Sommerminner en januardag

Jeg er av de som går i hi om vinteren. Kalde januardager og mørke roper mere på en dag i go´stolen framfor en dag ute i naturen. Når februar nærmer seg er det imidlertid litt lys i tunellen. Solen har snudd og det går mot lysere tider. Det er til og med mulig å gå en tur ut. Jeg elsker havet enten det er stille sjø eller litt forblåst. Havet gir ro til sjelen samtidig som det minner meg om at det finnes en verden der ute med mennesker med en helt annen hverdag. Det er lett å drømme seg bort og i dag drømmer jeg om sommer og sol. Da er det godt å ta en titt på bilder fra i fjor og minnes lyse sommerdager!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er mange stunder i livet jeg husker med tilbake på med takknemlighet og glede fordi alt klaffa. Det kan ha vært helt enkle hverdagslige ting, ferieturer,  spesielle livshendelser eller gode øyeblikk med kjente og kjære.  Denne sommeren har det egentlig vært ganske hektisk hele tiden med fokus på mange praktiske oppgaver, endel nødvendig reising og ulike familiesammenkomster. I tillegg opplevde vi at et nært familiemedlem ble rammet av et alvorlig hjerteinfarkt men med lykkelig utgang.  Det er lett å tenke at man etter en sånn litt hektisk periode har fått lite plass til ferieopplevelser og storslåtte øyeblikk. Når jeg imidlertid går igjennom bildene fra det siste halvåret viser de en helt annen historie.

Jeg er ingen fotograf, men jeg liker å ta bilder og jeg elsker naturen.  Jeg er også opptatt av å leve veldig i nuet, noe som gjør at jeg ofte fester de sterkeste øyeblikkene på netthinnen eller fanger de på øyeblikksbilder på kamera. Det å ta bilder er for meg en måte og forsøke å fange et øyeblikks sekund for senere å kanskje minnes hendelsen, sinnsstemningen og følelsene. Det handler ikke så mye om hvor jeg var og når jeg var der. Det har jeg i lagret i min indre “hardisk”.

Akkurat denne sommeren har det vært godt å hente frem alle bildene som er tatt. Det er nå jeg ser hvor lite som skal til for å sette i gang hukommelsen og minnes øyeblikk av lykke selv når dagene gikk i hurtigtogsfart.

Det som går mer og mer opp for meg er hvor viktig det er å tilstede i de små øyeblikkene. Med alderen er det noe jeg er blitt flinkere til i tillegg til at jeg sliter med konsentrasjon og de å ha mange tanker i hodet på en gang. “Bivirkningene” av det er altså den evnen jeg har fått til å forevige disse små øyeblikkene helt inn i sjelen. Et slags sjelelig og mentalt fotografi. Når jeg så setter meg ned og ser på de bildene jeg har tatt, er det akkurat som øyeblikket kommer tilbake så jeg får gjenopplevd gledene på nytt og på nytt.

Så er det altså litt sånn at det som for andre ser ut som tilfeldige enkeltbilder helt uten en rød tråd, for meg blir en eventyrreise i gode opplevelser og sterke minner.  Samtidig er jeg overbevist om at det finnes mennesker der ute, mennesker som har vært i de samme omgivelsene og sett det samme tingene som også kan oppleve å “vekkes” av minner og som på den måten draes tilbake til en annen tid med  helt andre opplevelser men allikevel på de samme stedene.

Å dele bilder blir for meg en invitasjon til vandring i eget liv og en titt på den vakre naturen vi har i Norge!

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw