Side 5

Lørdag skrev TV2 et langt og tildels rystende innlegg om de stridigheter som den siste uken er blitt avdekket blant Viggo Kristiansens advokater og støttespillere.

De fikk ham frikjent – nå hagler anklagene

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Som leser opplever jeg at TV2 sin artikkel er lang med en svært omfattende mengde informasjon. Det jeg imidlertid bet meg merke i er, hvem som gjentatte ganger tar initiativ til og agerer først når det kommer til å skape konfliktene i de situasjonene TV2 beskriver.

Først vil jeg imidlertid understreke at jeg støtter Mikkel Tronsrud fullt og helt. Jeg registrer at Mikkel Tronsrud personlig har bedt TV2 om å oppheve kildevernet for sin del, i håp om at det skal kunne dokumentere at ingenting av TV2 sitt skriftlige materiale kommer fra ham!

Hovedregelen er at kilder skal identifiseres og samfunnsdebatten føres på åpent vis. Men mediene kan – på bakgrunn av et ønske om få frem viktig informasjon – love en kilde anonymitet, et såkalt kildevern. Kildevernet er absolutt. Det skal pressens kilder være helt trygge på. TV2 kan altså ikke oppheve kildevernet i denne saken.

https://presse.no/blogg/kildevernet-er-absolutt/

Det jeg undrer med over er imidlertid hvorvidt det i denne saken er klokt å tilby en kilde et slikt kildevern.

Innledningsvis i artikkelen leser vi om en episode der Bjørn Olav Jahr intervjues av NRKs radiostudio om bøkene han har skrevet i forhold til Baneheia-saken. Han snakker åpent om at det har vært tøft å jobbe med bøkene, ikke minst fordi han hele tiden har flagget sin overbevisning om at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Han beskriver at han har opplevd dette som krevende og at han har opplevd å stå veldig alene. Han forteller at han har møtt nye motbør, for eksempel fra journalister som mente at han ikke kunne gå inn i Baneheia-saken fordi han ikke dekket rettssakene.

Jeg forstår det slik at det er det å fronte saken offentlig han beskriver som belastende og til tider svært ensomt. De fleste av oss som har fulgt saken vet at dette er en svært korrekt beskrivelse av situasjonen frem til saken faktisk ble gjenopptatt.

Eivind Pedersen reagerer imidlertid sterkt på dette intervjuet og kontakter Bjørn Olav Jahr personlig. Han utrykker da forskrekkelse over intervjuet og det han beskriver å være en hyllest av seg selv på Ukeslutt. Videre synes han det er frekt når Jahr påstår at han har stått veldig alene under arbeidet med de to bøkene han har utgitt.

I kjølvannet av dette går Terje Helland ut og støtter Eivind Pedersen sin kritikk av Bjørn Olav Jahr. Han uttaler blant annet at det er fortvilende å se hvor fullstendig misvisende og selvsentrert Bjørn Olav Jahr er nå han snakker om sin egen bok og når han forteller om den tøffe tiden det har vært å stå alene. Han omtaler det rett og slett som patetisk! Han avslutter det hele med at det ikke hadde vært en historie å skrive eller noen bøker uten jobben Eivind Pedersen, advokat Arvid Sjødin og han selv har gjort. Dette fremstår for meg som en sannhet med store modifikasjoner!

Allerede i 2004 kom Viggo Kristiansen i kontakt med Atle Austad som etter hvert skulle være den som støttet Viggo i ønsket om å gjenoppta saken og som tok til orde i pressen for at Viggo Kristiansen var uskyldig dømt. Han er også den som etter min mening hardest har blitt forfulgt for å fremme dette synet offentlig.

For ordens skyld er det viktig for meg og understreker at det overhode ikke hersker noen tvil om at Eivind Pedersen og Terje Helland begge har bidratt aktivt i prosessen for å få Viggo Kristiansen frikjent.

Artikkelen i TV2 understreker dette ved å peke på at Eivind Pedersen allerede under rettssaken stilte spørsmålstegn ved det som skjedde og selv tok initiativ til egne undersøkelser. Han skrev og fikk publiserte artikkelen «Hadde ikke tid til drap», som sto på trykk i Dagbladet den 22. mai i 2001.

