FOTO: Canva

 

Siden juli har jeg kost meg med bloggingen. Jeg har skrevet mye og lært mye! Jeg har oppdaget sider ved meg selv jeg ikke viste fantes og jeg har masse igjen å lære om blogging, skriving, foto og ikke minst hva som er viktig for meg her i livet. Som bloggen antyder er jeg bare “Midtveis i Livet”!

FOTO: Ingleson

 

Den neste måneden kommer jeg til å ha fokus på praktisk arbeid. Jeg skal brette opp ermene og få brynet meg på maling og interiør. Det blir både morsomt og spennende, men også krevende for en kropp med relativt store begrensning. Den yngre har kjøpt leilighet, jobber  8/21 og må ha endel hjelp. Det er lov, og det er det mammaer er til for!

FOTO: Canva

 

Det er omtrent 20 år siden jeg malte og pusset opp helt selv, men jammen sitter ikke gamle kunster i hendene! Det skal males og fikses og pakkes og flyttes før jul. Det kan virke som god tid, men alt tar tre ganger så lang tid som for 20 år siden! Da sier det seg selv at det blir lite tid igjen til skriving, men det blir adventskalender! Den håper jeg mange engasjere seg i så FB gruppa vokser og noen får en ekstra overraskelse i posten!

FOTO; Ingleson

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson

Reklame | Shopping4netxt

FOTO: Canva

Da var vi hjemme og jeg pakker om for å reise til  “den yngre” i Bergen. Hun er midt i en flytteprosess og trenger nok endel hjelp til pakking osv i en hektisk arbeidsdag. Som politisk rådgiver er arbeidsdagene gjerne fra 9 til 21 så det er fint å kunne hjelpe til. Vi tar det heller over langen så ingen av oss sliter oss ut.

FOTO: Aqwis, CC BY-SA 3.0

 

Her i heimen er det imidlertid det komplette kaos! Vi har såvidt rukket å tømme noen kofferter og nå forsøker jeg å bytte “garderobe” fra sommer til vinter. Gubben kommer etter til helga. Det er mye tungt som skal demonteres, bæres og monteres igjen så liste over verktøy som skal med må også skrives ned. I tillegg skal frøkenen, kreativ som hun er, hekle seg teppe så mor har med garn i ønsket farge. Ganske fargerikt!

FOTO: Ingleson

 

Det er koselig at hun har fått sitt eget hjem, det jeg synes er litt mer krevende er at det er i Vestlandets hovedstad. Her har hun studert og jobbet siden 2010 så det kan se ut som det er det hun slår seg ned de neste ti årene også. Hun er enebarn så turen til Bergen har jeg tatt ganske jevnlig i mange år. Fordelen denne gangen er at batteriet er ladet og kroppen ganske samarbeidsvillig. Adventstiden blir nok ikke det den pleier, men det får vi leve med. Det blir noen spennende uker!

 

Norden stekepanne 24 cm//Norden gryte 4 liter

 

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson

Reklame | Hollies

FOTO: Ingleson

 

Da er jeg altså hjemme igjen i heimen. Her har mye endret seg siden sist, det er blant annet blitt høst. Det er heldigvis ikke blitt kuldegrader enda, noe som er godt for “leddgikta”. Oppholdet i varmen har gjort underverker! Det er godt å kjenne at kroppen er i vater og har noe å gå på inn mot jul.

Her her det rolig søndags formiddag og litt kaotisk med fire kofferter å pakke ut og tøy å vaske, men vi har tatt ost til til deilig kaffe og stearinlys på bordet.

 

FOTO: Ingleson

 

Det er ganske rart å komme hjem etter å ha vært borte lenge. Det tar liksom litt tid å lande og finne roen.  Det minner meg om historien om jeg nok hørte for veldig lenge siden.

En indianerhøvdingen ble fløyet tvers over det amerikanske kontinent for et viktig møte i Washington. Vel av flyet i hovedstaden satte han seg ned på gulvet i ankomsthallen med lukkede øyne, beina i kors og oppadvendte håndflater i fanget. Byråkratene som ledsaget ham maste og maste og kunne ikke skjønne hvorfor han ikke kunne skynde seg, slik at de rakk det viktige møtet. Høvdingen åpnet sakte øynene og sa: ”Jeg har reist raskere enn Naturen har tiltenkt meg og hurtigere enn sjelen min kan reise. Jeg kan ikke dra videre før sjelen har nådd meg igjen”.

FOTO: Ingleson

For meg kjennes det litt sånn ut! Det er imidlertid spennende å se hvordan haven og naturen har “skiftet ham” siden vi dro. Bringebærplantene har mistet de fleste bladene og gjør seg klare til en lang vinter før de på nytt skyter skudd og grønne blader og det er på tide å ta inn Hortensiaen!

FOTO: Inglson

 

 

Før var jeg utrolig glad i høsten, men etterhvert må jeg si at denne årstiden mer og mer varsler mørketid og litt mere stillesitting. Før korona epedimien ble desember og januar måneder med svømming i oppvarmet vann. Her har vi nemlig Støtvig Hotell som tilbyr månedskort med inngang til hotellets Spa avdeling. Dette er ikke luksus, men definitivt velbehag. Avdelingen er på hele 1000 kvm, alt tilrettelagt for velvære, avslapning og rekreasjon. Her kan du svømme innendørs eller direkte ut i vårt utendørsbasseng. Det blir spennende å se om det samme tilbudet gjelder vider utover vinteren i år. Det hadde i såfall vært deilig!

FOTO: Ingleson

 

Her siger ettermiddagen på og det mørkner. Sakte men sikkert rydder vi oss inn i heimen og faller til ro. Nå gjenstår bare å ta frem en helt annen garderobe med tøy tilpasser årstiden.  Det blir ullundertøy og hjemmestrikket i tillegg til varmt yttertøy som holder både kulde og regn ute!

 

 

Hollies

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson

 

 

FOTO: Canva

 

I natt har vært en natt med liv og røre i naboleiligheten, eller fest som nok noen vil kalle det! Jeg har forsåvidt sovet ganske godt og ikke latt meg irritere over støy og uro. Det som har vært mere ubehagelig er at jeg har sklidd litt ut og inn av søvnen på en måte så drømmer og feststøy har glidd inn i hverandre. En ganske ubehagelig og forvirrende tilstand. Da jeg våknet begynte jeg derfor å reflektere om om nattens opplevelser faktisk var drøm eller virkelighet. For hva skjer når vi drømme oss bort, både om dagen når vi er våkne og om natten mens vi sover?

Dette måtte jeg derfor lese mere om!

FOTO: Canva

 

I hjernebarken vår sitter det en type pyramideformede nevroner som behandler våre sanseinntrykk. Vi vet at den nederste delen av pyramiden mottar signaler fra verden utenfor når vi er våkne og kjenner oss til stede der vi er. Områdene i toppen av pyramiden, derimot, mottar informasjon som hentes mest fra vårt indre, og brukes til å tolke sanseinntrykkene fra den ytre verden når vi er våkne.

Denne indre informasjonen fra i toppen av pyramiden overtar ledelsen og driver cellenes aktivitet når vi drømmer, fantaserer og bruker vår forestillingsevne. Når vi sover svekkes mottaket av signaler i bunnen av pyramiden, mens informasjonen i toppene forsterkes, mener forskerne. Dette skjer særlig i søvnfasen der vi ofte drømmer, kalt REM-søvn eller drømmesøvn. Drømmeopplevelser virker ekte. De har sansbare kvaliteter som er vanskelige å skille fra opplevelser vi har når vi er våkne.

FOTO: Canva

 

Drømmeopplevelser virker ekte. De har sansbare kvaliteter som er vanskelige å skille fra opplevelser vi har når vi er våkne. Forskerne mener at det er de samme hjerneområdene som er aktive når vi drømmer og når vi opplever virkeligheten i våken tilstand. Forskjellen er altså bare om informasjonen som gir opphav til opplevelsene kommer fra toppen eller fra bunnen av pyramiden. Det er akkurat her det faktisk filosofiske spørsmålet stilles: Hva er virkelighet og hva er drøm og fantasi? (Kilde: Hva skjer når vi drømmer – Institutt for Medisinske basalfag)

Så her sitter jeg altså, etter å ha søkt endel på nettet, og skjønner at den opplevelsen jeg satt med da jeg våknet var ganske “normal”. Dette er endel av en større uløste gåte: Hvordan fungerer bevisstheten vår? Jeg har imidlertid grunn til å tro at nattens opplevelser tok utgangspunkt i virkeligheten; En festglad nabo med litt høyere støynivå enn vanlig!

FOTO: Canva

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Hei alle sammen,

 

Mitt navn er Karina Mahan, og jeg er førsteamanuensis i engelskdidaktikk på NTNU. I dag kommer jeg til å snakke litt om min egen historie i medieverden, og hvordan jeg ble strikkeaktivist.

 

 

 

Jeg begynte å strikke mye under nedstengelsen. Da bodde jeg alene i Trondheim og slet da universitetet stengte. Strikking var min terapi. Jeg elsket garnet, å kunne lage flotte klær til meg selv og kjenne på mestringsfølelsen.

Men til min store skuffelse var de fleste strikkeoppskriftene ikke på min størrelse. Dessuten var det ingen modeller på min størrelse, så jeg visste aldri hvordan plagget ville se ut på meg. Da jeg begynte å grave i de store garnselskapene (Sandnes Garn, Rauma, Pickles, Järbo), innså jeg at de rett og slett overså alle som var annerledes. Nesten alle modellene var tynne og hvite. Og dette gjorde meg veldig trist og frustrert. Det var skuffende å ikke føle en tilhørighet i hobbyen som jeg brukte for å unnslippe hverdagens problemer.

Så begynte jeg min egen Instagramkonto, karina_strikk.

 

Noe som er ganske vanlig praksis på Strikkeinsta er å lage felleskontoer. Så da er man kanskje 5-10 stk som deler på en konto og en person i gruppa tar over kontoen og forteller en fortelling hver dag (litt som jeg gjør nå). Man gjør det for å få flere følgere og kunne nå ut til folk som kanskje ikke ellers ville gjort på sin egen konto. Men problemet med disse kontoene er at de er ofte drevet at tynne, hvite, unge kvinner som er interessert i å promotere slike som seg selv. Jeg ble rett og slett aldri valgt til slike profiler. Og etter å ha drevet med aktivisme i over et år nå, vet jeg dessverre at det er veldig vanlig praksis. Om du er tjukk, ikke-hvit, eldre, eller har en annerledes type kropp, vil du sannsynligvis ikke bli valgt til slike grupper. Jeg ble så frustrert og lei.

Da bestemte jeg meg for at jeg skulle lage min egen Instagramgruppe. Og da skulle ALLE være velkomne. Jeg skulle finne gjester som kunne snakke om alt som Strikkeinsta ikke ville snakke om – hvordan det føles å bli diskriminert mot pga størrelse, etnisitet, sykdom, osv. Og det tok helt av. På et par uker hadde jeg allerede tusen følgere. Jeg kalte det Nordisk strikk for alle.

 

Nordisk strikk for alle traff en nerve hos veldig mange. Mange som hadde blitt refusert av store strikkegrupper på Instagram fikk fortelle historien sin hos oss. Vi hadde nye temaer hver uke (størrelsesinkludering, BLM, psykisk helse) og forklarte hvordan man kunne være inkluderende på alle mulige måter. Selv lærte jeg feks hvordan en blind strikker kunne strikke mønsterstrikk og hva slags diskriminering svarte strikkere opplever i et veldig hvitvasket miljø. Det var her jeg ble kjent med Nina-Elizabeth også, som kjente seg veldig igjen i noen av temaene og ønsket å bidra. Vi jobbet i team for å rekruttere gjester og lage informasjonsslides om forskjellige temaer (feks feminisme og strikk).

Så gøy som det var, var det også veldig vanskelig å være leder for en slik gruppe. Mange av disse unge, hvite kvinnene som aldri hadde reflektert over sine egne privilegier ble sinte (selv om vi aldri hengte ut enkeltpersoner). De sendte hatmail (særlig til meg) og sa at rasisme ikke fantes i Norge, eller at det var urimelig å be om større størrelser. Jeg ble anklaget for å spre hat og skape skiller mellom folk, selv om hele poenget mitt var å påpeke at det hatet og de skillene allerede finnes. Vi må kunne tørre å snakke om dem for å bygge broer mellom folk.

Det hele ble alt for mye for meg. Det i kombinasjon med personlige ting gjorde at jeg ble sykemeldt i lang tid. Til slutt bestemte jeg meg for å legge den delen av livet mitt på hylla. Vi hadde utrettet ganske mye på kort tid. Allerede begynte de store Instagramgruppene å rekruttere mer mangfold. Store selskaper (Rauma og Knitting for Olive, feks) begynte å kontakte oss for å fortelle at de utvidet størrelsesrangen sin. De ble også (litt) bedre på representasjon. Vi fikk løftet opp dyktige strikkere som ikke bare fikk flere følgere, men også skapte nettverk og løftet opp hverandre. Folk fant andre som seg selv, rett og slett. Og det var utrolig gøy og meningsfylt. Til slutt bestemte dyktige Saira Khan å ta over som leder for Nordisk strikk for alle. Det er jeg veldig takknemlig for, og håper hun kan få utrettet mer enn meg.

Men strikkeeventyret mitt var ikke over. Jeg begynte å jobbe ganske hardt med fettaktivisme på min egen Instagram, karina_strikk.

 

Jeg begynte å ta fotoseanser av meg selv der jeg virkelig fremhevet min egen kropp. Det er faktisk utrolig sjeldent at plusstørrelse kvinner gjør det i strikkeverdenen. Og enda sjeldnere at folk gidder å følge dem. Jeg skrev kritisk om hvordan strikkedesignere hadde snakket til meg da jeg hadde spurt om oppskrifter på min størrelse. Jeg skrev om hvordan det ikke føltes å passe inn. Jeg skrev om hvordan standardstørrelsekvinner kunne være allierte og kjøpe størrelsesinkluderende oppskrifter for å støtte oss. Og etter hvert innså jeg at tjukke strikkere trengte et sted for å samle seg. En slags støttegruppe. Og da ble Fete strikkere født.

 

Jeg lagde den over sommeren. Vi har takeovers i ny og ne, og emneknaggen #fetestrikkere. Hvis du bruker den knaggen på din egen Instagramprofil, deler vi av og til bildene i stories, slik at andre strikkere kan “oppdage” og følge deg. Vi har også promotert størrelsesinkluderende designere og kommet med tips til hvordan man kan style og endre oppskrifter til egen kropp.

Mye spennende har skjedd i livet mitt siden jeg begynte med aktivismen. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker (som Nina-Elizabeth) og lært så mye om hvordan jeg kan bli en bedre og mer inkluderende person. Det er også så flott å se at Nina-Elizabeth har stiftet denne fine bloggen i etterkant og når ut til enda flere folk.

I høst bestemte jeg meg for å tone litt ned på aktivismen igjen. Litt pga psykisk helse, men også fordi jeg følte at jeg hadde oppnådd det jeg kunne oppnå i denne omgang. Jeg begynte på et skrivekurs og bestemte meg for å skrive min egen roman (med en tjukk hovedkarakter!). Hvis du ønsker å lære mer om meg og min hverdag, og se hva det blir av denne romanen, kan du følge meg på:

Karina_strikk

Der kan du også stille meg spørsmål i DM om du lurer på noe mer om meg etter dette blogginnlegget 🙂

Ellers kan jeg anbefale:

Nordisk strikk for alle

Fete strikkere

og min nyeste Instagramprofil, The holistic writer. Det er en Instagramkonto for å inspirere akademisk skriving.

 

Tusen takk for at dere leste mitt lange blogginnlegg! Lover det er mye moro om du følger meg og Baby Bear (min søte lille Shih poo) på Instagram!

FOTO: Ingleson

 

Disse ukene i varmen er en så god medisin jeg er utrolig takknemlig for å få med inn i månedene som ligger foran oss. Jeg vet jeg har gjentatt det flere ganger, men det er nesten umulig å forstå hvor mye en “velsmurt” kropp betyr når alternativet er smerter og minimal mobilitet.

FOTO: Ingleson

 

Temperaturen her nede har nå sunket litt og er for meg helt ideell. Det gjør at gå turene blir lengre og preget av andre inntrykk enn bare det å komme seg fra A til B. Turen i dag var på en halv times tid, noe som for meg er bra. Når en i tillegg kan sitte i solen og nyte en bedre lunch er lykkefølelsen et faktum.

FOTO: Ingleson

 

Å ja, jeg er opptatt av de øyeblikkene som skaper glede. Det betyr ikke at hverdagen min alltid har vært fylt av medgang og enkle dager. Mye av min livshistorie er preget av kapitler det har kostet ekstremt mye å jobbe seg i gjennom, men jeg ønsker ikke å la det få kaste skygge over de gode dagene.

FOTO: Ingleson

 

Da jeg var ganske ung leste jeg et dikt av Phil Bosmans som virkelig traff en nerve i meg og som har fulgt meg og preget hvordan jeg har valgt å “lyssette” min historie. Det handler ikke alltid om hvordan man har det, men hvordan man tar det!

FOTO: Ingleson
————————————————————————————————————————————-
Glem ikke de vakre dagene.
Av: Phil Bosmans.
Når du er trett, når du har røket uklar med dine omgivelser,
når du ikke vet noen råd lenger og du føler deg dypt ulykkelig,
tenk da engang tilbake på de vakre dagene da du lo og danset,
da du var elskverdig mot alle som et barn uten sorger.
Glem ikke de vakre dagene!
Når horisonten, så langt du kan se, forblir mørk uten et tegn til lys,
når hjertet ditt er fullt av sorg og kanskje bitterhet,
når alt håp om ny glede og lykke tilsynelatende er forsvunnet,
søk da virkelig omhyggelig i din hukommelse etter de vakre dagene,
det ber jeg deg om.
De dagene da alt var godt, ingen skyer på himmelen,
da det var noen som du følte deg hjemme hos,
da du kunne være begeistret over den andre
som nå har skuffet og kanskje bedratt deg.
Glem ikke de vakre dagene!
For hvis du glemmer dem, kommer de aldri tilbake.
Få helt makt over deg selv igjen.
Fyll hodet ditt med glade tanker,
hjertet med trang til tilgivelse, ømhet og kjærlighet,
og munnen din med et smil, og alt blir igjen godt.
————————————————————————————————————————————-
FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Jeg blir “ei megge” hvis jeg ikke får tid og rom til å være for meg selv i stillhet. Jeg blir sur, grinete, utålmodig og lite koselig for mine medmennesker å være sammen med rett og slett. Ikke er jeg spesielt sosial anlagt heller. Det går ikke på at jeg ikke mestrer sosiale sammenhenger, jeg har rett og slett ikke behov for å fylle opp hverdagen med ytre stimuli enten det er sosial kontakt eller via andre medier. Det betyr ikke at jeg sitter alene hele tide, men at jeg forsøker å balansere behovet for stillhet med sosial kontakt.

 

FOTO: Canva

 

Så har det ikke alltid vært slik. Tvert imot har jeg vært et svært engasjert menneske fra jeg var ung. Alt fra venner, organiserte fritidsaktiviteter til frivillig arbeid og politisk engasjement. Jeg har hatt jobber som har krevd langt utover syv timers arbeidsdag og jeg har stilt opp for venner og familie. Sakte men sikkert nådde jeg et bristepunkt som jeg med glatthet overså inntil helsen sviktet og kroppen kollapset.

 

FOTO: Ingleson

 

Om kroppen kollapser på grunn av helsen svikter eller helsen blir svikter på grunn av at kroppen kollapser er et spørsmål mange av oss sjelden får svar på. Resultatet blir i grunnen det samme uansett.  Etter flere års rehabilitering har jeg imidlertid funnet min egen rytme og den krever altså at jeg har en viss grad av stillhet rundt meg. Så tror jeg nok de fleste av oss har godt av litt stillhet i hverdagen.

 

FOTO: Ingleson

 

Bortsett fra vår egen jord, er verdensrommet helt stille. Stillhet er et totalt eller relativt fravær av lyd. Begrepet skildrer det motsatte av bråk. Omgivelser hvor lydnivået ikke overstiger 20 decibel betraktes som stillhet. Stillheten blekner i møte med alt som piper, blinker og roterer og kaprer vår oppmerksomhet. Mange opplever stillhet som truende og kjedelig.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg er stille når jeg skriver!  Jeg “øser” fra et overskudd av tanker som ligger og skvulper i hjernen, og følelser som sitter i kroppen. Det kjennes godt å skrive, og jeg tenker klarere når jeg får tankene ned på papir, når jeg får plassert det jeg føler. Jeg er også stille når jeg strikker. Aktiviteten er i utgangspunktet beroligende. Samtidig er den rytmiske repetisjonen av bevegelser med på å gjør meg konsentrert. Grubling og problematiske tanker må ta en pause. Strikkingen er for meg en terapeutisk effekt og kan motvirke stress.

 

FOTO: Ingleson

 

Så synes jeg innimellom det er utrolig deilig, eller egentlig helt nødvendig, å ha noen timer for meg selv uten å måtte forholde meg til andre mennesker. Jeg regner forsåvidt med at det er et behov de fleste kjenner på selv om det ikke alltid lar seg tilfredstille.

For tiden befinner jeg med sammen med tre menn i en leilighet i Spania, noe jeg er utrolig takknemlig for, men de to siste dagene har jeg altså tidvis vært ei sur og sinna kjerring som definitivt trenger å ta en pust i bakken og noen timer for seg selv! Heldigvis for oss alle er det enkelt å legge til rette for, det er bare det å komme på det før jeg rett og slett blir “ei megge”!

 

FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Canva

 

En ting er at jeg er utpreget B-menneske og liker å ligge litt lenge før jeg kryper ut av sengen. Og ja, det kjennes nesten ut som å krype, for til tider har jeg enormt stor motstand mot å stå opp. Ikke fordi jeg er deprimert eller spesielt sliten, men fordi jeg synes det å ligge under dynen er så uendelig deilig! Så er det selvfølgelig utrolig flott å gå dagen i møte når en først har kommet seg opp, men det er liksom det å komme dit da.

 

FOTO: Ingleson

 

De to siste ukene har det derimot vært deilig å stå opp. Deilig å våkne uten smerter og vite at alle forhold ligger tilrette for koselige aktiviteter i deilige omgivelser. Så kommer altså denne lysten til å ha en dag under dyna sigende. Det er ofte lettere å gi etter for denne lysten når været er begredelig og det ikke står noe på timeplanen.

 

I dag var det så smått meldt overskyet og regn utover dagen, men idag våknet jeg til strålende sol ganske tidlig på morgenen. Jeg forsøke å lukke øynene og snu ryggen til solstrålene som snek seg inn bak rullegardinen, men var altså lys våken, så jeg tuslet ut i stua.

 

FOTO: Ingleson

 

Her har jeg nå sittet et par timer og lest aviser og ventet på en mulighet til å krype til køys igjen. Det gjer det ikke enklere at tre stykker hoster og harker rundt meg i kor angrepet av forkjølelse. Jeg er lys våken, frisk og været er nydelig. Det vil si lett overskyet, men ikke ille nok til å krype under dynen.

 

Så kunne jeg selvfølgelig kjent på lysten til å trekke dyna over hodet uavhengig av vær, helsetilstand og omkringliggende omstendigheter, men det er ikke det samme. Det å ligge under dyna er aller best når regnet pisker på ruten og det er frisk vin i kastene. Ute tetter skyene seg så vidt til, men de varsler ikke direkte “vestlandsvær”.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg titter på værmeldingen for i morgen som nok en gang spår sånt “ligge under dynen vær”, men tar ikke gleden på forskudd! Jeg går heller inn i dagen med planer om å bake rundstykker og se på gårsdagens episode av Symesterskapet!

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

Vi mennesker er som hektiske arbeidsmaur. Vi jobber og jobber for å nå nye mål. Nye mål i arbeidslivet, nye mål på trening, nye mål i sosiale sammenhenger og nye mål i egen selvutvikling. Når vi så når ett mål, setter vi oss gjerne nye mål uten å sanse det vi nettopp har nådd.

Det er i og for seg ikke noe galt i det. Ikke noe galt i å ha noe å strekke seg etter, som vi motivert jobber mot. I ny å ne lurer jeg imidlertid på om vi tar oss tid til å nyte det vi faktisk har oppnådd. Nyte det livet vi lever med de menneskene vi har rundt oss.

 

FOTO: Ingleson

Lykken er ikke bare rundt oss, den er også en følelse vi kan få kontakt med dypt inni oss. For å få tak i den er vi i ny og ned nødt til å stoppe opp og kjenne etter. Det kan virke både skummelt og meningsløst, men jeg er sikker på at et sted langt der inne finnes en liten spire av lykkefølelse. For finnes der mørke finnes der også lys!

 

FOTO: Ingleson

God dag kjære medmenneske

God dag, kjære medmenneske,
ta deg tid til å være lykkelig.
Du er et vandrende under
på denne jord.
Du er enestående, spesiell,
uerstattelig.
Vet du det?

Hvorfor står du ikke målløs,
er du ikke glad og forbløffet
over deg selv
og over alle de andre
omkring deg?
Synes du det er så hverdagslig,
så selvsagt
at du lever,
at du får lov til å leve
for å synge og danse,
for å være lykkelig?

Hvorfor kaster du da bort tiden
på en meningløs jakt
etter penger og eiendeler?

Hvorfor gjør du deg en masse sorger
om tingene fra i morgen og overmorgen?

Hvorfor lager du bråk, hvorfor kjeder du deg,
drukner deg i tomme fornøyelser
og sover når solen skinner?
Ta deg rolig tid
til å være lykkelig.

Tiden er ingen motorvei
mellom vuggen og graven,
men plass
til å parkere i solen.
Phil Bosmans

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til åfølge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Det er ikke et ukjent fenomen at nøklene ikke befinner seg der de skal. Nøkler har en egen tendens til å forsvinne fra sine faste plasser eller der en trodde de ble lagt siste gang. Det er selvfølgelig noen som til enhver tid har stålkontroll på nøkkelknippet, men mange av oss opplever daglig å bruke både tid og irritasjon i jakten på nøkkelknippet. Jeg er definitivt ikke noe unntak!

 

FOTO: Ingleson

 

Hjemme har jeg selvfølgelig en fast plass til nøklene. Det er imidlertid ikke sjelden de har funnet veien til en jakkelomme, veske, handlebag eller en annens lomme. Ikke hvem som helst sin lomme heller, gjerne i gubbens lomme. Det er selvfølgelig lett å skylde på den andre, men i sannhetens navn forsyner nok jeg meg med hans nøkler når jeg ikke finner mine egne. Har jeg veske eller sekk forsøker jeg gang på gang å lage et system, men det funker ikke vet du. Da blir det opp og den i de forskjellige rommene før jeg tilslutt finner de i en liten bortgjemt lomme.

 

FOTO: Canva

 

Når en så er fire stykker på to nøkkelknipper gir dette grobunn til artige situasjoner:

  • Hvor ligger nøklene?
  • Hvem hadde nøklene sist?
  • Har vi noe fast nøkkel sted?
  • Hvem tok med seg nøklene ut?

Formiddagen idag ble til nok en runde med “Jakten på nøklene”. En skulle nesten tro det var ukas episode av “Jakten på kjæligheten”!