Norge er et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, hvor folket velger sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer i valg hvert fjerde år. Folkets representanter er organisert i ulike politiske partier.
Norge fikk sin grunnlov i 1814 og ble selvstendige i 1905. Vi er altså et relativt et ungt demokrati. Det er lett å glemme! I begynnelsen var det kun menn over 25 år med embetsstillinger og egne eiendommer med skattbar inntekt som hadde stemmerett. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett men først i 1913 fikk kvinner lov til å stemme. Det vil si at alle har hatt reell stemmerett i 108 år. Det er ikke lenge!
Av 167 land i verden er det kun 26 (15,6 prosent ) land som har fungerende demokrati. Det er ikke mange land! I motsatt ende er det hele 55 ( 32,9 prosent ) autoritære regimer, altså de vi omtaler som diktaturer. I mellom finner vi ufullstendige demokrati der det er svært ulikt hvordan landenes styres og hvor stor påvirkning innbyggerne faktisk har.
Det betyr at vi i Norge er ett av 26 land i verden der vi som borgere kan delta i den demokratiske prosessen det er å stemme ved valg.
Økt politikerforakt er et alvorlig tegn på politisk maktesløshet. Generell fremmedgjøring fra politikk og liten tro på reell påvirkningsmulighet gir utslag i manglende deltakelse i våre grunnleggende demokratisk prosesser. Eller for å si det mere folkelig. Det fører til lav valgdeltakelse.
Så spør sikkert mange seg om hvorfor det er et problem.
Hvorfor skal jeg stemme på politikere som er mer opptatt av taletid og medieoppslag enn min hverdagen?
Dette er et spørsmål mange stiller seg hver gang det er valgår. Mange mener den politiske debatten limer og mer på likner på et sirkus og ser kanskje ikke at deres stemme gjør noe forskjell på hvordan hverdagen faktisk blir. Mange opplever at forskjellene i Norge øker helt uavhengig av hvem som styrer landet. Det snakkes om politikerforakt.
Frank Aarebrot uttalte i sin tid ” Disse antidemokratene er den mest problematiske gruppen. De er deltakere i demokratiet, men vil ikke gjøre noe med det selv”. Det kan for mange oppleves som et provoserende utsagn, men er det egentlig det? Min påstand er nei!
Vi er ett av svært få land som er privilegert med en demokratisk styreform. Det har vi hatt i de 108 årene alle har hatt stemmerett. Skylder vi ikke da oss selv, og alle de andre i verden som ikke har samme mulighet, å bruke den retten? Er vi virkelig blitt så blasert i denne rike kroken av verden at medbestemmelse ikke er viktig lenger? Jeg håper ikke det og jeg synes det er lys i tunellen.
Vi ser at flere å flere yngre engasjerer seg i politiske spørsmål som for eksempel klimadebatten. Unge mennesker som er redd for fremtiden sin. En studie av «Samfunnsengasjert ungdom» gjennomført av GURO Ødegård og Audun Fladmoe gjennomført i 2017 peker økt engasjement bant unge. Valgdeltakelsen blant unge har økt fra 2011-valget og i valgene framover. Ungdomspartiene har fått flere medlemmer, og tilknytning til frivillige organisasjoner har holdt seg stabilt. Dette er en utvikling som virkelig gir håp! Så kanskje vi skal lytte mer på de unge, de som ønsker å bruke sin kunnskap og sin påvirkningsmulighet.
- Ta del i demokratiet ved å stemme. Det er nemlig en grunnleggende menneskerett.
- Ved å la være å stemme gir du faktisk makt til andre, som kanskje stemmer på de du er uenig med. Hvis ikke du stemmer, er det nemlig noen andre som bestemmer for deg!
- Å ikke stemme er i realiteten en stemme til de partiene du er helt uenig med.
Kanskje vi alle rett og slett bør gjøre vår borgerplikt. I prinsippet er det ikke så viktig hva du stemmer. Det som er viktig er AT du stemmer!
