over disse på sin hjemmeside.

 

SJØLINGSTAD ULLVAREFABRIKK
FOTO: Ingleson

 

Heldigvis jobbes det aktivt med Forretningsutvikling hos småskala aktører i ullbransjen.  Gjennom det tverrfaglige prosjektet KRUS, ledet av SIFO med Ingun Grimstad Klepp i spissen, arbeider Høyskolen på Ås for å se på muligheter og markedet for norsk ull. Hovedmålet til prosjektet er å øke verdien av norsk ull og redefinere bærekraftig mote (sustainable fashion) gjennom å re-etablere forståelsen av hvor klær kommer fra.

Her er en spennende artikkel som virkelig er verdt å lese!

https://www.nmbu.no/aktuelt/node/35316

 

SALHUS TRIKOTASJEFABRIKK
FOTO: Ingleson

 

Den øvrige tekstilbransjen og vi som forbrukere står overfor store utfordringer.

Tekstilindustrien er  en av verdens største industrier. Det går med enorme mengder insektmiddel til å produsere bomull, olje brukes til å lage syntetfiber samt kjemisk fargestoff og etterbehandlingsmidler. Det finnes ingen globale tall på dette, men i mange industritette områder er elver og sjøer svært forurenset. Vi vet etter hvert at mikroplast, som blant annet kommer fra syntetiske tekstiler, allerede har gått inn i hele jordklodens kretsløp av vann og mat.

 

FOTO: Ingleson

 

I følge forbruksforskningsinstituttet bruker vi 67% mer tekstiler i Norge i dag enn for 20 år siden. Forskerne på instituttet etterlyser at både forbrukere og myndigheter tar mer ansvar. Det hjelper nemlig ikke å stille krav om at produksjonsbedriftene, som i stor grad ligger i U-land, må bli bevisste og miljøvennlige og betale folk levelig lønn, hvis vi ikke er villige til å endre på vanene våre selv.

Jeg liker derfor å tenke at vi med strikking og annen slow fashion er med på å redder verden litt, pinne for pinne og maske for maske. Derfor heier jeg på naturfiber, og norsk ull er kanskje det mest bærekraftige materialet vi har!

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

EIDFJORD
FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Som jeg skrev i mitt tidligere innhold “Fra strikkefeber til strikkesorg” fikk jeg ved juletider i fjor relativt aggressiv eksem på fingrene, noe som gjorde det håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg har alltid vært mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen så jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress! I to år har strikketøyet vært pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser.

 

 

FOTO: Ingleson

 

Nå har jeg imidlertid kastet meg over et nytt prosjekt og denne gangen strikker jeg med Lerke garn, en garnblanding av merinoull og bomull. Jeg krysser fingrene for at dette går bra! Prosjektet er “Aliso Creek Top” av Irina Anikeeva. Det er en lett sommertopp i strukturmønster som strikkes ovenfra og ned og oppskriften er kjøpt på Ravelry. Jeg liker mønsteret utrolig godt, og er utrolig glad i mønsterstrikk.

 

FOTO: Ingleson

 

Når en er litt ute av trening kan det by på utfordringer å lese engelske oppskrifter så starten strikkes nå for andre gang! Heldigvis er jeg tålmodig og opptatt av ar det skal bli riktig! Det er så langt et utrolig godt garn å strikke i, og blemmene har holdt seg helt i ro ro så langt så nå er det bare å krysse fingrene for en vellykket fortsettelse!

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Skjermbilde fra Ravelry
LOGO: Ingleson

 

Da er jeg vel i gang med strikketøyet og så langt alt vel. En av fingrene begynner forsiktig å reagere med blemmer / eksem, men foreløpig tror jeg det holder med et beskyttende plaster. Jeg er av de som har tråden mellom flere fingre så det burde lett la seg ordne å endre teknikk! Jeg storkoser meg iallfall med strikketøy mitt og garnet er deilig å strikke med!

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg elsker mønsterstrikk og dette mønster, Aliso Creek Top,  er lett å følge! Det merkes imidlertid at blandingen merinoull/bomull gir en annen struktur enn ullstoff. Det “blomstrer” ikke på samme måte, men gir et tydeligere bilde av selve mønsteret. Det er om og gjøre å holde tunga rett i munn og strikke riktig. Jeg har funnet to feil og er egentlig ganske pirkete, men de er begge for langt nede til å maske opp!

 

FOTO: Ingleson

 

Strikking av sommertopp i sydligere strøk er en lykke når en leser om snø og uvær hjemme! Det er imidlertid rart å tenke på at jeg for et drøyt år siden selv designet en sommertopp i mønsterstrikk. Ingen tvil om at strikkingen gir både inspirasjon og glede!

 

FOTO: Ingleson

 

Angelica sommertopp er også en lett sommertopp som kommer i to fasonger. Den strikkes ovenfra og ned, så det er lett å gjøre individuelle tilpasninger underveis. En kan velge en rett kroppsnær versjon eller en A – formet versjon. Den kan strikkes med korte ermer, ¾ lange ermer eller lange ermer. Nå skal jeg imidlertid nyte både været og strikkingen jeg holder på med og håper eksemen holder seg på god avstand!

 

Du er velkommen til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

For to år siden skrev jeg dette innlegget på min plattform, Vestavind | Østavind.  Det var starten på en reise inn i “Strikkeverden” som ble utrolig flott og rommet langt mer enn det jeg noensinne hadde drømt om!

” Jeg har en tydelig visjon; Følg drømmene, følg skapertrangen og våg å la deg lede. Vi er ment å være skapende mennesker og det å skape handler om å utforske egen fantasi, tørre å prøve og ikke minst følge sin indre kraft.

Jeg synes at strikking er gøy, både prosessen og selve resultatet. Drivkraft inn i dette prosjektet har vært knyttet til ønsket om å være et skapende menneske sammen med tanken om en mere bærekraftig livsstil.

Strikking var helt opp til begynnelsen av 1900 – tallet en viktig faktor i selvbergingen. Som et resultat av Den industrielle revolusjonen ble mer og mer av spinning og strikking mekanisert, og produksjonen overtatt av store trikotasjefirmaer. Under 2 verdenskrig måtte kvinner i Norge igjen lære seg å spinne og strikke plaggene de og familien trengte. Det var knapphet på ferdige produkter og garn for strikking. Gamle ullplagg ble sendt til ullvarefabrikkene der de ble kardet og spunnet opp til ”nytt ullgarn”. Dette garnet var av mindre god kvalitet, men måtte brukes når ikke nytt garn nærmest var umulig å skaffe.

I våre dager kan folk kjøpe nesten alt de har lyst på.  Klærne våre produseres ofte fjernt fra de sosiale og kulturelle sammenhenger hvor de skal brukes og handlingsforløpet er ukjent for de aller fleste. Vi kjøper enorme mengder klær, og bytter de ut etter kort tid, gjerne fordi kvaliteten ikke er god nok.Jorden som generasjoner før oss har stelt og tatt vare på, er blitt rasert og utnyttet. Det er derfor vi må tilbake til røttene våre. Ta tilbake kunnskapen som våre foreldre og besteforeldre hadde. Vi må tilbake til deres verdier. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft. Til syvende og sist er hvordan vi forvalter jorden den viktigste investeringen i vår framtid.

De siste årene har det vært en økte interesse for å lage klær selv. Flere og flere oppdager at det finnes alternativer til det masseproduserte. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Bærekraftighet handler om at noe skal vare lenge. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft.

Strikkeprosessen og det ferdige strikkeproduktet representerer to ulike verdier. Det å strikke kan oppleves som en form for avkopling og er nærmest meditativt. Skapergleden knyttes til den kreative prosessen rundt utforming, fargekomposisjon, materialsammensetning og det ferdiglagde produktet.

Strikking kan gjøres komplisert eller veldig enkelt. Klesplagg kan strikkes i alle former og variasjoner med ulike teknikker i et utall av garnkvaliteter. Garnbutikker, nettsider og bøker tilbyr utallige mønstre der vanskelighetsgraden strekker seg fra de helt enkle til litt mer kompliserte oppskrifter. Samtidig ser vi at flere og flere blir inspirert til å lage egne helt spesielle plagg som passer akkurat til kroppen.

Det optimale klesplagget for oss holder lenge og trenger minst mulig spesialbehandling. Derfor er vi opptatt av at garnet vi strikker med er minst mulig miljøskadelig å lage. Det bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø. Det bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen eller når de en gang er utslitt og må kastes.  Vi må bremse litt opp.

«Slow fashion» er en ny trend. Det heier vi på, fordi vi er helt nødt til å gå en annen vei. «The slow fashion movement» har oppstått som en motvekt til den globaliserte moteindustrien. Målet er å bremse ned farten på produksjon og forbruk, ved å endre praksis langs hele verdikjeden – fra bønder til designere, produsenter og forbrukere. Det betyr ikke nødvendigvis at vi kjøper må være bærekraftig produsert fra A til Å. Det kan bety at vi kjøper mer brukt og vintage, at vi støtter opp om lokale og norske produsenter og ikke minst at vi lager endel av våre egne klesplagg.

Jeg forsøker å strikke i naturfibre, selvfølgelig med noen unntak, men det er en god verdi. Det finnes et mangfold av produsenter og forhandlere av garn. Alt fra store kommersielle selskaper til enkeltstående småskalaprodusenter. Opptatt av dette ser vi begge frem til å utforske det mangfoldet av garn som produseres og selges her i Norge. “

 

FOTO: Ingleson

 

Det som skjedde var at små blemmer poppet frem på fingrene og ved juletider i fjor ble det klart at dette var eksem, Det var relativt aggressivt og gjorde det en lang periode håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg er som jeg skrev i innlegget mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen og jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress!

 

FOTO: Ingleson

 

Så strikketøy ble liggende og hendene holdt seg frie for eksem hele våren og sommeren. Strikkelysten ble ikke borte og for en uke siden valgte jeg å ta frem et prosjekt med .  Jeg tenkte det kunne være snillere mot fingrene. Det var det imidlertid ikke! Etter et par timers strikking poppet blemmene frem igjen akkurat der tråden ligger mellom fingrene. Det eneste jeg tenkte var f…… et ord jeg sjelden tar i min munn.

FOTO: Ingleson

Nå, to år sener er strikketøyet pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn. Jeg storkoste meg virkelig med strikking, sying av “strikkebager” og en forsiktig start med å lage egne mønstre. En er siste sjanse å forsøke en “barrierekrem” og se om det hjelper. Et råd fra hudlege så jeg krysser fingrene!

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson