Som så ofte før er vi på vei over til Vestlandet. Vi har liksom «gått i rute» mellom øst og vest i elleve år. Først til en student som tok sin mastergrad på NHH, nå til en yrkesaktiv kvinne med en hektisk arbeidshverdag som politisk rådgiver i Bergenspolitikken. Nå er det mange som opp igjennom tiden har stusset over all denne reisingen, men har man ett barn blir det mere tid på henne. Til tider krevende, men etter hvert som tiden har gått er det litt koselig å bytte omgivelser i ny og ne. Både jeg og «gubben» er uføretrygdede så tiden strekker til. Det er imidlertid ikke alltid helsen strekker til. Jeg er, etter en kraftig frontkollisjon i 2005, ikke helt trygg på kjøring.
Da er det godt med en rutinert sjåfør. Nå er imidlertid han ikke spesielt glad i å være hjemmefra, så hans visitter blir ofte kortere enn mine. Så mens jeg er borte en ukes tid tar han gladelig kollektivtrafikk for å komme hjem. Litt tid fra hverandre er ikke krise når vi eller ser hverandre på daglig basis. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at mitt ønske er en datter på Østlandet. Det lar nok vente på seg. Hun har kjøpt sin første bolig som ligger i Bergen så vi får leve som vi har gjort de siste elleve årene! Heldigvis er disse turene over fjellet preget av vakker natur enten det er med bil eller tog.
I dag benytter jeg muligheten til å skrive på turen over! Det kjennes virkelig luksuriøst ut å kunne ta med seg «kontoret» i bilen og pusle med det en ellers pleier. Så her sitter jeg med «knebrett» kaffekopp og litt sjokolade ved siden av! Jeg bruker første del av turen for å slippe å bli bilsyk. Vestlandet har som de fleste vet noe mere svingete veier. Sånn sett er nok tog å foretrekke, men under Koronaperioden har det blitt bilkjøring. Høstfargene er fortsatt vakre der de spenner fra grønt til gult via et utall av rødfarger! Selv Ring 3 ved Radiumhospitalet var rammet inn i høstskrud. Så her sitter altså jeg og nyter livet mens «gubben» kjører.
Så er det kanskje endel av dere som blir nysgjerrige på hvem «gubben» egentlig er. Det er på tide å avsløre for dere som ikke kjenner oss! Han heter Jan Erik og er tidligere bonde og maskinkjører. Det er definitivt en fordel at han er av den rolige typen, men beina godt plantet på jorda for jeg kan til tider være ganske krevende å leve sammen med på mange måter. Så er han utrolig snill og ekstremt tålmodig! Selvfølgelig følger det unoter med han som alle andre, men etter 17 års ekteskap er det fortsatt han jeg vil ha. Nå er det tid for et lite matstopp og fornuftige som vi er nyter vi medbragt. Turen vider vil bli brukt til avslapning og å nyte høstfargene.
Følg gjerne min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».
