Velkommen inn i min bloggverden!

Morgendagen er ukjent. Vi kan ikke vite hva som kommer, for vi har ikke sett den og vi har ikke opplevd den. Vi har allikevel et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn.

Jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Etter alt for mange år i landets hovedstad har jeg funnet veien til Larkollen, et lite tettsted i nærheten av Moss helt ute i sjøkanten. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til! akkurat nå!

 

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

Del gjerne med venner og kjente!

 

 

FOTO: Ingleson

 

 

Fra strikkefeber til strikkesorg!

FOTO: Ingleson

 

For to år siden skrev jeg dette innlegget på min plattform, Vestavind | Østavind.  Det var starten på en reise inn i “Strikkeverden” som ble utrolig flott og rommet langt mer enn det jeg noensinne hadde drømt om!

” Jeg har en tydelig visjon; Følg drømmene, følg skapertrangen og våg å la deg lede. Vi er ment å være skapende mennesker og det å skape handler om å utforske egen fantasi, tørre å prøve og ikke minst følge sin indre kraft.

Jeg synes at strikking er gøy, både prosessen og selve resultatet. Drivkraft inn i dette prosjektet har vært knyttet til ønsket om å være et skapende menneske sammen med tanken om en mere bærekraftig livsstil.

Strikking var helt opp til begynnelsen av 1900 – tallet en viktig faktor i selvbergingen. Som et resultat av Den industrielle revolusjonen ble mer og mer av spinning og strikking mekanisert, og produksjonen overtatt av store trikotasjefirmaer. Under 2 verdenskrig måtte kvinner i Norge igjen lære seg å spinne og strikke plaggene de og familien trengte. Det var knapphet på ferdige produkter og garn for strikking. Gamle ullplagg ble sendt til ullvarefabrikkene der de ble kardet og spunnet opp til ”nytt ullgarn”. Dette garnet var av mindre god kvalitet, men måtte brukes når ikke nytt garn nærmest var umulig å skaffe.

I våre dager kan folk kjøpe nesten alt de har lyst på.  Klærne våre produseres ofte fjernt fra de sosiale og kulturelle sammenhenger hvor de skal brukes og handlingsforløpet er ukjent for de aller fleste. Vi kjøper enorme mengder klær, og bytter de ut etter kort tid, gjerne fordi kvaliteten ikke er god nok.Jorden som generasjoner før oss har stelt og tatt vare på, er blitt rasert og utnyttet. Det er derfor vi må tilbake til røttene våre. Ta tilbake kunnskapen som våre foreldre og besteforeldre hadde. Vi må tilbake til deres verdier. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft. Til syvende og sist er hvordan vi forvalter jorden den viktigste investeringen i vår framtid.

De siste årene har det vært en økte interesse for å lage klær selv. Flere og flere oppdager at det finnes alternativer til det masseproduserte. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Bærekraftighet handler om at noe skal vare lenge. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft.

Strikkeprosessen og det ferdige strikkeproduktet representerer to ulike verdier. Det å strikke kan oppleves som en form for avkopling og er nærmest meditativt. Skapergleden knyttes til den kreative prosessen rundt utforming, fargekomposisjon, materialsammensetning og det ferdiglagde produktet.

Strikking kan gjøres komplisert eller veldig enkelt. Klesplagg kan strikkes i alle former og variasjoner med ulike teknikker i et utall av garnkvaliteter. Garnbutikker, nettsider og bøker tilbyr utallige mønstre der vanskelighetsgraden strekker seg fra de helt enkle til litt mer kompliserte oppskrifter. Samtidig ser vi at flere og flere blir inspirert til å lage egne helt spesielle plagg som passer akkurat til kroppen.

Det optimale klesplagget for oss holder lenge og trenger minst mulig spesialbehandling. Derfor er vi opptatt av at garnet vi strikker med er minst mulig miljøskadelig å lage. Det bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø. Det bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen eller når de en gang er utslitt og må kastes.  Vi må bremse litt opp.

«Slow fashion» er en ny trend. Det heier vi på, fordi vi er helt nødt til å gå en annen vei. «The slow fashion movement» har oppstått som en motvekt til den globaliserte moteindustrien. Målet er å bremse ned farten på produksjon og forbruk, ved å endre praksis langs hele verdikjeden – fra bønder til designere, produsenter og forbrukere. Det betyr ikke nødvendigvis at vi kjøper må være bærekraftig produsert fra A til Å. Det kan bety at vi kjøper mer brukt og vintage, at vi støtter opp om lokale og norske produsenter og ikke minst at vi lager endel av våre egne klesplagg.

Jeg forsøker å strikke i naturfibre, selvfølgelig med noen unntak, men det er en god verdi. Det finnes et mangfold av produsenter og forhandlere av garn. Alt fra store kommersielle selskaper til enkeltstående småskalaprodusenter. Opptatt av dette ser vi begge frem til å utforske det mangfoldet av garn som produseres og selges her i Norge. “

 

FOTO: Ingleson

 

Det som skjedde var at små blemmer poppet frem på fingrene og ved juletider i fjor ble det klart at dette var eksem, Det var relativt aggressivt og gjorde det en lang periode håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg er som jeg skrev i innlegget mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen og jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress!

 

FOTO: Ingleson

 

Så strikketøy ble liggende og hendene holdt seg frie for eksem hele våren og sommeren. Strikkelysten ble ikke borte og for en uke siden valgte jeg å ta frem et prosjekt med .  Jeg tenkte det kunne være snillere mot fingrene. Det var det imidlertid ikke! Etter et par timers strikking poppet blemmene frem igjen akkurat der tråden ligger mellom fingrene. Det eneste jeg tenkte var f…… et ord jeg sjelden tar i min munn.

FOTO: Ingleson

Nå, to år sener er strikketøyet pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn. Jeg storkoste meg virkelig med strikking, sying av “strikkebager” og en forsiktig start med å lage egne mønstre. En er siste sjanse å forsøke en “barrierekrem” og se om det hjelper. Et råd fra hudlege så jeg krysser fingrene!

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

Jeg hater regnvær!

FOTO: Pixabay

 

Ja, jeg gjør det! Jeg hater regn, jeg hater tåke, jeg hater lavtrykk og jeg hater våt kulde som sprenger seg inn i kroppen.

Det “sies” at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlig klær sier folk og det stemmer sikkert for mange. Det er ikke sant. Det finnes definitivt dårlig vær, det finnes sikkert gode klær,  men dårlig vær gir vonde ledd både her og der! Sånn er det når en har revmatisme og “kjenner det på gikta” når været blir vått og grått. Det er nemlig en grunn til at ordtak/utsagn fester seg i språket. Folk har i generasjoner “kjent det på gikta” når været snur.  Gode klær holder nemlig ikke gikta ute.

 

FOTO: Canva

 

Da er det selvfølgelig ekstra koselig å krype under et teppe, tenne stearinlys og drikke kakao. Sitte varmt og tørt å se på ruskeværet. En kan imidlertid ikke bare sitte inne. På tross av fler og fler ordninger med netthandel og hjemkjøring av varer må en kropp faktisk bevege seg for ikke å råtne helt bort og noen ting må faktisk handles utenfor heimen. Da må en faktisk ut av døra og ut i regnværet i ny å ne, men liker jeg det? Definitivt ikke!

 

FOTO: Skjermbilde YR

 

Da er det langt bedre med vår og sommer, spesielt her i Larkollen hvor vi er bortskjemt med svært godt vær. Det er godt å bo her helt fra april til slutten av september. Da er det slutt på moroa, og Yr bekrefter det jeg føler. De siste 30 døgn har 16 av de vært nedbørsdøgn.  Det høres kanskje ikke så mye ut, men Bergen har den samme perioden hatt 17 døgn med nedbør. Det er ganske nedslående for en som hater regnvær. Så skal det selvfølgelig sies at antall millimeter regn er betydelig større i Bergen enn i Larkollen.

Så her sitter jeg i vest og hører regne plaske på utsiden. Jeg har innsett at jeg trenger en tett men lettvint regnjakke som jeg “gidder” å ta på meg når jeg skal korte turer ut. Her blir en jo “blaut” bare av å gå fra døra og ut i bilen!

 

FOTO: Mona Maria Løberg | Naturvernforbundet Hordaland

Nattesøvn med bismak.

Reklame | Hollies

FOTO: Canva

 

Noen ganger kjenner jeg på fortvilelse over at nattesøvnen uteblir. Det er gjerne i perioder der jeg opplever at netter blir til morgen før kroppen verkende og utslitt kapitulerer og sklir inn i en tilstand mellom søvn og utmattelse. Det er krevende når det står på men går som regel over etterhvert.

Så kommer de periodene der kvelder strekker seg laaangt inn i natte fordi det er så utrolig deilig å sitte helt alene i stua og høre stillheten fylle hele huset. Det er nydelige øyeblikk. Øyeblikk helt uten ytre krav om tilstedeværelse, konversasjon eller aktiv lytting. De er små, litt ulovlige, og de er bare mine!

 

FOTO: Ingleson

 

Tidvis, som tordenvær, kommer de aller værste nettene dundrer inn. De som på alle måter jager alt håp om søvn av banen. Det er sånne nettene når søvn fortrenges litt sånn hesblesende og panisk fordi dagen freidig “forsyner” seg av de hellige nattetimer.  Dager der for mye skal gjøres på så alt for få timer . Da viker søvnen plass  for “hverdagsmas”  og håpet om å hvile renner ut i sand.

 

 

Hollies

 

 

Å det er disse gangene jeg virkelig kan kjenne frykt. Jeg mister alt håp om søvn og hvile. Hjernen skriker etter tid til å hente inn “det tapte” i timene som  bare går og går., og går og går! Ufyselige morgener kommer deisende og jeg må tidlig opp. Tidlig opp selv om kroppen kjennes lammet ut og hodet verker.

Det er da jeg jobber for å skape endring. Jobber for å finne små pusterom der jeg korte øyeblikk kan skru ned tempo og stenge verden ute. En time her og en time der med ro. Litt sånn hurtigladning frem til neste ordentlige pause. Sånne små øyeblikk gjør dagen litt lettere, sånne øyeblikk er som gull!

 

FOTO: Canva

Å drømme seg bort!

Reklame | Cellbes

FOTO: Ingleson

Her sitter jeg her og blar i gamle minner mens høststormen herjer utenfor vinduene, og om 10 dager går turen endelig sørover igjen! Jeg befinner meg i Bergen og her herjer både vind og regn virkelig! Det er liksom ikke tvil om at det går mot en våtere og kaldere årstid! Da er det lov å drømme seg bort!

 

 

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

 

Cellbes – badedrakt//Cellbes – badedrakt//Cellbes – badedrakt//Cellbes – badedrakt

Her var jeg da Norge stengte!

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg husker veldig godt hvor jeg var da landet stengt ned. Jeg hadde det nemlig særdeles travelt med å komme meg hjem i fra Spania. Gubben og jeg nøt varmen på “Solkysten” med planer om å være i fire uker tilsammen. Vi er så heldig å bli invitert med til “varmere strøk” to ganger i året. Gjestfritt åpner familie sine dører og gir oss mulighet til å sol og varme når høsten setter inn og “en kjenner det på gikta!

 

FOTO: Ingleson

 

Nå som grensene gradvis har åpnet våger vi oss nok en gang ned til varmen igjen, og vi gleder oss som unger! Mange av oss har “sittet helt stille i båten” og holdt oss pent innenfor landets grenser til til vaksiner er satt og reiserådene åpner opp for oss med “koronapass”. Litt uvant å måtte ha for å bevege seg over landegrensene, men det gir en viss frihet i denne smittesituasjonen som etterhvert har blitt endel av hverdagen.

 

FOTO: Ingleson

 

Så nå sitter jeg her og blar i gamle minner mens høststormen herjer utenfor vinduene.  Jeg befinner meg i Bergen og her herjer både vind og regn virkelig! Det er liksom ikke tvil om at det går mot en våtere og kaldere årstid! Jeg kan imidlertid telle ned dager til jeg på ny kan vende nesen mot varmere strøk!

 

FOTO: Ingleson

Å hvor er varmere strøk? Jo en liten landsby, eller der var en gang en liten landsby sør for Fuengirola. Midt på Costa del Sol ligger La Cala ved kysten mellom grensene til Fuengirola i øst, og Marbella i vest. La Cala de Mijas er en del av Mijas kommune i provinsen Málaga i Andalusia i Sør-Spania.  Første gang jeg var der var i 1992, da bodde min søster der. Nå bor min bror der om vinteren og åpner dørene for solhungrige turister som oss.  Etter halvannet år i “karantene” er det to som gleder seg som barn til å reise nedover om bare 10 dager!

 

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

Velkommen er du også til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Olaf Tausch

På tre hjul i svingen!

Reklame | Rohnisch

 

FOTO: Ingleson

Ja du leste helt riktig; På tre hjul svingen! Jeg er så privilegert at jeg kvalifiserer til en glimrende støtteordning fra NAV, en trehjulssykkel med ”elmotor”.

I landet vårt kommer det altså noen fra myndighetene med en splitter ny trehjulssykkel, bygd spesielt for sånne som meg. Jeg har nemlig leddgikt, er stiv som en stokk og har ekstremt dårlig balanse. Så skal jeg ærlig innrømme at terskelen for å ta imot en ”trehjuling” var ganske stor, men alternativet var å sitte inne å la kroppen “råtne” bort” sakte men sikkert og det blir man verken frisk eller gammel av! Bevegelse og lett trening er jo faktisk den beste medisinen for sånne som meg.

 

FOTO: Ingleson

 

Sent på høsten i fjor fikk jeg vidunderet levert på døren og jeg fikk tatt et par prøveturer. Nå skal det sies at det er svært lenge siden jeg i det hele tatt satt på en sykkel, så spenningen var ganske stor. Etter noen litt forsiktige turer på parkeringsplassen skjønte jeg fort at dette kom til å bli min nye “treningskamerat”.

Det er imidlertid først i år jeg har fått kjenne på nytten og gleden av sykkelen. Det har blitt gøy å bevege seg, eller “trene” som noen så fornuftig kaller det. For det er jo faktisk trening.

 

FOTO: Ingleson

 

Sykkelen har syv gir og fire valgfrie nivåer på bruk av hjelpemotor. Det vil si at jeg faktisk kan sykle helt vanlig hvis jeg ønsker det, og det gjør jeg så ofte jeg kan. Jeg har alt for lenge sittet inne begrenset av en kranglete helse, så jeg er lykkelig over muligheten til å komme ut i nærområdet og se steder jeg aldri har sett.

Å så mye mere jeg får oppleve enn trening. Å kunne sykle til brygga for å bade, sykle til nærbutikken for å handle, sykle innover i marka å se kornet modnes og vaie i vinden og høre fuglene kvitre i en stille skog uten lyden fra biler og masse mennesker. Det gir meg mulighet til å få oppleve hverdagslige ting på lik linje med friske mennesker og fet har vært en enorm glede etter flere år med stillesitting.

 

FOTO: Ingleson

 

Så er det følelsen av naturen da. Lukten av liljekonvall om våren, lukten av nypløyet jorder og skogen som tørker opp etter en regnskur og lukten av saltvann. Det er lukter en aldri får med seg når en setter seg i bilen for å kjøre til nærmeste strand eller på besøk til venner. Det er nesten som å gjenoppleve barndommens lykkelige øyeblikk av frihet når en sitter på sykkelen og kjenner sola stikke i ansiktet og vinden stryke lett over huden.

 

FOTO: Ingleson

 

Å ja, jeg har syklet mye! Riktignok i min egne meget begrensede målestokk, men jeg har vært på steder jeg aldri hadde drømt om å nå uten bil. Jeg har dratt på tur med venninner jeg ikke har delt sånne opplevelser med så lenge jeg kan huske og tatt sykkelen i tilfeller der jeg tidligere måtte ty til bil. Det er virkelig et privilegium å kunne være med på vanlige aktiviteter sammen med vanlige mennesker! Det gir ikke bare god fysisk helse, det er uvurderlig for den psykiske helsen også. Å det skal en virkelig ikke kimse av

Rohnisch

 

Så det var virkelig verdt bryet å bryte noen” indre tabuer” for å ta imot hjelpemidler og ikke være som alle andre. Jeg har vunnet over meg selv og sofakrokens lune favn, jeg kommer meg forbi dørstokkmila og ut i frisk luft, jeg blir fylt av glede og energi og jeg blir langt hyggeligere for mine medmennesker å være sammen med. Støtteordning fra NAV er rett og slett en vinn – vinn situasjon for meg!

 

Du finner meg på Instagram som: midtveis.i.livet

Du kan også følge min FB gruppe; https://www.facebook.com/groups/334892231659146

 

FOTO: Ingleson

Høst og tid for fårikål!

FOTO: Canva

Nå er det virkelig høst og ute bøtter det ned. Jeg befinner meg for tiden i Bergen og har har ruskeværet virkelig fått tak. Jeg synes det er litt småkoselig å ligge inne å høre det regne på ruten, men i natt var det vel mye kraft i vinden noe plantene på verandaen smertelig hadde sloss mot!

 

FOTO: Ingleson

 

Ellers har det nok vært en helg med masse mat og kos inne. Jeg merker høsten stadig fester sitt grep og kjenner i langt større grad at kroppen er preget av revmatisme enn jeg gjør om sommeren, så alt går litt tregere med en stiv og til tider verkende kropp. Men det er håp i sikte! Mens ungdommen ferter og feirer normaliseringen av hverdagen etter en lang tid med koronarestriksjoner gleder jeg meg over ordningen ,ed “koronasertifikat” og vender nesen sydover om litt under to uker! Vi er så heldige å få gjeste nær familie en måned om høsten og en måned på nyåret! Sist vi var nedover vente vi nesen hjem den dagen Norge stengte ned. Disse turene er virkelig en velsignelse som altså har stått “på vent” i alle disse månedene.

 

FOTO: Ingleson

 

I mellomtiden nyter jeg noe av det beste Norge har å by på, fårikålsesongen. Nå er jeg spesielt glad i lammekjøtt og nyter det året rundt, men når lammekjøttet kommer uti september er lysten etter fårikål like høy som lysten etter lutefisk i jula! Jeg har så langt hatt to middager med dette smakfulle kjøttet siden det kom i butikkhyllene så i helga var det den yngres tur til å få “mors hjemmelagde fårikål”. Det er jo så enkelt å lage og det meste gjør seg selv. Jeg bruker oppskriften fra “Wenches kjøkken” og blir like god hver gang!

 

FOTO: Piqsels

Dette trenger du:  

  • Ca. 1 kg lammekjøtt/fårekjøtt med ben i serveringsbiter (nakke, bog, bryst og nyrestykke) 
  • Ca. 1 kg hodekål 
  • 2 ts salt 
  • Ca. 4 ts hel pepper 
  • 3 dl kokende vann   

Slik gjør du: 

Del kålen i båter. Legg kjøtt og kål lagvis i en kasserolle, start med kjøtt og avslutt med kål. Strø salt og pepper mellom lagene. (Pepperkornene kan legges i en spesiell pepperholder eller i et kaffefilter som knytes igjen)  Hell på (kokende) vann. Kok opp og la fårikålen trekke over svak varme til kjøttet er mørt 1 ½-2 timer. Kjøtt fra sau trenger lengre trekketid enn kjøtt fra lam. Server fårikålen rykende varm på varme tallerkener. Nykokte mandel eller Ringeriks poteter hører med. 

 

FOTO: Pixabay

Det blir aldri feil med fårikål, så er det kanskje sunt også! Jeg bruker som oftest lammebog i skiver og skjærer vekk det meste av fettet, men litt fett må være igjen for smakens skyld! Her er det derfor duket for deilige rester som smaker vel så godt som i går.  Mange synes fårikålen er best ved oppvarming neste dag!

 

Du finner meg på Instagram som: midtveis.i.livet

Du kan også følge min FB gruppe; https://www.facebook.com/groups/334892231659146

FOTO: Ingleson

Sunt og godt, men alt for dyrt!

FOTO: Ingleson

Som overvektige har jeg etterhvert blitt nødt til å ha fokus på hva jeg spiser. De senere årene er helsa blitt så vidt skranten, at å trene bort overflødige kilo er en saga blott! Veien til et ”lettere liv” handler i hovedsak om hva jeg putter inn i munnen. Det er ikke noe negativt. Alle har godt av et kosthold med variert og sunn mat.

Jeg er imidlertid av de som er litt for glad i de fete og velsmakende meieriproduktene som verken er bra for vekten eller kolesterolet. Det gjør det selvfølgelig litt enklere å vite hvilke i ende jeg skal begynne når jeg jobber meg nærmere et sunt kosthold. Første steg er å kutte ut smør, fløte, rømme og fete oster. En god start som nok gir resultater på relativt kort tid, men krevende på sikt.

 

FOTO: Canva

 

Det er som regel en grunn til at vi spiser de matvarene vi gjør og for meg smaker mat uten disse meieriproduktene tørt og kjedelig ut. Uansett forslag til erstatningsprodukter kjennes knekkebrød uten smør på ut som å tygge på papp! Det er tørt, smakløst og vanskelig å svelge! Å ja, mange vil nok si at det er en vanesak og en overgangsfase. I så fall, er dette en svært lang overgangsfase som blir alt for lang for meg!

 

FOTO: Canva

 

For meg blir derfor veien mot et sunnere kosthold en reise i en kreativitet og positiv tilnærming til nye matvarer. Det finnes nemlig en mengder av matvarer som er fristende, sunne og smakfulle. Ta frokosten f. eks. Jeg har nok hatt en tendens til å kost meg med fine rundstykker, smør og syltetøy. Grovt brød av spelt med salat og kyllingfilet toppet med litt paprika og spirer er et godt og mye sunnere alternativ til det! I helgen går det til og med an å ta et tynt lag med frokostsalat på skiven under alle de andre delikatessene! Det smaker godt og gir god samvittighet.

MEN

For det er et stort men. Det ser ikke ut som detaljvarehandelen og kostholdsekspertene tenker likt når det gjelder tilnærmingen til den sunne maten. En skulle jo tro at begge disse aktørene var opptatt av å stimulere til vekst i salget av sunne varer. Det er dessverre ikke tilfelle! Kostholdseksperter har nemlig ikke samme grunnleggende forståelse for prissetting, tilbud og etterspørsel som detaljvarehandelen har.

 

Norden stekepanne 24 cm//Norden gryte 4 liter

 

Kostholdsekspertene er riktignok opptatt av at vi forbrukere har et bredt tilbud av sunn mat, å det har vi heldigvis fått etter hvert. Detaljvarehandelen derimot er mer opptatt av at økt etterspørsel etter sunne matvarer gir en åpning får å heve prisene. De er jo, som alle andre aktører, avhengig av å tjene penger på salget av sine produkter. Men er de virkelig avhengig av å tjene så godt?

Ta nå den velkjente brødskiven til frokost noe mange nordmenn spiser fordi frokost er dagens viktigste måltid og det er sunt! Flere og flere kostholdseksperter peker på nødvendigheten av grovere korn og mindre sukker og saltinnhold i nettopp brød. Det har detaljvarehandelen definitivt fått med seg!

 

FOTO: Ingleson

 

Et kneippbrød koster fra ni kroner og oppover mens et speltbrød faktisk koster opp mot førtifem kroner. Mange av oss får høre vi er ”snobbete” når vi kjøper dette dyre brødet og langt fra alle har råd til å kjøpe det sunne brødet!

Min løsning er blitt å bake mitt eget brød! På den måten vet jeg hva som er av ingredienser i brødet. Jeg kan kutte ned på sukker og saltinnhold, og jeg kan tilføre grovt korn og frø etter smak og behag. På toppen av alt blir det mye billigere. Tre hjembakte brød til prisen av ett speltbrød! Jeg sitter faktisk igjen med noen ekstra kroner til et sunnere påleggsalternativ. Det er imidlertid ikke alle som har anledning eller kunnskap nok til å bake eller lage maten selv. Noen sliter med tidsklemma og noen er ikke vokst opp med hjemmelaget mat.

Undervisningen i skolen er heller ikke den samme. Kostholdsfaget har en så liten plass i norsk skole at langt fra alle elever som går ut 10. klasse har nok praktisk kunnskap til å fremme gode matvaner for seg selv. Det er nemlig mest fokus på teori i dagens mat og helsefag. Elevene lærer om norsk matkultur og historie, og de blir kjent med andre matkulturer. Dette er i seg selv en viktig kunnskap, men det bringer oss ikke nærmere det kostholdet dagens kostholdseksperter etterlyser. Så hva gjør vi?

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg leste for en stund siden et innlegg som presenterte en relativt kreativ og svært interresant tilnærming i til problemet.

«På samme måte som man har skrudd opp prisene på alkohol for å holde alkoholkonsumet på et så lavt nivå som mulig, burde man senke prisene på ernæringsriktig mat og vurdere å øke prisene på de matvarene man helst bør holde seg unna. Det er det eneste tiltaket som kan bidra til å snu fedmeepidemien som er i ferd med å utvikle seg blant (fattige) barn og unge. For mange norske familier blir ikke bare hva de spiser, men hva de faktisk har råd til å spise!»

Kanskje ikke det mest seriøse og gjennomførbare forslaget, men satt på spissen er det veldig mye sant i det som skrives der!

FOTO: Ingleson