I dag vil jeg først og fremst si noe om dette med kroppspress! Å være tykk blir ofte assosiert med å være lat, svak med mangle viljestyrke. Idealkroppen, eller den kroppen vi mer og mer sammenligner oss med, er ofte et resultat av store justeringer i form av innsnøringer, foto shop og plastisk kirurgi. Bilder vi ser i media og på sosiale plattformer bli utgangspunkt for den kroppen alle trakter etter altså en “beskrivelse” av en samfunnsskapt norm for hvordan alle bør se ut.
Plastisk kirurgi blir mer og mer normalt, og flere innen skjønnhetsindustrien går foran. På denne måten bidrar skjønnhetsindustrien til en kultur som forteller unge mennesker at de ikke er bra nok slik de er. I tillegg blir det å ha en kropp som ser ut som det skjønnhetsidealet vi blir presentert for assosiert med en del karaktertrekk som er ønskelig, f.eks. suksessfull, hardtarbeidende, populær, vakker, sterk eller disiplinert.
Det er imidlertid svært få som har en slik kropp, den er ikke normal! Over tid kan det at vi identifiserer oss med denne smalen måten å oppfatte kropp på bidra til at vi selv blir vår verste fiende og indre kritiker.
Studier viser at denne misnøyen er forbundet med alvorlig “uhelse” og øker risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon, lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer og andre psykologiske plager. Det er en skremmende tankevekker! Vi kan imidlertid ikke stoppe sosiale medier eller de markedskreftene som tjener på at vi er misfornøyde med oss selv. Det er imidlertid håp for det finnes krefter som prøver å kjempe imot dette på ulike plattformer.
I Melk & Honning, et nettsted for mote- og bransjenyheter, kan vi blant annet lese et intervju av Lizzo. Hun er debattant, foredragsholder i tillegg til å være sanger, rapper, låtskriver og fløytist. Hun brenner for og tar til orde for kroppspositivisme og “Big is Beatiful” .
Hun påpeker at tykke mennesker blir diskriminert på bakgrunn av størrelse innenfor mote, helse og i personlige forhold. Tynne mennesker diskrimineres ikke derimot på samme måten i det offentlige rom. Det betyr IKKE at alle tynne har et positivt og avslappet forhold til egen kropp!
Jeg er imidlertid opptatt at det ikke skal være enten eller. Jeg ønsker å ha fokus på det som i den senere tid er blitt omtalt som “Kroppsnøytralitet”. Kroppsnøytralitet handler om nøytralitet, aksept og respekt. En behøver ikke nødvendigvis å elske kroppen sin, det essensielle er å aksepter den som den er! En god start er å forsøk å leve godt i den kroppen du har og fokuser på hva den får til fremfor hvordan den ser ut. Hovedfokus er altså å så slutt fred med kroppen.
Jeg har selv funne frem til et nettsted som for meg virker interessant. Det er: Spis, Tren, Tenk.
De har fokus på nettopp dette med kroppsnøytralitet og tilbyr livsstilskurs med fokus på kosthold, trening og psykologi De påpeker at de brenner for god folkehelse.
For meg har det på denne kostholdsreisen vært svært viktig å presisere at den handler om helsesituasjon og ikke kroppsfokus. Jeg har, som jeg skrev allerede i mitt første innlegg, alltid vært overvektig og det har jeg levd godt med det. Det er først nå, når helseproblemene melder seg, at jeg har tatt tak i dette med kosthold på alvor. Min verdi måles nemlig ikke i kilo!
Will do!
Bra fortsett på veien du har startet🍀