Påtalemyndighetene i Agder med statsadvokaten i spissen skal ha tilbakeholdt vesentlig informasjon i Baneheia-saken!

Saken ble henlagt fordi politiet mente det angivelige forholdet i så fall måtte ha skjedd mens Andersen var under den kriminelle lavalder. Kvinnen var selv mindreårig på det påståtte gjerningstidspunktet.

Etter henleggelsen sendte kvinnen en søknad til Kontoret for voldsoffererstatning. De avslo søknaden, både fordi de mente saken måtte vært anmeldt tidligere, og fordi de ikke var overbevist om at voldtekten faktisk hadde skjedd.

Kvinnen klaget imidlertid avslaget inn til Erstatningsnemnda for voldsofre. I et vedtak fra 2013, som TV 2 har fått tilgang til, kommer nemnda til motsatt konklusjon.

I vedtaket fra Erstatningsnemda for voldsofre går det frem at de mener det er «klart sannsynliggjort» at kvinnen har vært utsatt for voldtekten hun har anmeldt. De mener hun er troverdig og at annen dokumentasjon i saken understøtter det hun har forklart.

Voldtektsanmeldelsen og den etterfølgende behandlingen hos Kontoret for Voldsoffererstatning har aldri vært et tema i Agder-politiets uttalelser i spørsmålet om gjenåpning av dommen mot Viggo Kristiansen (42).

 

Anmeldelsen og erstatningsutbetalingen er to av flere opplysninger som ikke ble adressert av påtalemyndigheten i Agder da de i 2019 sendte sin siste uttalelse til Gjenopptakelseskommisjonen.

Det viser seg at hverken Agder politidistrikt eller Statsadvokaten i Agder har informerte Oslo-politiet om at Jan Helge Andersen (41) var anmeldt for et seksuallovbrudd som skal ha funnet sted flere år før drapene i Baneheia. Tvert imot har de aktivt tilbakeholdt denne opplysningen.

I brev skrevet av statsadvokaten i Agder til Gjenopptakelseskommisjonen i mai i 2019 står det svar på hvitt:

«Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig. Han er heller ikke omtalt av noen som aggressiv, seksuelt utagerende eller som spesielt opptatt av mindreårige barn».

(Publisert 27.02.2022  av TV2 nyhetene)

Først 14. september i fjor ble Oslo-politiet oppmerksomme på voldtektsanmeldelsen fra 2009 som ble oppdaget nærmest ved en tilfeldighet. Det skjedde da Oslo-politiet gjennomførte rutinemessige søk i politiets systemer.

Gjenopptakelseskommisjonen ble altså aldri varslet om Jan Helge Andersens overgreps-erstatning!

Kommisjonens leder, Siv Hallgren sier i dag til NRK at dette ikke har vært kjent for kommisjonen tidligere.

– Ut fra opplysningene som fremgår i vedtaket fra Voldsoffererstatningsnemnda, ville det ha vært naturlig at kommisjonen hadde fått disse opplysningene fra politiet og påtalemyndigheten ved vår behandling av begjæringen, sier Siv Hallgren til NRK.

(Publiset av NRK 09.05.2022)

Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen har ikke ønsket å svare NRK på spørsmål rundt Baneheia-saken, og viser til at den nå etterforskes av politiet i Oslo.

 

I løpet av etterforskningen, som har vært ledet fra Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter, har det blitt gjort flere funn.

Blant annet er det gjort nye DNA-funn som politiet mener knytter Andersen til overgrep mot begge jentene, mens det ikke er funnet noen tekniske beviser som knytter Kristiansen til ofrene eller åstedet.

Tirsdag kveld ble Viggo Kristiansen (42) ferdig avhørt. I følge advokat Arvid Sjødin er han svært fornøyd med måten Oslo politidistrikt jobber med saken og  opplever at etterforskning er til hans gunst.

 

Baneheia-saken

Bjørn Olav Jahr har siden 2004 vært engasjert i saken. Han er en av dem som hele tiden har ment at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt! Dette har han i løpet av de senere årene formidlet gjennom to bøker og en dokumentar.

“Baneheia – kampen om sannheten” er en dokumentarserien som handler om etterforskningen og rettsprosessen i saken, og hendelsesforløpet etter at gjenopptakelseskommisjonen avgjorde at Viggo Kristiansen skulle løslates og at straffesaken skulle behandles på nytt. Dokumentaren gir et innblikk i hva som har skjedd etter Viggo Kristiansen ble løslatt og hvor saken står i forhold til videre etterforskning, Vi får også et innblikk i de ulike vurderinger av bevisene saken bygger på.

 

 

På Bjørneboe-dagene 2021 presenterte Bjørn Olav Jahr sin nye bok «Prosessen mot Viggo Kristiansen». Dette er en svært kontroversiell sak, så arrangør Randi Berge Wandrup har uttalt til Fædrelandsvennen at avgjørelsen har vært svært vanskelig.

«Det måtte jeg gjøre fordi denne saken fremdeles er en stor belastning for byen, og den splitter fremdeles Kristiansand kraftig. Men boka kommer nå enten vi vil eller ikke, og jeg har kommet til at det er i Bjørneboes ånd å ta den opp til diskusjon, sier Randi Berge Wandrup»

Boka til Jahr er en oppfølger til «Drapene i Baneheia. To historier – en sannhet». Denne kom ut i 2017. Etter dette har Viggo Kristiansen avsluttet sin soning, og saken er gjenåpnet. Saken har nå vært etterforsket med full styrke siden midten av februar. Statsadvokaten sier selv at de er nødt til å legge ned et grundig arbeid som avslutningsvis er godt nok til å overbevise allmenheten.

 

 

Bjørn Olav Jahr lenge jobbet med boka «Prosessen mot Viggo Kristiansen». Den skulle egentlig skulle vært ute 4. oktober. Boka handler primært om tiden etter at Viggo Kristiansen ble endelig dømt for ugjerningene. Boka er forsinka til november, men en del av innholdet blir presentert fredag 15. oktober når Asbjørn Slettemark intervjuer Jahr.

Jeg har siden 2004 vært engasjert i saken, men dette er en sak det har vært svært vanskelig å «stå frem med» synspunkter som underbygger tanken om at rettssystemet har fattet en feil avgjørelse. Jeg personlig er av den oppfatning at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt!

Store deler av den jobben som er gjort i denne saken er gjort av personer på frivillig grunnlag av støttegruppen til Viggo Kristiansen. Den er kommet i stand for å belyse Viggo Kristiansens sak og å dele informasjon om det arbeidet som gjøres opp mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Her er nedlagt et enormt arbeid som i stor grad er medvirkende til at Viggo Kristiansen tilslutt fikk saken gjenopptatt i år.  Således er det en imponerende jobb som er gjort av Viggo Kristiansen sin advokater , Viggo Kristiansens støttegruppe, Bjørn Olav Jahr og Eivind Pedersen som har stått alene blant journalister siden første dag!

 

 

Sakens historikk

Drapene i Baneheia i år 2000 rystet en hel nasjon. To jenter på 8 og 9 år ble funnet voldtatt og drep. På sensommeren samme året pågrep politiet to menn, Viggo Kristiansen (da 21) og Jan Helge Andersen (da 19) ble siktet for drapene.

Andersen tilsto drapene på jentene i Baneheia, men han forklarte i avhør at det ikke var han som tok initiativet. Til politiet forklarte han at det var Viggo Kristiansen som var hovedmannen, og at han følte seg presset til å utføre handlingene.

Viggo Kristiansen har hele veien nektet straffeskyld. Helt siden pågripelsen har han sagt at han satt i bua si hjemme utenfor huset til foreldrene da jentene forsvant.

Begge to ble dømt for drapene. Andersen fikk tilståelsesrabatt, og ble dømt til 19 års fengsel. Han slapp ut av fengsel etter å ha sonet 14 år. Han lever nå på hemmelig adresse og med ny identitet.

Kristiansen ble dømt til lovens strengeste staff, 21 års forvaring og har helt siden det hevdet sin uskyld. Det er stor uenighet i forhold til om det finnes tekniske bevis mot Kristiansen. Han ble hovedsakelig dømt på bakgrunn av kameraten Jan Helge Andersens vitnemål.

 

 

Han har forsøkt å få saken sin gjenopptatt seks ganger. Den syvende gangen Viggo forsøkte å få saken sin gjenopptatt besluttet Gjenopptakelseskommisjonen 18. februar 2021 at straffesaken skal gjenåpnes.

Flertallet sin konklusjon var:

«Et flertall på tre medlemmer er i korthet av den oppfatning at det etter domfellelsen i 2002 er fremlagt nye sakkyndige erklæringer og rapporter som svekker DNA-beviset, og at dette får betydning for vektingen av de øvrige bevisene som talte for at Kristiansen var skyldig da saken ble behandlet i Agder lagmannsrett. Etter flertallets vurdering er det samlet sett en rimelig mulighet for at Kristiansen ville ha blitt frifunnet, dersom lagmannsretten hadde vært kjent med de nye bevisene som nå foreligger.»

Saken ble etter gjenopptakelsen besluttet utredet og flyttet fra Statsadvokaten i Agder til Statsadvokaten i Oslo for å få en gjennomgang av personer uten tidligere tilknytning til saken. Statsadvokat Andreas Schei har etter dette hatt hovedansvaret for den videre etterforskningen i Baneheia-saken.

 

 

Den 22. februar begjærte Viggo Kristiansen seg løslatt. Begjæringen ble, av Borgarting Lagmannsrett, ikke tatt til følge, men også her ble det tatt ut dissens.

Et flertall gikk imidlertid imot frifinnelse med følgende begrunnelse:

«Av vesentlig betydning for løslatelsesspørsmålet er, etter lagmannsrettens flertalls syn, hensynet til samfunnsvernet. Viggo Kristiansen er idømt forvaring. Tidsrammen etter forvaringsdommen utløper i år. Kriminalomsorgen har innstilt på at tidsrammen skal forlenges, men påtalemyndigheten har ennå ikke tatt standpunkt til om det skal fremmes slik begjæring.»

Flertallet derimot vurderte saken annerledes.

«Oppsummert finner lagmannsrettens mindretall at kommisjonens avgjørelse om gjenåpning av saken, som innebærer at skyldspørsmålet i Baneheia-saken for Kristiansens del skal behandles på nytt, er en meget tungtveiende grunn som tilsier at videre fullbyrdelse av straffen skal utsettes og Kristiansen løslates, jf. straffeprosessloven § 452 andre ledd. Mindretallet kan ikke se at det foreligger mothensyn av en slik karakter og tyngde at Kristiansen likevel må fortsette straffefullbyrdelsen inntil skyldspørsmålet er endelig avgjort.»

 

 

Saken ble av Viggo Kristiansen anket til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg bestemte at Viggo Kristiansens anke i Baneheia-saken skulle behandles av Høyesterett i avdeling med fem dommere. Partene var innkalt til muntlige rettsforhandlinger i landets øverste domstol hele dagen 17. og halve dagen 18. juni.

Den 31. mai snudde imidlertid Statsadvokaten i Oslo og sendte ut følgende pressemelding:

«Etter en samlet vurdering, der det er tatt i betraktning at saken etter gjenåpningen ikke er endelig avgjort, og der også behovet for samfunnsvern er vurdert, har påtalemyndigheten kommet til at vi vil støtte Kristiansens anke til Høyesterett og påstå ham løslatt»

Statsadvokatens vurdering om å denne løslatelsen påpeker det faktum at en ikke finner holdepunkter for at Viggo Kristiansen er til fare for samfunnet noe som ikke er i tråd med sakkyndiges vurdering. Mange mener dette er et kraftig signal i saken med tanke på en mulig frifinnelse.

Høyesterett vedtok løslatelsen samme dag med følgende begrunnelse:

«I denne situasjonen kan ankeutvalget ikke se at hensynet til samfunnsvern eller andre tungtveiende grunner taler for å fravike hovedregelen i straffeprosessloven § 452 andre ledd om utsatt fullbyrdelse av den korte tiden som gjenstår av soningen. På dette grunnlag er utvalget kommet til at Kristiansen må løslates»

Den 1. juni i år ble Viggo Kristiansen løslatt fra Ila landsfengsel etter å ha sonet 20 år for en sak han mener seg uskyldig dømt i.

 

 

Saken har gjennom de siste månedene vært gjenstand for en grundig etterforskning. Saken har frem til slutten av august hatt en jevn progresjon. Fokus for etterforskningen har vært:

• DNA bevis
• Mobil aktivitet
• Funn ved obduksjon
• Funn på klærne
• Observasjoner fra selve funnstedet
• Vitnemål av personer som var i Baneheia på det aktuelle tidspunktet.

Målet med denne etterforskningen er å kartlegge om det foreligger noe som helst grunnlag for å mene at man er overbevist om at Viggo Kristiansen er skyldig og at dette eventuelt holder til at han vi dømmes i retten.

Påtalemyndigheten har tre alternativer:

• Å ta ut en ny tiltale mot Kristiansen, for så å gjennomføre en ny hovedforhandling i Borgarting lagmannsrett.
• Å be om at Kristiansen frifinnes, som igjen vil føre til en kort behandling i lagmannsretten.
• Å be om at Kristiansen frifinnes, og samtidig straffeforfølge Andersen for drap og/eller overgrep mot begge jentene, som potensielt kan skjerpe den 19 år lange fengselsstraffen han har sonet ferdig.

Viggo Kristiansen selv er klar på at han ønsker saken ført for retten med full bevisførsel for å kunne dokumentere at han er uskyldig dømt!