Jeg er av de som elsker blomster, og noe av det vakreste ved å komme til varmere strøk er alle blomstene som fortsatt står i sin stolte fargeprakt på tross av en lang og tørr sommer her nede ved Middelhavet. Dagens gåtur ble derfor viet til å “samle bilder” av de eksemplarene som dukket opp underveis!
Å vandre langs en solfylt vei og ta det som faller seg- og føle lykken hvert sekund og kunne dette uten grunn- det er å være ung.
LANTAMA CAMARA FOTO: Ingleson
Nå er jeg ikke akkurat ung, men kommet dit i livet at jeg ha sluttet å bekymre meg for alt mulig. Har man et liv med bagasje, og man har jobbet seg igjennom det meste, skal hverdagen fylles med gode opplevelser. Det handler nemlig ikke om hvordan man har det, men hvordan en tar det!
HIBISKUS FOTO: Ingleson
Nå har jeg mange dager foran meg som jeg kan fylle med gode opplevelser etter eget hjerte. Jeg har jobber lenge med å ta kontrollen i mitt eget liv og gjøre det som er bra for meg og min egen helse. Som Spania med sine vakre blomster fargelegger naturen skal jeg fargelegge hverdagen med gode opplevelser.
Jammen er jeg blitt en av de som pakker kofferten og reiser sørover når kalenderen viser oktober. Jeg føler meg litt som trekkfuglene våre som flyr sørover før frostnettene melder sin ankomst. I oktober har mesteparten av trekkfuglene tilbakelagt sine 10 000 km for overvintring i varmere strøk så jeg er i godt selskap. Jeg slipper heldigvis å fly for egen kraft, men godtar å stues inn i fly som benytter hver cm de kan til å fylle opp med passasjerer. I tillegg var turens flybilletter bestilt med det nye flyselskapet Flyr, så litt spent var jeg.
Jeg hadde nok ikke trodd jeg i en alder av 54 skulle bli av de som tilbringer deler av vinterhalvåret ved Middelhavet, men sånne er det altså blitt. For en middelaldrene kvinne med revmatisk sykdom har kulda blitt mer til belastning enn et spennende utgangspunkt for ulike vinteraktiviteter. Da er det virkelig et privilegium å å ha mulighet til å oppsøke varmere strøk, noe jeg kjenner jeg kan leve godt med.
For 1 år og 7 måneder siden, da Norge stengte ned, pakket vi slukøret sammen all bagasje og vente hjem fra solkysten. Det var derfor en sann glede å kunne vende nesen sørover igjen. Tidlig på morgenkvisten satt vi oss i bilen på vei mot Gardermoen. Det var ikke mange biler ute så tidlig en lørdagsmorgen. Vi hadde altså begynt på reisen til La Cala de Mijas Costa!
FOTO: Ingleson
På Gardermoen var det få mennesker og det var fort å “booke” inn all bagasjen. Etterpå ble det en kaffekopp på Starbucks, en velsignet start på dagen. Med fred i sjelen fikk vi satt oss ned ved “gaten” og feriefølelsen meldte sin ankomst. Som om vi ikke kunne komme fort nok ned, var flyturen raskere enn den pleier og vi landet lykkelige på spansk jord! Turen gikk rett til leiligheten som var klar for solhungrige turister!
Jeg er en av de som lager det meste av mat fra grunnen. Det være seg bakst, middag og desserter. Den siste tiden har jeg dessuten fokusert spesielt på kostholdet. For de av dere som har fulgt «Min kostholds reise» er dette et fokusområde fortsatt selv om Frisklivssentralens kurs er over.
En av de tingen som har vært viktig for meg er å spise mer fiberrikt kost og sunnere karbohydrater. Jeg har derfor gjenopptatt det med brødbaking. Det å bake sitt eget brød er i og for seg ikke noe underlig. Det er det mange som gjør.
Det å bake brød for å ha med seg på ferie i Spania kjennes noe mere sært ut. Jeg er imidlertid mektig lei alt det «hvite brødet» og har ikke funnet noen gode alternativer når det gjelder grovbrød. Når jeg er i en så god utvikling i forhold til egen kostholdsendring, føltes det altså som et godt alternativ å ha med hjemmebakt brød i bagasjen.
FOTO: Canva
Jeg gikk for et «Enkelt hjemmebakt brød for nybegynnere» som jeg fant på bloggen «Bollefrua». Ikke bare var det enkelt, det var smakfullt også! Jeg lagde nemlig noen rundstykker jeg hadde med som niste på flyet. Ja, jeg er faktisk blitt så voksen at det å ha med egen niste på flyturene er helt ok. Det er billig, smakfullt og sunt!
Historien ender imidlertid ikke med det. Jeg skal nå være fire uker i Spania og har selvfølgelig ikke med ferdigbakt brød til alle disse ukene. Jeg har faktisk tenkt til å bake rundstykker mens jeg er her nede. Store saftige rundstykker med havregryn, solsikkefrø, gresskarkjerner og linfrø. Det har jeg aldri gjort før så det går sikkert bra! Så langt takker jeg «Bollefrua» for en lettvin og deilig oppskrift. Nå skal jeg nyte sol og varme, så får tiden vise hvordan dette prosjektet ender!
REINE I LOFOTEN FOTO: Ximonic (Simo Räsänen), CC BY-SA 3.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0>, via Wikimedia Commons
Min drøm har i mange, mange år vært å ta en tur med Hurtigruta. Jeg har stort sett reist til utlandet på i ferier, men etterhvert som jeg har blitt eldre har det å reise i Norge blitt mer og mer fristende. Det er flaut å si det, men jeg har aldri vært nord for Trondheim.
Norge er et vakkert ferieland, men det er også dyrt. For meg har det å ta en tur med Hurtigruta ligget over det jeg har feriebudsjett til. Det er egentlig litt trist at det er enklere økonomisk å reise ut av landet. Til tider er det også litt mere fristende i forhold til ønske om sol og varme.
FOTO: Pixabay Licens
Da jeg fylte 50 år gikk drømmen min i oppfyllelse! Gaven fra min kjære bror og hans ektefelle var nemlig en reise med Hurtigruta fra Trondheim til Kirkenes. Nå har jeg bursdag i november, så reisen ble bestilt til august i 2017.
Vi tok tog til Trondheim og hadde et par dager der for å være “turister”. Trondheim med Nidarosdomen og alle sine turistattraksjoner var definitivt verdt å bruke et par dager på.
FOTO: Diego Delso, CC BY-SA 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>, via Wikimedia Commons
Den dagen vi steg ombord i Midnattssol viste været seg fra sin beste side. Det var strålende sol, noe vi faktisk var velsignet med hele turen. Vi skulle virkelig få se kystnorge på sitt vakreste og seilasen ut Trondheimsfjorden ble starten på et fantastisk eventyr!
Turen nordover kan knapt beskrives med ord. Når en virkelig opplever en så vakker og naturskjønn reise, sitter svært mange inntrykk i hjertet å ikke på kameralinsa.
Selve skipet, Midnattsol (nå MS Maud), var et flott skip. Skipet har 648 køyeplasser fordelt på 304 lugarer, hvorav 15 er suiter og syv er mini-suiter. Restauranten ligger akter på dekk 5, og har plass til 335 spisegjester. Skipet har konferansesaler, bibliotek, bar, kafeteria og to utendørs boblebad på dekk 9.
FOTO: Pmmy49, CC BY-SA 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>, via Wikimedia Commons
FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson
Jeg har som sagt ikke vært nord for Trondheim og tilbragte mye av tiden på dekk og i “panoramasalongen”. Vi fikk mye informasjon om steder vi passerte med tilhørende historie. I tillegg var det “overraskelser” på dekk av ulike serveringer med kortreist mat.
I Lofoten passerte vi Trollfjorden, en fjord som skjærer inn i landet mellom høye fjelltopper. Ingen steder kommer du tettere på denne fantastiske opplevelsen enn i Trollfjorden. Det ble da servert varm fiskesuppe på dekk! En av mange ubeskrivelige opplevelser på turen!
FOTO: Grant from Oslo, Norway, CC BY-SA 2.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0>, via Wikimedia Commons
Tromsø bød på deilig være, en tur til Ishavskatedralen og Polarmuseet. Det er et museum i Tromsø som tar vare på og formidler historier knyttet til norsk fangst, arktisk vitenskap og polarekspedisjoner. Museet ble etablert i forbindelse med 50-årsjubileet for Roald Amundsens skjebnesvangre flytur med flybåten Latham i 1978, og er i dag en av fire utstillingsarenaer under Norges arktiske universitetsmuseum. Utstillingen “Under lyset” var en eksepsjonell opplevelse der vi blant annet fikk innsikt i hvilke krefter er det som gjør at vi kan oppleve det slående naturfenomenet Nordlyset er!
FOTO: BishkekRocks, CC BY-SA 3.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0>, via Wikimedia Commons
Turen hadde virkelig alt! Da vi seilte mot Nordkapp og Honningsvåg hadde vi strålende sol og det var ikke en krusning på havet. Siste del av turen var igrunnen som en reklamefilm for Nord-Norge!. Her taler bildene for seg selv! Vi hadde en helt fantastisk reise og takker Frank-Eigil og Øyvind for gaven!
Noen ganger blir hverdagen litt vel hektisk og det som virker overkommelig i teorien er definitivt ikke så gjennomførbart i praksis. Jeg er nok det man kaller en “tidsoptimist”. Jeg tror jeg skal rekke alt jeg har lyst uavhengig av tildelt tid. Det betyr at jeg tidvis går på små og store smeller på egne vegner men også på andres vegne. Da snakker vi i praksis det jeg planlegger å gjennomføre, og det jeg ber om hjelp til fra gubben. Det er ikke sjelden det skjer så erfaring burde tilsi at planleggingen etterhvert burde bli mere realistisk!
Nå står jeg her igjen med to dager før avreise til Spania. Alt jeg hadde planlagt “vi” skulle gjøre begynner å se en smule uoverkommelig ut etterhvert. Det har for eksempel bidratt til at jeg de siste par dagene ikke har fått skrevet blogginnlegg som jeg pleier. Nå er ikke det i seg selv noen katastrofe, men det er noe av det jeg koser meg med.
FOTO: Canva
Det som stod på programmet var imidlertid å klippe ned blomster og bærbusker i tillegg til å plante løk i blomsterbedene. Det må faktisk vente til vi kommer hjem i november. Noe sying hadde jeg tenkte å rekke før jeg dro. Det blir nok liggende! I tillegg hadde jeg tenkt til å bake brød til å ha med nedover. Det fallen nok også ut av listen.
FOTO: Ingleson
For de av dere som lurer på hvorfor jeg i all verden tenker å ta med hjembakte brød til Spania, er det fordi jeg ikke orker alt det hvite luftige brødet. I stede blir det nok med tørrgjær i kofferten så får jeg se om det kanskje blir bakt rundstykker i stede.
Noe av det fornuftige jeg da har tatt tak i er å lage en liste over de tingene jeg faktisk må gjøre før jeg drar. Den listen må skjæres ned til det absolutte minimum!
FOTO: Canva
Det tok i grunnen helt luven fra meg, så her sitter jeg altså å skriver et innlegg om “Å ta seg vann over hodet” . Det er koseligere og definitivt realitetsorienterende! Jeg får til og med tid til å glede meg over at turen går sørover til varmere strøk om et par dager mens regnvær og kulde fester grepet her i nord!
Her er et lite knippe med noe av beste jeg vet som naturen gir oss! Nå skal det sies at rognebær er noe jeg kun har nytt som “Rognebærvin”. De andre delikatessene et kjærkomment tilskudd til hverdag eller fest. Jeg elsker cherrytomater og gulrøtter er kommet inn som et godt alternativ når en skal nyte de velkjente 5 om dagen. Rabarbra; frydefullt surt! Multene blir spart til gode festmåltider, mens tyttebær er deilig til god kjøttkaker og annen tradisjonell husmannskost! Når en ser på fargene er det slett ikke rart det er fristende og smakfullt 😉
Det er helt magisk hva været har å si for helse og trivsel når en har revmatisme. Dager preget av regn, tåke og en isende vind går rett i kroppen og gjør alt tyngre og mer krevende. Så er det dager som i dag, hvor været viser seg fra sin beste side selv her i Bergen. Allerede fra morgenen kjenner jeg at dagen blir god. Det ligger vel tilrette for en tur ute i høstværet.
Utgangspunktet for turen er Fjellveien. Som navnet tilsier ligger det et stykke oppover bakkene fra sentrum. Det er en fantastisk utsikt når en kommer opp i høyden. Spesielt i dag når en opplever blå himmel, høstfarger og kan ser utover fjorden.
Det er også ekstra bonus å være så langt oppe i fjellsiden at det meste av turen er nedoverbakke eller flatt. Jeg sliter nemlig veldig hvis jeg skulle gå den samme strekningen i oppoverbakker.
SANDVIKENS I BERGEN FOTO: Ingleson
En passe tur en sånn dag er å gå ned til Bryggen. Jeg som er mest vant til å kjøre, får på den måten nye innblikk i smågater og vakre hus! Selv om det er deilig å gå nedover er det i litt sakte tempo. Kneleddene er ikke akkurat velsmurt! Det blir ikke feil med en høsttur i vakre Bergen midt i oktober!
Morgendagen er ukjent. Vi kan ikke vite hva som kommer, for vi har ikke sett den og vi har ikke opplevd den. Vi har allikevel et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer inkluderende, bærekraftig og rettferdig samfunn.
Jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Etter alt for mange år i landets hovedstad har jeg funnet veien til Larkollen, et lite tettsted i nærheten av Moss helt ute i sjøkanten. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til! akkurat nå!
For to år siden skrev jeg dette innlegget på min plattform, Vestavind | Østavind. Det var starten på en reise inn i “Strikkeverden” som ble utrolig flott og rommet langt mer enn det jeg noensinne hadde drømt om!
” Jeg har en tydelig visjon; Følg drømmene, følg skapertrangen og våg å la deg lede. Vi er ment å være skapende mennesker og det å skape handler om å utforske egen fantasi, tørre å prøve og ikke minst følge sin indre kraft.
Jeg synes at strikking er gøy, både prosessen og selve resultatet. Drivkraft inn i dette prosjektet har vært knyttet til ønsket om å være et skapende menneske sammen med tanken om en mere bærekraftig livsstil.
Strikking var helt opp til begynnelsen av 1900 – tallet en viktig faktor i selvbergingen. Som et resultat av Den industrielle revolusjonen ble mer og mer av spinning og strikking mekanisert, og produksjonen overtatt av store trikotasjefirmaer. Under 2 verdenskrig måtte kvinner i Norge igjen lære seg å spinne og strikke plaggene de og familien trengte. Det var knapphet på ferdige produkter og garn for strikking. Gamle ullplagg ble sendt til ullvarefabrikkene der de ble kardet og spunnet opp til ”nytt ullgarn”. Dette garnet var av mindre god kvalitet, men måtte brukes når ikke nytt garn nærmest var umulig å skaffe.
I våre dager kan folk kjøpe nesten alt de har lyst på. Klærne våre produseres ofte fjernt fra de sosiale og kulturelle sammenhenger hvor de skal brukes og handlingsforløpet er ukjent for de aller fleste. Vi kjøper enorme mengder klær, og bytter de ut etter kort tid, gjerne fordi kvaliteten ikke er god nok.Jorden som generasjoner før oss har stelt og tatt vare på, er blitt rasert og utnyttet. Det er derfor vi må tilbake til røttene våre. Ta tilbake kunnskapen som våre foreldre og besteforeldre hadde. Vi må tilbake til deres verdier. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft. Til syvende og sist er hvordan vi forvalter jorden den viktigste investeringen i vår framtid.
De siste årene har det vært en økte interesse for å lage klær selv. Flere og flere oppdager at det finnes alternativer til det masseproduserte. Vi har et stort ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap. Det er å ta ansvar for alt det som er skapt. Vi er forvaltere av jorden vår med ansvar for å drive fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Bærekraftighet handler om at noe skal vare lenge. Å skape til eget bruk er en fantastisk god motivasjon og drivkraft.
Strikkeprosessen og det ferdige strikkeproduktet representerer to ulike verdier. Det å strikke kan oppleves som en form for avkopling og er nærmest meditativt. Skapergleden knyttes til den kreative prosessen rundt utforming, fargekomposisjon, materialsammensetning og det ferdiglagde produktet.
Strikking kan gjøres komplisert eller veldig enkelt. Klesplagg kan strikkes i alle former og variasjoner med ulike teknikker i et utall av garnkvaliteter. Garnbutikker, nettsider og bøker tilbyr utallige mønstre der vanskelighetsgraden strekker seg fra de helt enkle til litt mer kompliserte oppskrifter. Samtidig ser vi at flere og flere blir inspirert til å lage egne helt spesielle plagg som passer akkurat til kroppen.
Det optimale klesplagget for oss holder lenge og trenger minst mulig spesialbehandling. Derfor er vi opptatt av at garnet vi strikker med er minst mulig miljøskadelig å lage. Det bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø. Det bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen eller når de en gang er utslitt og må kastes. Vi må bremse litt opp.
«Slow fashion» er en ny trend. Det heier vi på, fordi vi er helt nødt til å gå en annen vei. «The slow fashion movement» har oppstått som en motvekt til den globaliserte moteindustrien. Målet er å bremse ned farten på produksjon og forbruk, ved å endre praksis langs hele verdikjeden – fra bønder til designere, produsenter og forbrukere. Det betyr ikke nødvendigvis at vi kjøper må være bærekraftig produsert fra A til Å. Det kan bety at vi kjøper mer brukt og vintage, at vi støtter opp om lokale og norske produsenter og ikke minst at vi lager endel av våre egne klesplagg.
Jeg forsøker å strikke i naturfibre, selvfølgelig med noen unntak, men det er en god verdi. Det finnes et mangfold av produsenter og forhandlere av garn. Alt fra store kommersielle selskaper til enkeltstående småskalaprodusenter. Opptatt av dette ser vi begge frem til å utforske det mangfoldet av garn som produseres og selges her i Norge. “
FOTO: Ingleson
Det som skjedde var at små blemmer poppet frem på fingrene og ved juletider i fjor ble det klart at dette var eksem, Det var relativt aggressivt og gjorde det en lang periode håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg er som jeg skrev i innlegget mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen og jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress!
FOTO: Ingleson
Så strikketøy ble liggende og hendene holdt seg frie for eksem hele våren og sommeren. Strikkelysten ble ikke borte og for en uke siden valgte jeg å ta frem et prosjekt med . Jeg tenkte det kunne være snillere mot fingrene. Det var det imidlertid ikke! Etter et par timers strikking poppet blemmene frem igjen akkurat der tråden ligger mellom fingrene. Det eneste jeg tenkte var f…… et ord jeg sjelden tar i min munn.
FOTO: Ingleson
Nå, to år sener er strikketøyet pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn. Jeg storkoste meg virkelig med strikking, sying av “strikkebager” og en forsiktig start med å lage egne mønstre. En er siste sjanse å forsøke en “barrierekrem” og se om det hjelper. Et råd fra hudlege så jeg krysser fingrene!
