INNIMELLOM SVIRRER TANKENE MINE INNOM DET LIV JEG LEVER, OG OM JEG VIRKELIG LEVER DET LIVET JEG EGENTLIG DRØMMER OM?
I vår tid blir vi alle stilt til ansvar for egen lykke og om vi lykkes med det vi gjør. Jeg tror dette kan være et tveegget sverd. Vi lever i en kultur som lærer oss opp til uavhengighet. Vi klarer oss selv!
Selvstendighet er vel og bra det, men faren for at vi blir selvopptatte og egoistiske er stor. Ulike krefter og interesser sloss om vår oppmerksomhet, vår tid og våre penger hver eneste dag. Det er lett å spore av fra det som er våre innerste drømmer, ønsker og verdier.
Morgendagen er ukjent. Vi kan ikke vite hva som kommer, for vi har ikke sett den og vi har ikke opplevd den. Vi har allikevel et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn.
Jeg har passert det man kaller “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Drømmen er å la hverdagslivet blomstre i kreative prosjekter med fokus på at «selvlaget er vellaget!» Det er både gøy og bærekraftig! Samtidig kommer stunder der skrivelysten og en middelaldrende kvinnes underlige tanker finner veien til tastaturet. Da lar jeg hverdag være hverdag og tar en tur inn i sjelen for å speile det som mange kaller for et liv!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
Gode tanker. Jeg har vært innom noen av disse de siste årene selv. Som konsekvens av å ha nådd “reparasjonsalderen” litt foran skjema. Enn så lenge føles det som det livet jeg hadde fortsatt er det jeg vil tilbake til, men med tiden får man se.
Ja lever man det livet man vil leve ?
Jeg har funnet min rytme – men rytmen har noen hindre nå som ikke passer inn.. håper de forsvinner – hindringene – så rytmen kan fortsette 🙂
Jeg lever det livet jeg vil leve og det eneste som er nå er at kroppen ikke vil være med… 🙂
Lag deg en fin ny dag der du er 🙂 Du har funnet rytmen hører jeg. Kjøkkenhage, havet, lange strender og roen 🙂
🥰
Jeg bor i hovedstaden, og rytmen her passer meg fremdeles. Byens rytme. Men jeg lurer mer og mer på m jobben jeg har ikke passer helt rytmemessig lenger.. Vil ha mer tid til livet liksom..
Overskrifta di fikk meg til å våkne opp litt her jeg sitter. Hvem sitt liv lever jeg, da? Mitt eget, tror jeg, men er veldig styrt av utenforstående ting og tang og av menneskene jeg omgås og omgir meg med. Jeg tenker ofte på det som har vært, og hva som kunne vært annerledes hvis og om… Men til syvende og sist er det vel en mening med alt.
Det er helt klart en mening med alt, der er vi så inderlig enige 🥰 Jeg fikk et naturlig stopp punkt for 10 år siden og måtte revurdere hva som var viktig i livet. En slik revurdering er en langvarig prosess som jeg kjenner på hver dag når helsa ikke holder til alt som forventes eller en har lyst til. 🧐 Så to steg tilbake og så litt fremover 💞
Hm, ja, og noen ganger kan det være helsa som gir oss noen hint om hva som er viktig i livet. 🙂
Det er så sant 🥰
Når man er ung så føler man se udødelig, men så plutselig er man ikke det lenger. Hører mange rundt meg og inkludert meg selv har begynt å reflektere over dette. Flott innlegg.
Så hyggelig tilbakemelding 🥰 Det er rart hvordan tanker og livsperspektiv endres med alderen. Det er vel slik det blir for flere av oss 🧐
Fint innlegg med mange fine refleksjoner ❤
Takk 🥰
Tror du har gjort noe mange ønsker seg. Finne rom. Uansett alder er vi mennesker, som skal ha respekt, som skal leve et liv og som ikke minst skal gi plass til seg sjøl. Ingen parodi av noe en tror. Har sansen for refleksjonene dine :). Nyt dagen.
🥰