Da er det sommer på jorda!

Categories Blogg

Barndomsminner kan være så mangt. De kan være store, de kan være små, de kan være fine eller rett og slett utrolig ulykkelige og grå. Men langt, langt inne i et bitte, bitte litte rom finnes det minner som for meg gir glimt av lykke. Uansett om de kan virke små og ubetydelige for mang er slike minner uhyre verdifulle og viktige å ta vare på!

Foto: Nina-Elizabeth Ingleson

Mitt skattkammer av slike minner åpnes hver eneste sommer når solen skinner, jeg hører bølgeskvulp og huden kjennes som en blanding av salt og solvarm svette! Sommeren var nemlig min beste tid, fylt av trygghet og glede sammen med mennesker som ga alt av sitt hjerte. Så var det sikkert ikke så perfekt som jeg minnes, men det er mine minner og de er dyrbare!

Jeg husker når skoleferien startet at bilen ble pakket og turen gikk ned til hytta. Der skulle jeg være hele sommeren sammen med verdens vakreste mennesker tante Else og min kusine Bente Gro. Når mamma sa nei og det fløy banneord gjennom luften snudde tante Else seg alltid å sa: La dem få lov, det er da vel ikke så farlig. Så løp vi av sted!

Vi løp over svaberg, vi klarert på fjellet bak hytta, vi stjal grønnsaker fra naboens grønnsakshave og kjørte motorbåt med Dag Tore. Stakkars Dag Tore, han fikk ikke fred for oss fartsgale jenter som alltid ville ut i båt! Vi hoppet fra den høyeste siden av Namløs holmen med frydefull frykt og var lykkelige når vi kunne trekke pusten ved vannoverflaten igjen! Selvfølgelig stakk vi av om kvelden, krabbet ut vinduet og kom for sent hjem, men det var jo sommer! Vi stjal moreller, spiste uendelige mengder av jordbær. Vi ble sendt til nærmeste gård for å kjøpe poteter og grønnsaker og på veien hjem koste Bente Gro seg med agurker mens jeg spiste opp tomatene! Potetene var urørt. Det var tante Else Glad for. Hun laget alltid deilig middag med kokte poteter. Jeg har i grunnen aldri vært så glad i poteter, men minnene sitter både i hjertet og på netthinnen. Tante Else som gikk ned til sjøen, vasket potetene i saltvann og kokte de i saltvann fra sjøen. Er ikke rart det smakte himmelsk med masse smør på når en hadde et hav av sorgløse sommerdager!

Sommeren var den tiden av året mitt liv kunne leves i total trygghet uten frykt for det vi aldri snakket om. Det som ikke fantes, det som var så svart at det for alltid ble av det som tidvis er for tungt å bære. Men det er ikke det jeg tenker på og koser meg med å skrive om i dag! I dag er det minnene! For jeg har lært, og erfarer gang på gang at kroppen er som en harddisk. Den lagrer heldigvis på gode minner! Hver eneste sommer husker kroppen min disse minnene. Hver eneste sommer våkner jeg til liv igjen og glimtvis kjenner jeg hvor godt det er å leve bare fordi jeg kjenner varmen fra sola, lukten av tang og tare. Jeg hører lyden av bølgeskvulp, barn som fryder seg i vannet og båter som setter fart utover fjorden. Så litt sånn utpå ettermiddagen, når varmen brenner på kroppen, luften står helt stille og de fleste har tatt seg tid til å spise sykler jeg ned på brygga hvor jeg bor. Nesten helt alene tusler jeg utover til badetrappen, men jeg bruker ikke badetrappen ut i vannet, jeg stuper! Jeg kjenner at jeg treffer vannflaten, forsvinner ned, tar ett par svømmetak og ser solstrålene bryte gjennom overflaten. Akkurat da er jeg tilbake i barndommens lykkelige sommerparadis. Da er dett bare meg, havet, solen og følelsen av å eie all verdens lykke i en evighet av sekunder. Da er det bare meg, alt er bare godt og jeg er helt rolig!

https://vestavindostavind.net

Foto: Nina-Elizabeth Ingleson

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *