Strikkeglede!

FOTO: Ingleson

 

Som jeg skrev i mitt tidligere innhold “Fra strikkefeber til strikkesorg” fikk jeg ved juletider i fjor relativt aggressiv eksem på fingrene, noe som gjorde det håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg har alltid vært mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen så jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress! I to år har strikketøyet vært pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser.

 

 

FOTO: Ingleson

 

Nå har jeg imidlertid kastet meg over et nytt prosjekt og denne gangen strikker jeg med Lerke garn, en garnblanding av merinoull og bomull. Jeg krysser fingrene for at dette går bra! Prosjektet er “Aliso Creek Top” av Irina Anikeeva. Det er en lett sommertopp i strukturmønster som strikkes ovenfra og ned og oppskriften er kjøpt på Ravelry. Jeg liker mønsteret utrolig godt, og er utrolig glad i mønsterstrikk.

 

FOTO: Ingleson

 

Når en er litt ute av trening kan det by på utfordringer å lese engelske oppskrifter så starten strikkes nå for andre gang! Heldigvis er jeg tålmodig og opptatt av ar det skal bli riktig! Det er så langt et utrolig godt garn å strikke i, og blemmene har holdt seg helt i ro ro så langt så nå er det bare å krysse fingrene for en vellykket fortsettelse!

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Skjermbilde fra Ravelry

Fra strikkefeber til strikkesorg!

FOTO: Ingleson

 

For to år siden skrev jeg dette innlegget på min plattform, Vestavind | Østavind.  Det var starten på en reise inn i “Strikkeverden” som ble utrolig flott og rommet langt mer enn det jeg noensinne hadde drømt om!

” Jeg har en tydelig visjon; Følg drømmene, følg skapertrangen og våg å la deg lede. Vi er ment å være skapende mennesker og det å skape handler om å utforske egen fantasi, tørre å prøve og ikke minst følge sin indre kraft.

Jeg synes at strikking er gøy, både prosessen og selve resultatet. Drivkraft inn i dette prosjektet har vært knyttet til ønsket om å være et skapende menneske sammen med tanken om en mere bærekraftig livsstil.

Strikking var helt opp til begynnelsen av 1900 – tallet en viktig faktor i selvbergingen. Som et resultat av Den industrielle revolusjonen ble mer og mer av spinning og strikking mekanisert, og produksjonen overtatt av store trikotasjefirmaer. Under 2 verdenskrig måtte kvinner i Norge igjen lære seg å spinne og strikke plaggene de og familien trengte. Det var knapphet på ferdige produkter og garn for strikking. Gamle ullplagg ble sendt til ullvarefabrikkene der de ble kardet og spunnet opp til ”nytt ullgarn”. Dette garnet var av mindre god kvalitet, men måtte brukes når ikke nytt garn nærmest var umulig å skaffe.

I våre dager kan folk kjøpe nesten alt de har lyst på.  Klærne våre produseres ofte fjernt fra de sosiale og kulturelle sammenhenger hvor de skal brukes og handlingsforløpet er ukjent for de aller fleste. Vi kjøper enorme mengder klær, og bytter de ut etter kort tid, gjerne fordi kvaliteten ikke er god nok.Jorden som generasjoner før oss har stelt og tatt vare på, er blitt rasert og utnyttet. Det er derfor vi må tilbake til røttene våre. Ta tilbake kunnskapen som våre foreldre og besteforeldre hadde. Vi må tilbake til deres verdier. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft. Til syvende og sist er hvordan vi forvalter jorden den viktigste investeringen i vår framtid.

De siste årene har det vært en økte interesse for å lage klær selv. Flere og flere oppdager at det finnes alternativer til det masseproduserte. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Bærekraftighet handler om at noe skal vare lenge. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft.

Strikkeprosessen og det ferdige strikkeproduktet representerer to ulike verdier. Det å strikke kan oppleves som en form for avkopling og er nærmest meditativt. Skapergleden knyttes til den kreative prosessen rundt utforming, fargekomposisjon, materialsammensetning og det ferdiglagde produktet.

Strikking kan gjøres komplisert eller veldig enkelt. Klesplagg kan strikkes i alle former og variasjoner med ulike teknikker i et utall av garnkvaliteter. Garnbutikker, nettsider og bøker tilbyr utallige mønstre der vanskelighetsgraden strekker seg fra de helt enkle til litt mer kompliserte oppskrifter. Samtidig ser vi at flere og flere blir inspirert til å lage egne helt spesielle plagg som passer akkurat til kroppen.

Det optimale klesplagget for oss holder lenge og trenger minst mulig spesialbehandling. Derfor er vi opptatt av at garnet vi strikker med er minst mulig miljøskadelig å lage. Det bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø. Det bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen eller når de en gang er utslitt og må kastes.  Vi må bremse litt opp.

«Slow fashion» er en ny trend. Det heier vi på, fordi vi er helt nødt til å gå en annen vei. «The slow fashion movement» har oppstått som en motvekt til den globaliserte moteindustrien. Målet er å bremse ned farten på produksjon og forbruk, ved å endre praksis langs hele verdikjeden – fra bønder til designere, produsenter og forbrukere. Det betyr ikke nødvendigvis at vi kjøper må være bærekraftig produsert fra A til Å. Det kan bety at vi kjøper mer brukt og vintage, at vi støtter opp om lokale og norske produsenter og ikke minst at vi lager endel av våre egne klesplagg.

Jeg forsøker å strikke i naturfibre, selvfølgelig med noen unntak, men det er en god verdi. Det finnes et mangfold av produsenter og forhandlere av garn. Alt fra store kommersielle selskaper til enkeltstående småskalaprodusenter. Opptatt av dette ser vi begge frem til å utforske det mangfoldet av garn som produseres og selges her i Norge. “

 

FOTO: Ingleson

 

Det som skjedde var at små blemmer poppet frem på fingrene og ved juletider i fjor ble det klart at dette var eksem, Det var relativt aggressivt og gjorde det en lang periode håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg er som jeg skrev i innlegget mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen og jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress!

 

FOTO: Ingleson

 

Så strikketøy ble liggende og hendene holdt seg frie for eksem hele våren og sommeren. Strikkelysten ble ikke borte og for en uke siden valgte jeg å ta frem et prosjekt med .  Jeg tenkte det kunne være snillere mot fingrene. Det var det imidlertid ikke! Etter et par timers strikking poppet blemmene frem igjen akkurat der tråden ligger mellom fingrene. Det eneste jeg tenkte var f…… et ord jeg sjelden tar i min munn.

FOTO: Ingleson

Nå, to år sener er strikketøyet pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn. Jeg storkoste meg virkelig med strikking, sying av “strikkebager” og en forsiktig start med å lage egne mønstre. En er siste sjanse å forsøke en “barrierekrem” og se om det hjelper. Et råd fra hudlege så jeg krysser fingrene!

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

Høst – en tid for ettertanke!

FOTO: Canva

 

Nå går det virkelig mot høst dere! Etter en lang og deilig sommer er ikke det noe å klage over. Her på “Costa del Larkollen” har det vært en strålende sommer med solvarme dager og deilige sommer kvelder! Nå er ikke jeg spesielt glad i å sole meg, jeg er av engelsk avstamning og liker meg best i skyggen eller når temperaturen ligger på 22 – 24 grader. Jeg blir lett solbrent, eller “griserosa” som den yngre syrlig bemerker fra sidelinjen. Men her nede ved kysten er det lett å finne et sted med litt drag i luften eller rett og slett ta en forfriskende dukkert.

 

FOTO: Ingleson

 

De siste ukene har imidlertid naturen varslet at høsten nærmer seg med sine vakre farger fra gult og oransje til brennende rødtbrunt. Det er vakkert både på fjellet og her nede i lavlandet.  Å jeg elsker kontraster! Å se rognebær mot knallgrønt løvverk er noe av det vakreste jeg kan tenke meg.  Så har rognebærene så utrolig mange variasjoner av oransje.

I år har det rogna hatt utrolig mye bær. Det har virkelig bugnet og grenene har bøyd seg mot bakken. Et gammelt sagn sier at med mye bær så blir det lite med snø kommende vinter. Det heter seg at rogna ikke greier å bære to byrder samme år. Så har den så mye bær som i år, skal det altså bli lite snø. Jeg har også hørt noen si det motsatte, så helt klok blir jeg ikke. Jeg er ikke istand til å huske fra år til år og se et mønster i det. Det er forsåvidt underordnet for meg, jeg nyter synet av rogna enten det blir mye eller lite snø!

 

FOTO: Ingleson

 

Her i stua har stearinlysene kommet på plass og ullteppet ligger lett tilgjengelig ved siden av lenestolen. Høstens serier har så smått begynt og jeg følger seriøse og litt mindre seriøse programmer. Akkurat nå er det Symesterskapet som er favoritten. Det henger nok litt sammen med at de siste månedene har gått med til å sy endel.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg har tidligere for det meste strikket og kost meg med alt det innebærer. Å det kan virkelig være mye! Strikking er nemlig litt som et Kinderegg. En koser seg med garninnkjøp, gleder seg over strikkingen og blir (forhåpentligvis) sittende igjen med et produkt til nytte å glede for seg selv eller andre. Å jeg har strikket mye, så sorgen over å måtte legge strikketøyet til side er stor.

 

FOTO: Ingleson

 

I fjor på disse tider fikk jeg gradvis større og større problemer med eksem på fingrene.  Etterhvert ble det tydelig at problemet økte når jeg strikket mye. Eksemen til tross, jeg forsøkte lenge å fortrenge det som skjedde, men rundt juletider måtte jeg rett og slett kaste inn håndkleet. Det endte med væskende blemmer og små infeksjoner. Jeg prøvde å strikke med bomullsvanter, men det ble liksom ikke det samme. Jeg tenker imidlertid at det kanskje er noe jeg kan ta opp igjen smått om senn. Her ligger masse vakkert garn og venter på å bli brukt.

 

FOTO: Ingleson

 

Ellers elsker jeg serier som 71 grader nord, Stjernekamp og Skal vi Danse. Jeg er i grunnen ganske altetende når jeg legger til at jeg liker nyheter, debatter, dokumentarer, romantiske serier og krim. Jeg har definitivt ikke problemer på underholdningsfronten. Så er jeg en natterangler! Jeg elsker å sitte i de sene nattetimene, når gubben har lagt seg og stillheten senker seg.

 

FOTO: Ingleson

Det er i disse nattetimene tanker blir til ord, ord til ideer og ideer til blogginnlegg! Jeg er ikke så snakkesalig av meg og nyter stillheten, men jeg elsker å skrive! Elsker å sette alle de rare tankene som er inni hodet mitt ned på papiret (eller rettere sagt PC’en) og la hverdagen ha nok med seg. Det er i de stundene jeg er nærmest meg selv og kjenner at jeg lever helt på egne premisser!

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson

Jeg har rett og slett “kommet ut” av syskrinet!

 

FOTO: Ingleson

Jeg har i flere år kost meg med strikking, egen blogg og instagram konto.  Dette har jeg imidlertid tatt en lang pause fra fordi jeg rett  og slett var plaget med ganske aggressiv eksem på fingrene. Det kom spesielt ved bruk av ullgarn og mohair. Jeg tok en lengre pause for å få bukt med eksemen og prøvde meg på superwash garn, men eksemen våknet til liv gang på gang så jeg la det hele litt på hylla.  Heldigvis har jeg tidvis sydd “strikkebager”, så jeg har begynt å utvikle søm ferdighetene mine.  Til egen forbauselse er jeg nå i full gang med å sy og storkoser meg med det!

Det har vært et ganske spennende prosjekt. Redselen for å klippe i stoff har til tider vært ekstrem., men jeg har kastet meg inn i det. Jeg har holdt meg til mønsterdelene en etter en og dulgt oppskriften. Litt utfordrende har det vært for de har vært på engelsk, men det har faktisk funka. Nå er det selvfølgelig et langt stykke frem i forhold til sømkvaliteten, jeg er ikke klar for å delta i Symesterskapet! Noen ganger tar nemlig symaskinen over kontrollen og skaper uorden i det som skulle vært rette sømmer, men jeg lærer. Eller for å være ærlig: Til tider har jeg mest lyst til å skrike høyt, men når resultatet faktisk blir plagg man kan gå med øker motivasjonen og pågangsmotet.

FOTO: Ingleson

Jeg har, sånn i skjul, sydd litt de siste månedene og klart å levere fire kjoler, tre dressjakker og en vinterjakke i ull. Det er på “bestilling av min kjære datter som faktisk bruker plaggene og føler seg vel i dem. Det har jeg virkelig sett på som et godkjentstempel! Foret i den vinterjakken var imidlertid totalt uregjerlig. Never again …. på en god stund iallfall……!Det er imidlertid en ting som virkelig fascinerer meg med det å sy. Det at flate stoffbiter kan settes sammen og bli til et “tredimensjonalt” plagg er for meg en stor gåte. Hvis jeg har forstått det rett kalles  det for “Modellering”.  Modellering gir forståelse for volum, proporsjoner, balanse og passform og det er totalt gresk for meg så langt. Derfor er jeg enormt glad for at bugner av ferdige mønster med detaljerte fremgangsmåter så jeg  steg for steg kan jobbe meg fremover. Det gir meg nemlig en sjanse til å skape et plagg og kanskje lære noe på sikt!

FOTO: Ingleson

Akkurat nå er jeg i gang med å sy en regnjakke. Det er selvfølgelig til den “yngre” og ønskene er tydelig. Den skal syes etter samme mønster som vinterjakken men med et helt annet og ganske kult for. Jeg er nå godt i gang og har overvunnet redselen for å sy i “gummistoff” eller Skinnlook regntøy som det visstnok heter. Foret er deilig bomullssateng, et stoff jeg allerede har lagt min elsk på! Så her sitter jeg en fredags kveld og syr og jeg elsker det og det beste med det  er at jeg ikke får eksem . Strikkingen får nok ligge litt på hylla før jeg prøver meg på superwash garn igjen! Det å sy kommer til å bli en mere “offentlig” del av hverdagsaktivitetene mine. Jeg har rett og slett kommet ut av syskrinet!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson