Symesterskapet – en amatørsyers drøm!

Reklame | CUBUS

 

FOTO: Skjermbilde fra TV-serien Symesterskapet på NRK

 

I disse dager viser NRK sesong nr. 5 av Symesterskapet. I Symesterskapet konkurrerer amatørsyere fra hele landet mot hverandre med saks, stoff og symaskin. Programleder Christine Hope leder oss igjennom 24 episoder der vi blir kjent med de 12 deltakerene. Alle vil bli målt på tid og kvalitet innen mønsteroppgaver, redesign og oppdrag fra kunder. Én etter én må de forlate konkurransen – til det står en vinner igjen.

 

De siste to sesongene har bærekraft og redesign vært viktige nøkkelord i serien. Deltakerne gir alt og vi seere blir vitne til at de gir alt for å levere ulike kreasjoner som i siste hånd blir studert med lupe av de to dommerene Andreas Feet og Jenny Skavlan.

 

FOTO: Skjermbilde fra TV-serien Symesterskapet på NRK

 

Dette programmet er definitivt en fryd å følge med på for en amatørsyer! Selv om mye av det som syes er krevende er det nok tidsaspektet som skaper stress og er avgjørende for det ferdige resultatet. Det å sy på tid virker utrolig krevende for en som kan gå til og fra symaskinen etter eget velbefinnende. For meg er det vesentlig for resultatet at jeg har tilstrekkelig med tid og tålmodighet når jeg går i gang med mine syprosjekter.

 

CUBUS – Ullfrakk//CUBUS – Ullfrakk

 

Det ble tydelig i dag da jeg “raskt” skulle sy sammen fôret til toppen på en kjole før NRK nyhetene. Et lite feilskjær fra min side førte til at stoffet ble “tygget” inn i “overlock’en” så jeg ble nødt til å klippe ut det hele på nytt. Det funker altså ikke meg å sy under stress! Så nå er nye deler klippet ut. Jeg hadde heldigvis ekstra stoff!

FOTO: Ingleson

 

Nå lar jeg imidlertid roen senke seg for å titte på neste episode av Symesterskapet. Da kan jeg kose meg med å se på de nye oppgaver deltakerne må løse, kanskje plukke opp et tips eller to og glede meg til å sette meg ned med mitt eget prosjekt.

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson

Endelig ferdig!

FOTO: Ingleson

 

Da har jeg kommet i mål med regnjakke! det har tatt lengre tid enn jeg trodde, men det er mye av dette jeg gjør for første gang i mitt liv, og det er mange detaljer.  Det er til tider krevende og til tide veldig gøy.  Jeg er heldigvis blitt venn med begge symaskinene mine og jeg elsker overlock’en min. Det er utrolig hvor mange sømmer en sparer når en har mulighet til å bruk den. Noe må fortsatt syes men vanlig maskin som for eksempel stikninger, og oppleggskanter!

 

FOTO: Ingleson

 

Det må innrømmes at det til tider har vært krevende å sy igjennom flere lag med stoff når ytterstoffet er et “regntøyaktige” stoff som kalles “Dull fashion leather” ! Jeg synes allikevel at selve stoffet er ganske kult, og synes det faller pent! Hele regnfrakken er foret med bomullsateng noe som gjøre den utrolig behagelig å ha på!

 

FOTO: Ingleson

Det sies at alt ligger i detaljene.  Det fulgte ikke med mønster til hette. Jeg søkte endel på nett, men fant ut at den hetta jeg selv hadde på min “regncape”. Jeg kastet meg derfor over utfordringen og laget et mønster selv. Hetta er festet med trykknapper og kan taes av og på etter behov.  De siste utfordringene jeg kastet med over med en god porsjon ærefrykt var knapphull og disse trykknappene. Trykknappene gikk veldig bra, mens det å lage knapphull ble studert nøye på YouTube video og forsøkt et par ganger før jeg tok fatt på selve plagget. Det gikk overraskende bra. Det jeg sitter igjen med etter dette prosjektet, et at det faktisk er mulig å få til nye ting selv om det er litt skummelt!

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson

Ingen skredder, men regnfrakk blir det!

“Syprosjektet” går fremover og flere har bedt meg vise frem bilder av progresjon og selve prosessen. Jeg må faktisk si jeg er rimelig fornøyd med resultatet så langt selv om jeg til tider drar meg i håret fordi jeg har sydd feil og må ta opp. Det skjer selv på “Symesterskapet” så det får jeg vel leve med. “Stinglengden” er imidlertid blitt lengre så det er blitt lettere å sprette opp! Jeg er imidlertid fornøyd med de fleste av sømmene jeg syr. Selvskryt er velskryt!

FOTO: Ingleson
Tidvis har det vært en kamp å sy igjennom der det er flere lag, men sakt og sikkert er symaskina og jeg blitt bedre venner. Vi har imidlertid en lang og traurig historie helt tilbake til barneskolen.  Jeg ble kastet ut fra håndarbeidstimene fordi jeg ikke ville sy kappeskjørt i blomstrete stoff. 

For det første syntes jeg stoffet var stygt, og jeg syntes det var teit at alle skulle sy like skjørt. Jeg har aldri vært klok nok til å  holde munn, så jeg jeg ble plassert sammen med guttene på sløyden. Derav litt sen debut med sying her i gården!

FOTO: Ingleson

Det jeg faktisk har oppdaget er at en kan sy plagg som sitter perfekt til den kroppen en faktisk har. Det er virkelig god motivasjon når en skal lære noe nytt. De som følger meg på min “Kostholdsreise”  vet at jeg er relativt omfangsrik. Selv om det er kommet flere butikker med “Pluz size” er det ofte litt for posete plagg fordi det må passe det tykkeste punktet på kroppen.  Det er, overraskende nok, få kropper som er standardstørrelser enten det er str. 34 eller str. 56!

Ikke alle har midjen på samme plass, noen har lange overkropper og bysten er definitivt ikke lik på alle kvinner. Heldigvis er det blitt moderne med egensydde plagg og redesign, så for meg har det åpnet seg en verden full av uante muligheter!

I morgen er jeg klar til å begynne på foret. Det er virkelig noe jeg gleder meg til. Det er helt nydelig og veldig my lettere å sy i enn dette regntøyaktige stoffet som kalles “Dull fashion leather” ! Jeg synes allikevel at selve stoffet er ganske kult, og synes det faller pent! Nå skal det sies at det ikke er meg som har plukket ut stoffet. Det har “den yngre” i flokken vår gjort.  Hun har god smak og er utrolig god til å matche stoffer og farger 👌

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

Jeg har rett og slett “kommet ut” av syskrinet!

 

FOTO: Ingleson

Jeg har i flere år kost meg med strikking, egen blogg og instagram konto.  Dette har jeg imidlertid tatt en lang pause fra fordi jeg rett  og slett var plaget med ganske aggressiv eksem på fingrene. Det kom spesielt ved bruk av ullgarn og mohair. Jeg tok en lengre pause for å få bukt med eksemen og prøvde meg på superwash garn, men eksemen våknet til liv gang på gang så jeg la det hele litt på hylla.  Heldigvis har jeg tidvis sydd “strikkebager”, så jeg har begynt å utvikle søm ferdighetene mine.  Til egen forbauselse er jeg nå i full gang med å sy og storkoser meg med det!

Det har vært et ganske spennende prosjekt. Redselen for å klippe i stoff har til tider vært ekstrem., men jeg har kastet meg inn i det. Jeg har holdt meg til mønsterdelene en etter en og dulgt oppskriften. Litt utfordrende har det vært for de har vært på engelsk, men det har faktisk funka. Nå er det selvfølgelig et langt stykke frem i forhold til sømkvaliteten, jeg er ikke klar for å delta i Symesterskapet! Noen ganger tar nemlig symaskinen over kontrollen og skaper uorden i det som skulle vært rette sømmer, men jeg lærer. Eller for å være ærlig: Til tider har jeg mest lyst til å skrike høyt, men når resultatet faktisk blir plagg man kan gå med øker motivasjonen og pågangsmotet.

FOTO: Ingleson

Jeg har, sånn i skjul, sydd litt de siste månedene og klart å levere fire kjoler, tre dressjakker og en vinterjakke i ull. Det er på “bestilling av min kjære datter som faktisk bruker plaggene og føler seg vel i dem. Det har jeg virkelig sett på som et godkjentstempel! Foret i den vinterjakken var imidlertid totalt uregjerlig. Never again …. på en god stund iallfall……!Det er imidlertid en ting som virkelig fascinerer meg med det å sy. Det at flate stoffbiter kan settes sammen og bli til et “tredimensjonalt” plagg er for meg en stor gåte. Hvis jeg har forstått det rett kalles  det for “Modellering”.  Modellering gir forståelse for volum, proporsjoner, balanse og passform og det er totalt gresk for meg så langt. Derfor er jeg enormt glad for at bugner av ferdige mønster med detaljerte fremgangsmåter så jeg  steg for steg kan jobbe meg fremover. Det gir meg nemlig en sjanse til å skape et plagg og kanskje lære noe på sikt!

FOTO: Ingleson

Akkurat nå er jeg i gang med å sy en regnjakke. Det er selvfølgelig til den “yngre” og ønskene er tydelig. Den skal syes etter samme mønster som vinterjakken men med et helt annet og ganske kult for. Jeg er nå godt i gang og har overvunnet redselen for å sy i “gummistoff” eller Skinnlook regntøy som det visstnok heter. Foret er deilig bomullssateng, et stoff jeg allerede har lagt min elsk på! Så her sitter jeg en fredags kveld og syr og jeg elsker det og det beste med det  er at jeg ikke får eksem . Strikkingen får nok ligge litt på hylla før jeg prøver meg på superwash garn igjen! Det å sy kommer til å bli en mere “offentlig” del av hverdagsaktivitetene mine. Jeg har rett og slett kommet ut av syskrinet!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson