FOTO: Ingleson

 

Disse ukene i varmen er en så god medisin jeg er utrolig takknemlig for å få med inn i månedene som ligger foran oss. Jeg vet jeg har gjentatt det flere ganger, men det er nesten umulig å forstå hvor mye en “velsmurt” kropp betyr når alternativet er smerter og minimal mobilitet.

FOTO: Ingleson

 

Temperaturen her nede har nå sunket litt og er for meg helt ideell. Det gjør at gå turene blir lengre og preget av andre inntrykk enn bare det å komme seg fra A til B. Turen i dag var på en halv times tid, noe som for meg er bra. Når en i tillegg kan sitte i solen og nyte en bedre lunch er lykkefølelsen et faktum.

FOTO: Ingleson

 

Å ja, jeg er opptatt av de øyeblikkene som skaper glede. Det betyr ikke at hverdagen min alltid har vært fylt av medgang og enkle dager. Mye av min livshistorie er preget av kapitler det har kostet ekstremt mye å jobbe seg i gjennom, men jeg ønsker ikke å la det få kaste skygge over de gode dagene.

FOTO: Ingleson

 

Da jeg var ganske ung leste jeg et dikt av Phil Bosmans som virkelig traff en nerve i meg og som har fulgt meg og preget hvordan jeg har valgt å “lyssette” min historie. Det handler ikke alltid om hvordan man har det, men hvordan man tar det!

FOTO: Ingleson
————————————————————————————————————————————-
Glem ikke de vakre dagene.
Av: Phil Bosmans.
Når du er trett, når du har røket uklar med dine omgivelser,
når du ikke vet noen råd lenger og du føler deg dypt ulykkelig,
tenk da engang tilbake på de vakre dagene da du lo og danset,
da du var elskverdig mot alle som et barn uten sorger.
Glem ikke de vakre dagene!
Når horisonten, så langt du kan se, forblir mørk uten et tegn til lys,
når hjertet ditt er fullt av sorg og kanskje bitterhet,
når alt håp om ny glede og lykke tilsynelatende er forsvunnet,
søk da virkelig omhyggelig i din hukommelse etter de vakre dagene,
det ber jeg deg om.
De dagene da alt var godt, ingen skyer på himmelen,
da det var noen som du følte deg hjemme hos,
da du kunne være begeistret over den andre
som nå har skuffet og kanskje bedratt deg.
Glem ikke de vakre dagene!
For hvis du glemmer dem, kommer de aldri tilbake.
Få helt makt over deg selv igjen.
Fyll hodet ditt med glade tanker,
hjertet med trang til tilgivelse, ømhet og kjærlighet,
og munnen din med et smil, og alt blir igjen godt.
————————————————————————————————————————————-
FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Jeg blir “ei megge” hvis jeg ikke får tid og rom til å være for meg selv i stillhet. Jeg blir sur, grinete, utålmodig og lite koselig for mine medmennesker å være sammen med rett og slett. Ikke er jeg spesielt sosial anlagt heller. Det går ikke på at jeg ikke mestrer sosiale sammenhenger, jeg har rett og slett ikke behov for å fylle opp hverdagen med ytre stimuli enten det er sosial kontakt eller via andre medier. Det betyr ikke at jeg sitter alene hele tide, men at jeg forsøker å balansere behovet for stillhet med sosial kontakt.

 

FOTO: Canva

 

Så har det ikke alltid vært slik. Tvert imot har jeg vært et svært engasjert menneske fra jeg var ung. Alt fra venner, organiserte fritidsaktiviteter til frivillig arbeid og politisk engasjement. Jeg har hatt jobber som har krevd langt utover syv timers arbeidsdag og jeg har stilt opp for venner og familie. Sakte men sikkert nådde jeg et bristepunkt som jeg med glatthet overså inntil helsen sviktet og kroppen kollapset.

 

FOTO: Ingleson

 

Om kroppen kollapser på grunn av helsen svikter eller helsen blir svikter på grunn av at kroppen kollapser er et spørsmål mange av oss sjelden får svar på. Resultatet blir i grunnen det samme uansett.  Etter flere års rehabilitering har jeg imidlertid funnet min egen rytme og den krever altså at jeg har en viss grad av stillhet rundt meg. Så tror jeg nok de fleste av oss har godt av litt stillhet i hverdagen.

 

FOTO: Ingleson

 

Bortsett fra vår egen jord, er verdensrommet helt stille. Stillhet er et totalt eller relativt fravær av lyd. Begrepet skildrer det motsatte av bråk. Omgivelser hvor lydnivået ikke overstiger 20 decibel betraktes som stillhet. Stillheten blekner i møte med alt som piper, blinker og roterer og kaprer vår oppmerksomhet. Mange opplever stillhet som truende og kjedelig.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg er stille når jeg skriver!  Jeg “øser” fra et overskudd av tanker som ligger og skvulper i hjernen, og følelser som sitter i kroppen. Det kjennes godt å skrive, og jeg tenker klarere når jeg får tankene ned på papir, når jeg får plassert det jeg føler. Jeg er også stille når jeg strikker. Aktiviteten er i utgangspunktet beroligende. Samtidig er den rytmiske repetisjonen av bevegelser med på å gjør meg konsentrert. Grubling og problematiske tanker må ta en pause. Strikkingen er for meg en terapeutisk effekt og kan motvirke stress.

 

FOTO: Ingleson

 

Så synes jeg innimellom det er utrolig deilig, eller egentlig helt nødvendig, å ha noen timer for meg selv uten å måtte forholde meg til andre mennesker. Jeg regner forsåvidt med at det er et behov de fleste kjenner på selv om det ikke alltid lar seg tilfredstille.

For tiden befinner jeg med sammen med tre menn i en leilighet i Spania, noe jeg er utrolig takknemlig for, men de to siste dagene har jeg altså tidvis vært ei sur og sinna kjerring som definitivt trenger å ta en pust i bakken og noen timer for seg selv! Heldigvis for oss alle er det enkelt å legge til rette for, det er bare det å komme på det før jeg rett og slett blir “ei megge”!

 

FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Canva

 

En ting er at jeg er utpreget B-menneske og liker å ligge litt lenge før jeg kryper ut av sengen. Og ja, det kjennes nesten ut som å krype, for til tider har jeg enormt stor motstand mot å stå opp. Ikke fordi jeg er deprimert eller spesielt sliten, men fordi jeg synes det å ligge under dynen er så uendelig deilig! Så er det selvfølgelig utrolig flott å gå dagen i møte når en først har kommet seg opp, men det er liksom det å komme dit da.

 

FOTO: Ingleson

 

De to siste ukene har det derimot vært deilig å stå opp. Deilig å våkne uten smerter og vite at alle forhold ligger tilrette for koselige aktiviteter i deilige omgivelser. Så kommer altså denne lysten til å ha en dag under dyna sigende. Det er ofte lettere å gi etter for denne lysten når været er begredelig og det ikke står noe på timeplanen.

 

I dag var det så smått meldt overskyet og regn utover dagen, men idag våknet jeg til strålende sol ganske tidlig på morgenen. Jeg forsøke å lukke øynene og snu ryggen til solstrålene som snek seg inn bak rullegardinen, men var altså lys våken, så jeg tuslet ut i stua.

 

FOTO: Ingleson

 

Her har jeg nå sittet et par timer og lest aviser og ventet på en mulighet til å krype til køys igjen. Det gjer det ikke enklere at tre stykker hoster og harker rundt meg i kor angrepet av forkjølelse. Jeg er lys våken, frisk og været er nydelig. Det vil si lett overskyet, men ikke ille nok til å krype under dynen.

 

Så kunne jeg selvfølgelig kjent på lysten til å trekke dyna over hodet uavhengig av vær, helsetilstand og omkringliggende omstendigheter, men det er ikke det samme. Det å ligge under dyna er aller best når regnet pisker på ruten og det er frisk vin i kastene. Ute tetter skyene seg så vidt til, men de varsler ikke direkte “vestlandsvær”.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg titter på værmeldingen for i morgen som nok en gang spår sånt “ligge under dynen vær”, men tar ikke gleden på forskudd! Jeg går heller inn i dagen med planer om å bake rundstykker og se på gårsdagens episode av Symesterskapet!

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

Vi mennesker er som hektiske arbeidsmaur. Vi jobber og jobber for å nå nye mål. Nye mål i arbeidslivet, nye mål på trening, nye mål i sosiale sammenhenger og nye mål i egen selvutvikling. Når vi så når ett mål, setter vi oss gjerne nye mål uten å sanse det vi nettopp har nådd.

Det er i og for seg ikke noe galt i det. Ikke noe galt i å ha noe å strekke seg etter, som vi motivert jobber mot. I ny å ne lurer jeg imidlertid på om vi tar oss tid til å nyte det vi faktisk har oppnådd. Nyte det livet vi lever med de menneskene vi har rundt oss.

 

FOTO: Ingleson

Lykken er ikke bare rundt oss, den er også en følelse vi kan få kontakt med dypt inni oss. For å få tak i den er vi i ny og ned nødt til å stoppe opp og kjenne etter. Det kan virke både skummelt og meningsløst, men jeg er sikker på at et sted langt der inne finnes en liten spire av lykkefølelse. For finnes der mørke finnes der også lys!

 

FOTO: Ingleson

God dag kjære medmenneske

God dag, kjære medmenneske,
ta deg tid til å være lykkelig.
Du er et vandrende under
på denne jord.
Du er enestående, spesiell,
uerstattelig.
Vet du det?

Hvorfor står du ikke målløs,
er du ikke glad og forbløffet
over deg selv
og over alle de andre
omkring deg?
Synes du det er så hverdagslig,
så selvsagt
at du lever,
at du får lov til å leve
for å synge og danse,
for å være lykkelig?

Hvorfor kaster du da bort tiden
på en meningløs jakt
etter penger og eiendeler?

Hvorfor gjør du deg en masse sorger
om tingene fra i morgen og overmorgen?

Hvorfor lager du bråk, hvorfor kjeder du deg,
drukner deg i tomme fornøyelser
og sover når solen skinner?
Ta deg rolig tid
til å være lykkelig.

Tiden er ingen motorvei
mellom vuggen og graven,
men plass
til å parkere i solen.
Phil Bosmans

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til åfølge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Det er ikke et ukjent fenomen at nøklene ikke befinner seg der de skal. Nøkler har en egen tendens til å forsvinne fra sine faste plasser eller der en trodde de ble lagt siste gang. Det er selvfølgelig noen som til enhver tid har stålkontroll på nøkkelknippet, men mange av oss opplever daglig å bruke både tid og irritasjon i jakten på nøkkelknippet. Jeg er definitivt ikke noe unntak!

 

FOTO: Ingleson

 

Hjemme har jeg selvfølgelig en fast plass til nøklene. Det er imidlertid ikke sjelden de har funnet veien til en jakkelomme, veske, handlebag eller en annens lomme. Ikke hvem som helst sin lomme heller, gjerne i gubbens lomme. Det er selvfølgelig lett å skylde på den andre, men i sannhetens navn forsyner nok jeg meg med hans nøkler når jeg ikke finner mine egne. Har jeg veske eller sekk forsøker jeg gang på gang å lage et system, men det funker ikke vet du. Da blir det opp og den i de forskjellige rommene før jeg tilslutt finner de i en liten bortgjemt lomme.

 

FOTO: Canva

 

Når en så er fire stykker på to nøkkelknipper gir dette grobunn til artige situasjoner:

  • Hvor ligger nøklene?
  • Hvem hadde nøklene sist?
  • Har vi noe fast nøkkel sted?
  • Hvem tok med seg nøklene ut?

Formiddagen idag ble til nok en runde med “Jakten på nøklene”. En skulle nesten tro det var ukas episode av “Jakten på kjæligheten”!

 

FOTO: PxHere

 

Noen ganger blir hverdagen litt vel hektisk og det som virker overkommelig i teorien er definitivt ikke så gjennomførbart i praksis. Jeg er nok det man kaller en “tidsoptimist”.  Jeg tror jeg skal rekke alt jeg har lyst uavhengig av tildelt tid. Det betyr at jeg tidvis går på små og store smeller på egne vegner men også på andres vegne. Da snakker vi i praksis det jeg planlegger å gjennomføre, og det jeg ber om hjelp til fra gubben. Det er ikke sjelden det skjer så erfaring burde tilsi at planleggingen etterhvert burde bli mere realistisk!

 

FOTO: Ingleson

 

Nå står jeg her igjen med to dager før avreise til Spania. Alt jeg hadde planlagt “vi”  skulle gjøre begynner å se en smule uoverkommelig ut etterhvert. Det har for eksempel bidratt til at jeg de siste par dagene ikke har fått skrevet blogginnlegg som jeg pleier. Nå er ikke det i seg selv noen katastrofe, men det er noe av det jeg koser meg med.

 

FOTO: Canva

 

Det som stod på programmet var imidlertid å klippe ned blomster og bærbusker i tillegg til å plante løk i blomsterbedene.  Det må faktisk vente til vi kommer hjem i november. Noe sying hadde jeg tenkte å rekke før jeg dro. Det blir nok liggende! I tillegg hadde jeg tenkt til å bake brød til å ha med nedover. Det fallen nok også ut av listen.

 

FOTO: Ingleson

 

For de av dere som lurer på hvorfor jeg i all verden tenker å ta med hjembakte brød til Spania, er det fordi jeg ikke orker alt det hvite luftige brødet.  I stede blir det nok med tørrgjær i kofferten så får jeg se om det kanskje blir bakt rundstykker i stede.

Noe av det fornuftige jeg da har tatt tak i er å lage en liste over de tingene jeg faktisk må gjøre før jeg drar. Den listen må skjæres ned til det absolutte minimum!

 

FOTO: Canva

 

Det tok i grunnen helt luven fra meg, så her sitter jeg altså å skriver et innlegg om “Å ta seg vann over hodet” . Det er  koseligere og definitivt realitetsorienterende! Jeg får til og med tid til å glede meg over at turen går sørover til varmere strøk om et par dager mens regnvær og kulde fester grepet her i nord!

 

FOTO: Ingleson

Reklame | Hollies

FOTO: Canva

 

Noen ganger kjenner jeg på fortvilelse over at nattesøvnen uteblir. Det er gjerne i perioder der jeg opplever at netter blir til morgen før kroppen verkende og utslitt kapitulerer og sklir inn i en tilstand mellom søvn og utmattelse. Det er krevende når det står på men går som regel over etterhvert.

Så kommer de periodene der kvelder strekker seg laaangt inn i natte fordi det er så utrolig deilig å sitte helt alene i stua og høre stillheten fylle hele huset. Det er nydelige øyeblikk. Øyeblikk helt uten ytre krav om tilstedeværelse, konversasjon eller aktiv lytting. De er små, litt ulovlige, og de er bare mine!

 

FOTO: Ingleson

 

Tidvis, som tordenvær, kommer de aller værste nettene dundrer inn. De som på alle måter jager alt håp om søvn av banen. Det er sånne nettene når søvn fortrenges litt sånn hesblesende og panisk fordi dagen freidig “forsyner” seg av de hellige nattetimer.  Dager der for mye skal gjøres på så alt for få timer . Da viker søvnen plass  for “hverdagsmas”  og håpet om å hvile renner ut i sand.

 

 

Hollies

 

 

Å det er disse gangene jeg virkelig kan kjenne frykt. Jeg mister alt håp om søvn og hvile. Hjernen skriker etter tid til å hente inn “det tapte” i timene som  bare går og går., og går og går! Ufyselige morgener kommer deisende og jeg må tidlig opp. Tidlig opp selv om kroppen kjennes lammet ut og hodet verker.

Det er da jeg jobber for å skape endring. Jobber for å finne små pusterom der jeg korte øyeblikk kan skru ned tempo og stenge verden ute. En time her og en time der med ro. Litt sånn hurtigladning frem til neste ordentlige pause. Sånne små øyeblikk gjør dagen litt lettere, sånne øyeblikk er som gull!

 

FOTO: Canva
FOTO: Ingleso

Klokken har akkurat tippet midnatt og det er helt stille i heimen. Gubben her gått å lagt seg og jeg nyter en rolig nattestund helt for meg selv. Jeg elsker de stundene, når alt er helt rolig og tankene sakte legger seg på plass før jeg kryper under dynen og prøver å sove. Jeg trenger det lille pusterommet helt fri for krav, tankevirksomhet og innrykk fra TV. Jeg har alltid kost meg de gangene det har lagt seg til rette for sånne små pusterom.

Når jeg tenker tilbake på den tiden jeg hadde barn i barnehagen og full jobb minnes jeg at jeg alltid tok den ekstra halvtimen for å falle til ro selv om klokka varslet at det egentlig var sengetid. Jeg er nok av de som må lande helt i meg selv uten å “være til” for andre. Det er kanskje det man kaller å være “høysensitiv” i våre dager. Det å ikke kunne slappe av og logge helt ut når ytre innrykk og stimuli sprenger seg inn i hvert hjørne av hjernen og alle nervene i kroppen.  Jeg føler meg litt som en sjøanemone med vidåpne tentakler som suger til seg alt.

 

 

 

Morgendagen ligger og vinker i det fjerne med varsel om  mange timer i bil. Ferden går som så mange ganger før over fjellet til vestlandets hovedstad Bergen. Der har den yngre nå bodd i 11 år, og jammen ser det ut som det blir mange flere. Det er bare å forsone seg med reisevirksomhet for å holde kontakten med henne. Det er alltid godt å være på besøk, men reisinga er til tider langdryg og krevende.

Etter en rask titt på værmeldinger er det tydelig at det blir ren transportetappe. Det er meldt pøsende regn hele dagen. Heldigvis er det tørt og varmt inne i bilen og jeg er så heldig at jeg slipper å kjøre selv. Jeg har en snill mann som tar den oppgaven med omsorg og kjærlighet når det å kjøre blir for krevende for meg. Kofferten er pakke og regnfrakken skal overrekkes den yngre i morgen.  I Bergen er det god meg en varm og vanntett regnfrakk som ser litt “kul” ut. Så får vi håpe den svarer til forventningene!

Til alle der ute enten det er natteranglere eller morgenfugler ønskes en en riktig god morgendag. Carpe Diem!

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

FOTO: Canva

 

Reklame | Cellbes

FOTO: Ingleson

 

Jeg er ikke av de som pleier å klage på søvnløshet. Jeg er ufør og kan hvile når det trengs uten å gå på akkord med noe. I tillegg er jeg vant til at dette med søvn kan være utfordrende. Jeg er ikke av de som sovner når hodet legges på puta. Jeg bruker som regel halvannen times tid før søvnen kommer. Derfor prøver jeg å ha såkalt god “søvnhygiene” for å ha en viss rutine på det å legge seg hver kveld.

6 tips for bedre søvn:

  • Ikke spis for sent. Fordøyelsen øker kroppstemperaturen og aktiviteten i kroppen, Det beste er å spise senest 1-2 timer før leggetid.
  • Bruk sengen kun til soving og ikke TV-titting, arbeid og annen skjermbruk. Dette gjør at sengen assosieres med søvn og ikke andre ting.
  • Sørg for å ha regelmessige sovevaner. Kroppen produserer søvnhormoner til bestemte tider på døgnet. Hvis du presser grensene og går til sengs for seint, vil du være ute av synk med kroppen.
  • Forsøk å tone ned alarmerende tanker og kjør og begrens underholdning og skjermtid rett før leggetid. Oppmerksomhet, følelser, spenning og stress stimulerer og hindrer deg i å sove.
  • Fysisk aktivitet øker behovet for søvn. samt at det å være fysisk aktiv i løpet av dagen gjør at kroppen slapper lettere av når du skal sove.
  • Alkohol er en faktor som spiller dårlig inn på søvnen. Virkningen av alkohol kan få deg til å føle deg søvnig, men søvnkvaliteten du får vil være dårlig og du vil mest sannsynlig våkne tidligere.

Kilde: Charlotte Boccara

 

 

Cellbes morgenkåpe//Cellbes morgenkåpe//Cellbes morgenkåpe//Cellbes morgenkåpe

 

Nå har altså dette med søvn, eller snarere manglende søvn, blitt en vedvarende utfordring og det har tippet over en grense der kroppen går på høygir. Litt som et overtrøtt spedbarn.  Jeg går med en vedvarende opplevelse av å være trøtt og irritabel, noe som nok merkes av de som lever med meg. Jeg opplever tretthet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger og liknende. Når har jeg også lest at kroppen viser mange av de samme reaksjonene som når man drikker store mengder alkohol. Det kan jeg forsåvidt  kjenne med igjen i!

 

FOTO: Canva

 

Jeg er er innforstått med at det er den eldre delen av befolkningen som er hardest rammet når det kommer til dårlig søvnkvalitet.  Eldre sover mindre og har også dårligere kvalitet på søvnen.  Mennesker er selvfølgelig forskjellige og noen trenger mer søvn enn andre. Jeg trenger definitivt over 8 timer. Mange har sagt til meg at ganske det er mye. Jeg ble derfor glad får å lese at man Ideelt sett bør man få mellom sju og ni timer med søvn hver natt.

Kilde: Charlotte Boccara

 

Jeg er heller ikke interessert i å bruke sovepiller / innsovningspiller da de er både vanedannede gjøre enn trøtt dagen derpå. Det kan selvfølgelig være et alternativ i spesielle situasjoner, men jeg tenker det er uheldig i min situasjon.  Samtidig kjennes det utrolig krevende ut å ikke sove godt over en lengre periode. Jeg har imidlertid forsøkt Melatonin, noe som i en kort periode hadde en viss effekt. Så akkurat nå er jeg relativt rådløs. Nå tikker klokken mot leggetid igjen og jeg er langt mere våken enn for to/tre timer siden.  Spenningen er derfor stor i forhold til hvor mange timers søvn det blir i natt….

 

Følg gjerne min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

 

FOTO: Ingleson