Jeg har imidlertid til gode å se at Eivind Pedersen i perioden mellom den første artikkelen i 2001 frem til saken i 2017 ble besluttet gjenopptatt, har utgitt artikler eller tatt kampen i offentlige mediene for å belyse nettopp dette at Viggo Kristiansen kan være uskyldig dømt.

Jeg registrer at det henvises til arbeidet med bloggen “Viggo Kristiansen” som har vært drevet av støttegruppen, men finner heller ikke der artikler skrevet av Eivind Pedersen jfr. bloggens egen sider Artikler / Dokumenta og Media.

https://viggokristiansen.wordpress.com/

Neste direkte konfrontasjon internt i støttegruppa er, som det kommer frem i TV2 sin artikkel, nok en gang i forbindelse med utgivelsen av Bjørn Olav Jahr sin andre bok.

Like før lanseringen skriver Mikkel Tronsrud en omtale av boken, som han publiserer på nettsiden til Kristiansens støttegruppe. Ifølge TV2 sine opplysninger ble Tronsrud sin tekst “avpublisert” eller usynliggjort, slik at man ikke lenger kunne se den. Den som hadde administratortilgang til denne siden den gangen var Terje Helland. Helland avviser imidlertid “at noe er blitt slettet fra bloggen” og viser til at han selv har markedsført materiale som Bjørn Olav Jahr har laget. Nok en gang er altså Terje Helland i sentrum av interne uenigheter, denne gang med Mikkel Tronsrud.

Sommeren 2022 etablerer Terje Helland og Eivind Pedersen selskapet Hepe AS. Duoen er straks klare til å utgi sin egen bok om Baneheia-saken. Pedersen er forfatter av boken, og Helland skal sørge for promotering.

I september inviteres Eivind Pedersen til podkasten «Tut & mediekjør» for å snakke om sitt engasjement i saken. I dette intervjuet kommer Pedersen med en brannfakkel. Han forteller at Bjørn Olav Jahr, da han skulle starte arbeidet med sine bøker, først skal ha ringt Eivin Pedersen med spørsmål om det kunne være aktuelt med et boksamarbeid og at Klomsæt skulle ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Bjørn Olav Jahr går umiddelbart ut i sosiale medier og avviser at han noen sinne skal ha forsøkte å få til et boksamarbeid med Eivind Pedersen. Han avviser også at han skal ha hatt et samarbeid med advokat Klomsæt.

Eivind Pedersen trekker da sitt eget utsagnet fra podkasten delvis tilbake og mener det er en “misforståelse” at Jahr forsøkte å få til et boksamarbeid med han. Han mener Jahr “kanskje” skal ha ytret ønske om bistand til sin første bok.

Den siste konfrontasjonen manifesterer seg på sensommeren 2022. Eivind Pedersen nærmer seg ferdig med sin egen bok om Baneheia-saken. I august får imidlertid Viggo Kristiansen se noe av bokens innhold og reagerer kraftig. Han reagerer svært sterkt på at Pedersen, etter hans vurdering, har blandet roller over lang tid. Han sikter da til Eivind Pedersens roller som journalist, støttespiller og som «venn» av familien.

Viggo Kristiansen mener Pedersen har forsøkt å berike seg på ham, blant annet ved å selge bilder av ham uten tillatelse og ved å gi ut en bok mot hans vilje. Denne kritikken blir gjentatte ganger forsøkt formidlet videre med det resultat at Eivind Pedersen i en e-post skal ha truet Viggo Kristiansen med injuriesøksmål.

TV2 skriver dat e har fått tilgang til denne e-posten som også er gjengitt i artikkelen.

«I løpet av natten har vår felles bekjente kommet med så graverende påstander at min grense er nådd. Nå må noen fortelle VK at han risikerer injuriesøksmål, dersom han fortsetter sitt meningsløse raid».

Etter dette ble både Terje Helland og Eivind Pedersen erklært som «Persona non grata» av Viggo Kristiansen.

For meg har nettopp dette vært med å påvirke hvem jeg tror på i denne saken. Når Viggo Kristiansen, hovedpersonen i denne saken så tydelig tar avstand fra to “støttespillere” er det med dette bakteppet jeg danner meg en mening om hvem som snakker sant i denne saken!

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

Scones – velykket på første forsøk!

Blogg

Jeg har alltid elsket scones og tenker det skyldes mine engelske gener. Servert med “Clotted cream” er det en sann nytelse! Scones er ofte nevnt i sammenheng med “Afternoon tea” som har blitt mer og mer vanlig også her i Norge.

Afternoon tea er et engelsk måltid som serveres på ettermiddagen, ved 4–5-tiden. Menyen består av te, sandwich, scones og kaker, og maten anrettes gjerne på serveringsfat i tre etasjer. Afternoon tea er like mye et ritual som et måltid. Tradisjonen har røtter til det engelske hoffet på 1800-tallet, og har en rekke regler for etikette knyttet til seg. Cream Tea er imidlertid den letteste varianten med te, scones, clotted cream og jordbærsyltetøy. Servert med friske jordbær, kalles denne varianten Strawberry Tea.

Jeg har i alle år vært langt over middels glad i å lage mat og bake. Jeg har imidlertid aldri kastet meg over scones, litt fordi jeg synes de jeg får servert enkelte ganger kan være i tørreste laget. Her om dagen kom jeg imidlertid over en oppskrift på siden Det søte liv som jeg av en eller annen grunn fikk lyst til å prøve. Den appellerte nok litt ufortjent til min tanke om en sunn variant av disse delikatessene så jeg bestemt meg for å kaste meg ut i det og prøve!

Grove scones med rosiner og valnøtter

300 g hvetemel

100 g fint, sammalt rugmel

100 g sammalt spelt

4 ts bakepulver

150 g sukker

250 g smør

2 egg

2,5 dl kremfløte

250 g rosiner

200 g valnøtter

Egg og litt melk til pensling!

Start gjerne en time i forkant med å legge rosinene i bløt. Det er bare å ha dem i en bolle eller kjele og helle over kokende vann. La rosinene stå og trekk i det varme vannet. Etter en times tid, helles vannet av rosinene.

Bland meltypene sammen i en bolle. Tilsett bakepulver og sukker og rør godt sammen.cTilsett romtemperert, mykt smør og smuldre det i det tørre med fingrene (eller du kan bruke food processor). Visp egg og fløte lett sammen med en gaffel og ha dette i bollen med det tørre. Kna deigen raskt sammen med hendene (se tips). Det skal bli en bløt og klissete deig. Tilsett de bløte rosinene og grovt hakkede valnøtter og elt dem raskt inn i deigen.

Ha deigen på et godt melet bakebord. Klapp den lett utover med hendene og del deigen i emner, som formes til små, tykke trekanter. Legg sconesene på stekeplater. Pensle over med egg som er vispet lett sammen med litt melk. Stek sconesene midt i ovnen ved 180°C i ca. 20 minutter, til de er gylne og gjennomstekte.

Jeg valgte å brukte foodprosessor, så jeg var litt spent på resultatet. Tilsatte nok litt mere mel til jeg synes deigen ble perfekt å forme uten at det klistret seg til benken. Jeg valgte å bruke et glass til å stikke ut sconesene med så de ble runde. Alt i alt var oppskriften enkel å følge og resultatet ble etter min mening perfekt!

Alle disse dager som kom og gikk …..

Blogg

….. ikke viste jeg at de var selve livet!

Å ja dagene har virkelig kommet og gått og det i en forrykende fart. Når jeg titter inn her på bloggen har det gått hele 48 dager siden sist jeg publiserte forrige innlegg her på bloggen. Det har vært ulike grunner til det, men i hovedsak har det dreid seg om skrivesperre og manglende motivasjon. Så da har jeg tenkt at det er klokt å vente så lysten dukker opp igjen, å det har den altså gjort! Så har også dagene vært fylt av ulike ting og mye har skjedd siden sist.

Om en drøy uke flytter vi fra vakre Salhus inn til Bergen sentrum. Det har vært et fint år ved havet, men av helsemessige årsaker er det greit å bo litt mere sentralt i en leilighet med heis og lett tilgang til offentlig kommunikasjon. Vi er nok typisk “østlendinger” som er lite vant til bakkene som finnes her på Vestlandet så vi gleder oss begge til å komme inn til byen med flere muligheter til å gå turer og sykle.

Vi flytter inn i en to roms leilighet på 56 kvm liggende rett ved Store Lundgårdsvann, Her bygges Møllendal allmenning, en park som vil gi god plass til et helt nytt grøntområde med et bredt spekter av aktiviteter! Så det blir mulighet for ulike adspredelser bare 2 – 3 minutter fra heimen.

Jeg skal imidlertid ikke legge skjul på at de siste to månedene har vært over middels krevende. Helsa har kranglet og energinivået har vært på bånn, så helt hverdagslige aktiviteter har krevd mer enn vanlig. Den første julen på en helt annen kant av landet enn resten av familien har nok også bidratt til at ting har blitt annerledes enn vi er vant til. En overgang en må forvente når en flytter, men det har krevd både tid og krefter.

Nye tradisjoner skal formes og det midt i en flytteprosess. Det skal derfor bli godt å komme inn i ny leilighet og skape et nytt hjem, nye hverdager med sin egen rytme. Vi flytter inn i en leilighet som etter vår mening er lys og luftig med en praktisk utforming. Så er det selvfølgelig ikke noe minus at Mari bor på andre siden av Store Lundgårdsvann, kun to stoppesteder unna med bussen eller 20 minutter å gå!

Dagene nå går med til pakking og planlegging av selve flytteprosessen. Nå har vi heldigvis rimelig god oversikt og orden i hva som skal med etter å ha flyttet “et helt hjem” over fjellet så det blir nok en enkel prosess med mange småturer mellom Salhus og Møllendal. Jeg pakker som alltid “glasstøy” og servise pent og pyntelig i esker, mens gubben får fritt leide til å frakte det meste som han vil uten min systematiske innblanding så lenge han tar rom for rom.

Vi gleder oss til dagene som kommer, vi gleder oss til å skape et nytt hjem sammen og vi gleder oss til å utforske nye nærområder både til fots og på sykkel.

Forvaringsinstituttet og situasjonen der den domfelte faktisk er uskyldig dømt

Blogg

FOTO: TB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

Justisministeren kaller saken mot Viggo Kristiansen en rettsskandale og varsler gransking av Baneheia-saken. Regjeringen mener det er helt nødvendig med et granskingsutvalg som skal gå gjennom alle sider av saken. Flere utrykker klart og tydelig at dette er en politi- og rettsskandale med et omfang vi aldri før har sett maken til og at vi nå må vi snu alle steiner. Det ligger an til å bli den største granskingen av rettsaktørene i nyere tid.

Justisministeren understreker at det kommende utvalget vil få et mandat som omfatter alle ledd fra etterforskningen og påtalemyndigheten og til domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen. For å sikre et utvalg med det hun kaller tilstrekkelig uavhengighet vil justisministeren se ut over Norges grenser for å innhente tilstrekkelig med «uhildede» personer.

Jeg må si jeg er meget spent på denne gjennomgangen. Baneheia-saken har, på tross av gjentatte forsøk på gjenopptakelse, systematisk blitt avvist av personer og instanser som i form av sin jobb eller embete har hatt som hovedansvar å sørge for rettsikkerheten i Norge.

Viggo Kristiansen har vært totalt avhengig av frivillige ildsjeler som har lagt ned tusenvis av timer med gratisarbeid for i det heletatt å få prøvd saken sin på nytt. Alle som har jobbet med saken har møtt stengte dører, latterliggjøring og forsøk på «trenering». Ingen, absolutt ingen av de med ansvar for å ivareta rettsikkerheten i Norge har ønsket innsyn denne saken!

Mitt spørsmål i denne saken er hvorvidt noen kommer til å se på Forvaringsinstituttet og situasjonen der den domfelte faktisk er uskyldig dømt.

Forvaring er en straffereaksjonens der varighet blant annet vurderes i forhold til om domfelte oppnår en tilfredsstillende egenutvikling og ansvarlighet i løpet av gjennomføringen. Forvaringsstraffen skal ha et annet innhold enn straff i tradisjonell forstand og innholdet skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov.

I praksis betyr dette at den domfelte må innrømme skyld og delta på de tiltak som straffeanstalten til enhver tide mener er nødvendig for rehabilitering. Dette skal være tiltak som er såkalt «lovbruddsrelatert» og består eksempelvis av atferdstrening, arbeidstrening eller annen programvirksomhet.

Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal innholdet i forvaringen søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis tilpasning til samfunnet gjennom mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet.

Dette forutsetter en omfattende kartlegging og observasjon for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin adferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig. En slik kartleggingen tar utgangspunkt i en såkalt «risikovurdering» foretatt i regi av forvaringsanstalten.

Forvaringsfanger som mener seg uskyldig dømt eller dømt på feilaktig grunnlag havner imidlertid i en meget vanskelig situasjon. Forvaringsstraffen med sitt søkelys på reduksjon av gjentagelsesfare og krav til endring fører til en grunnleggende forventning om at fangene skal «erkjenne sin kriminalitet».

Den som ikke tilstår å være skyldig i det vedkommende er dømt for blir av Forvaringsanstalten sanksjonert. Dette er sanksjoner knyttet til innvilgelse av permisjoner og prøveløslatelser og begrunnes med at fangen «mangler realitetsoppfatning», at han «ikke evner å ta inn over seg de faktiske forhold» eller at han «viser manglende endringsvilje».

De av forvaringsfangene som er uskyldig dømt eller feildømt står dermed overfor et meget vanskelig dilemma: Enten stå fast ved det man mener er riktig og derigjennom bli sanksjonert, eller konstruere en falsk erkjennelse for å oppnå «ordinær» soningsprogresjon. Fanger som er uskyldig dømt eller dømt på feilaktig grunnlag havner dermed i en fullstendig uholdbar situasjon fordi påstander om egen uskyld direkte kan påvirke soningsforholdene og løslatelsestidspunktet.

Viggo Kristiansen har siden han ble fengslet holdt fast ved at han er uskyldig dømt. Dette har han aldri blitt trodd på hverken av domstolen, fengselsmyndigheter eller gjenopptakelseskommisjonen. Viggo Kristiansen har også under soningen fastholdt at han er uskyldig dømt i forhold til drapene i Baneheia. Dette har han blitt straffet for gjennom hele sin soningsperiode på Ila.

Han har heller ikke ønsket å bidra i samtaler med ansvarlige sakkyndige i forbindelse med gjennomføring av risikovurderinger nettopp fordi han har erfart at det å benekte skyld har bidratt til å forsterke oppfattelsen av at han «mangler realitetsoppfatning, ikke evner å ta inn over seg de faktiske forhold og viser manglende vilje til endring».

Så sent som i mars 2021 ble det offentliggjort en sakkyndig rapport som konkluderte med at det var stor fare for at Viggo Kristiansen vil begå nye overgrep. Psykologspesialisten som utarbeidet rapporten, hadde ikke snakket med Viggo Kristiansen. Allikevel konkluderte rapporten med at samfunnet burde vernes mot Viggo Kristiansen. Rapporten, som ble godkjent Den rettsmedisinske kommisjon, konkluderte med at gjentakelsesfaren hadde økt.

Dette er etter min mening svært alvorlig og et grovt eksempel på et system som hverken ønsker eller er i stand til å ivareta rettsikkerheten til forvaringsdømte som er uskyldig dømt.

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

2 kommentarer

01.11.202201.11.2022

Picasso-museet i Malaga

Blogg

Etter mange deilige dager med sol og varme valgte vi i dag og dra inn til Malaga og Picasso-museet. Jeg har tidligere ikke vært spesielt interessert i kunst, men det siste året har jeg fått øynene opp for malerier av ulike kunstnere. Den 18.10.22 skrev jeg mitt opphold i Paris og en fantastisk spennende utstilling av de to eksepsjonelle kunstnerne Claude Monet og Joan Mitchell.

Jeg har faktisk vært på Picasso-museet tidligere, men da gikk jeg raskt igjennom utstillingen ene og alene med målsetning å bli ferdig. Denne gangen hadde jeg et genuint ønske om å se og oppleve kunsten fra mitt ståsted.

Jeg skal ikke gi meg ut på å beskrive hva jeg så og hva jeg opplevde, men jeg vandret sakte igjennom museet, leste det som stod skrevet og så nøye på bildene. Det som faktisk fascinerte meg mest, og som jeg tidligere ikke har viet oppmerksomhet, er Pablo Picasso sine strektegninger. Ikke bare motivene, men selve kombinasjonen av runde, milde former med tydelige markerte streker som ble definerende uten å bli harde. Det var utrolig fascinerende!

Pablo Picasso ble født i Málaga, så det er naturlig at byen har et eget museum med hans kunstverker. I gamlebyen, rett i nærheten av katedralen, kan du se verker fra tidlig i hans karriere, hans versjoner av eldre mesterverker og kubistiske malerier. Museet ligger i en bygning fra 1500-tallet som ble bygget over et tidligere palass. Flere elementer fra det tidligere palasset er fremdeles synlige. Bygningskomplekset har tidligere vært brukt som museum, men ble i stor grad forandret da det skulle huse Picasso-samlingen. Nye bygninger ble også innlemmet, og i dag disponerer museet 8 300 kvadratmeter med gulvareal. Picasso-museet ble åpnet i 2003 og inneholder i stor grad kunst donert av Picassos familie. I tillegg finnes verker på langtidsleie.

Pablo Picasso er et av det 20. århundrets største og mest produktive kunstnernavn. Det anslås at han produserte nærmere 50.000 kunstverk, fordelt på malerier, skulpturer, keramikk, tegninger, trykk og tepper, i løpet av sin nesten 80 år lange karriere. Flere av hans bilder verserer i dag på listene over verdens dyreste malerier.

Hans far José Ruiz y Blasco var hobbymaler og virket i mange år som lærer ved forskjellige kunst- og håndverksskoler. Pablo begynte i svært ung alder å tegne og male med sin far som læremester. Allerede som 8-åring skal han ha malt sitt første oljemaleri «El pequeño picador».

Det viste seg tidlig at den unge malerspiren hadde et helt spesielt talent, og det gikk ikke lange tiden før han overgikk faren, som da reagerte å overgi alt sitt malerutstyr til sønnen, for så å erklære at hans egen karriere som kunstner var over for alltid.

Etter et par år i Barcelona, ble det bestemt at den unge Pablo skulle sendes til Madrid og La Real Academia de Bellas Artes de San Fernando, landets ledende kunstakademi. Det viste seg imidlertid at Pablo Picasso hadde store problemer med å tilpasse seg en formell utdanningssituasjon, og det gikk ikke lange tiden før han begynte å utebli fra undervisningen.

Madrid hadde mye annet å by på enn bare kunstakademiet, og da særlig Pradomuseet, hvor den unge maleren blant annet kunne studere de gamle mesterne Diego Velázquez, Francisco Goya og El Greco. Sistnevnte skal ha gjort størst inntrykk og gitt mest inspirasjon i ettertid.

Etter et endt opphold i Madrid, reiser Picasso i år 1900 for første gang til verdens kunsthovedstad Paris. Der ble han snart oppmerksom på både Vincent van Gogh og Paul Gauguin. I de kommende årene var han en del frem og tilbake mellom Paris, Madrid og Barcelona, før han omsider etablerte seg fast i den franske hovedstaden.

I Paris begynte Picasso å vanke i kretsen rundt den amerikanske forfatterinnen Gertrude Stein, som fungerte som en slags samlingspunkt for det unge avantgardistiske kunstnermiljøet i byen. Via Stein traff Picasso Henri Matisse. Det ble innledningen på et livslangt vennskap.

En minneutstilling for den avdøde impresjonisten Paul Cezanne i 1907, skal via Pablo Picasso ha bidratt til å forandre kunsthistorien. Cezannes iver etter å vise naturens naturlige geometriske former, kombinert med inspirasjon fra særlig afrikansk kunst, motiverte Picasso, i samarbeid med Georges Braque, til å utvikle kubismen, en stilart som bryter motivene opp i geometriske former.

Pablo Picassos politiske synspunkter har vært omdiskuterte. Han ble medlem av det franske kommunistpartiet i 1944, og forble medlem inntil sin død. Men mange av hans samtidige har sådd tvil rundt hans kommunistiske synspunkter.

Picasso var selverklært pasifist. Han holdt alltid en viss avstand til den katalanske uavhengighetsbevegelsen, selv om har flere ganger i sine yngre år uttrykte sympati. Han forble dessuten nøytral, både under de to verdenskrigene og den spanske borgerkrigen, til tross for at han tok sterk avstand fra Franco og facismen gjennom sin kunst.

Det faktum kommer best til syne i et av hans aller mest berømte malerier, ”Guernica”. I 1937 lot Franco det krigsforberedende Tyskland få ”prøve ut” ut sine bombefly over den baskiske byen Guernica. Den 26. april tømte mer enn 20 tyske fly sin dødelige last over den lokale sivilbefolkningen, byen ble i praksis jevnet med jorden i angrepet som krevde flere hundre menneskeliv, og som såret langt flere. Det var den daværende spanske regjering, den såkalte 2. republikk, som bestilte bildet til den spanske paviljongen under verdensutstillingen i Paris i 1937.

Picassos maleri ble raskt et symbol på grusomhetene regissert av fascistene under den spanske borgerkrigen. Selv skal kunstneren ha erklært noe sånn som;

Dette bildet er ikke malt for at det skal henge og dekorere vegger. Det er snarere et instrument til både defensiv og offensiv krig mot fienden.

Etter den andre verdenskrig flørtet Picasso med en rekke stilarter, og han var i konstant kunstnerisk utvikling frem til sin død. Mange av kunstverkene han produserte i de siste årene ble ikke anerkjent før etter hans bortgang. Men flere kunsthistorikere har påpekt at Pablo Picasso forespeilet ny- ekspresjonismen i denne perioden, og at han igjen, som så mange ganger før, simpelthen bare hadde vært forut for sin tid og resten av kunstnereliten.

Den 8. april 1973 døde den nesten 92 år gamle Pablo Picasso i Mougins i det sørlige Frankrike, angivelig under et middagsselskap. Hans siste ord skal ha vært;

Drikk for meg, drikk for min helse, dere vet at jeg ikke kan drikke lenger.

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

2 kommentarer

27.10.202210.12.2022

Spesialenheten sin henleggelse av saken mot Agder politikammer og Arne Pedersen.

Blogg

Vi kan i dag lese at Spesialenheten for politisaker har etterforsket Agder politidistrikt og den tidligere kriminalsjefen for tjenestefeil i Baneheia-saken siden juni. Saken er henlagt! Spesialenheten peker imidlertid på forhold og rutiner som må følges opp administrativt.

«Det er etter Spesialenhetens syn ikke grunnlag for påstand om at Arne Pedersen bevisst eller ved grov uaktsomhet unnlot å bringe opplysningene om 2009-saken videre, eller for at det ble gitt uriktige opplysninger fra politiets side. For hans del ble forholdet henlagt som intet straffbart forhold anses bevist”

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For meg strider dette imot det jeg oppfatter som «den allmenne rettsfølelse».

Den allmenne rettsfølelse er et begrep, en referanse, et forsøk på en dyp forankring av oppfatninger om straff i den norske folkesjelen. Allmennheten er ofte en betegnelse som benyttes som en motsetning til en elite eller en ledelse, men kan også være et synonym for hva et flertall mener. Allmennheten er altså ikke først og fremst jurister, politikere eller journalister, men befolkningen som sådan.

Dette reiser et fundamentalt problem når det er jurister og politikere som skal forvalte den allmenne rettsfølelsen. Det er svært få som har et bevisst forhold til at man selv har en “særoppfatning” som holdes høyt, men som man innser at folk flest er grunnleggende uenige i.

Vi finner imidlertid ikke begrepet den «allmenne rettsfølelse» i reglene om hva som skal være straffbart. Stortinget forutsetter imidlertid at påtalemyndighetene, domstolene og eller annen offentlig myndighet «konsulterer folkeviljen» når de skal treffe sine egne inngripende avgjørelser. Når disse instansene foretar sine vurderinger, skal det altså legges særlig vekt på det er egnet til å støte allmennheten rettsfølelse.

For at allmennheten til enhver tid skal kunne etterprøve saksbehandling og avgjørelser fattet av påtalemyndighetene, domstolene og eller annen offentlig myndighet, er det utarbeidet en rekke rutiner for arkiv og dokumentasjonsforvaltning. Dette for at dokumenter som er skapt i, eller mottatt av en virksomhet, og som tas vare på for kortere eller lengre tid. Som offentlig tjenestemann/kvinne plikter en til enhver tid å sette seg inn i og overholde de retningslinjer og systemer virksomheten til enhver tide benytter.

Den 26. august kunne vi lese i på NRK sine nettsider at Arkivverket i vår og i sommer har gjennomført et omfattende tilsyn med arkiv- og dokumenthåndteringen hos Politidirektoratet. Tilsynet har avdekket flere alvorlige forhold som ikke er i tråd med gjeldene lover og regler hos både Politidirektoratet og i politidistriktene.

Et av de alvorligste avvikene knyttes til store mengder dokumenter som ikke er registrert riktig i politiets systemer.

Avviket som er etterforsket hos Agder politidistrikt er i likhet med de avvikene man leser om i NRK sin artikkel knyttet til slike enkeltvedtak fattet av politi og påtalemyndighet.

Arkivverket har til enhver tid oppdatert regler og rutiner for arkiv og dokumentasjonsforvaltning i form av Lov om Arkiv og Arkivforskriften. Arkivforskriften gir overordnede bestemmelser om arkiv i offentlige organer. Virkeområdet for arkivforskriften er det samme som for arkivlovens bestemmelser om offentlige arkiv, dvs. alle offentlige organer unntatt Stortinget og dets organer.

Plikten til å ha arkiv er hjemlet i § 1 i arkivforskriften, som omhandler arkivansvaret i offentlige virksomheter. Forskriften slår fast at: Det overordnede ansvaret for arkivarbeidet i virksomheten ligger til den øverste ledelsen i virksomheten.

I henleggelsen fra Spesialenheten kan vi lese følgende:

Det er derfor svært uheldig at Agder politidistrikt hadde praksis med å arkivere saker med skjermet status. Men slik var praksis den gang, etablert etter vurdering om at færrest mulig skulle ha tilgang til personsensitive opplysninger. Da politidistriktet forberedte sin vurdering av begjæringen om gjenåpning i 2019, var det en ny straffesaksinstruks for politidistriktet som sa at arkiverte saker som klar hovedregel ikke skal være skjermet. Det må bemerkes at det strengt tatt også hadde formodningen mot seg at Andersen i fengslingsperioden og ved den senere soning skulle pådra seg nye saker. Normalt sett ville politiet i Agder naturlig visst om det uavhengig av sjekk i STRASAK. I 2019 var 2009-saken fortsatt skjermet. Det kan ikke utelukkes at saken lettere hadde blitt oppdaget gjennom saksbehandlingen dersom den ikke var skjermet i BL, hvilket understreker det uheldige ved slik skjermingspraksis. Ovenfor er det redegjort for at det i saken har fremkommet avvik innen Agder politidistrikt. Det vises her særlig til de uhensiktsmessige skjermingsrutiner for arkiverte saker som vedvarte ved den siste begjæringen om gjenåpning som var til behandling fra 2017 til 2021.

Ansvaret for arkivarbeidet lå uomtvistelig hos Kriminalsjef Arne Pedersen enten vedtaket ble «feilregistrert med eller uten forsett». Når slik dokumentasjon ikke oppbevares og lagres i tråd med gjeldene lover og regler risikere vi at allmennheten mister fullstendig tillit til de organ som utøver makt på vegne av oss alle.

I en så alvorlig sak som den feilaktige dommen mot Viggo Kristiansen er det etter min mening tvingene nødvendig at alle instanser, også deres ledere, stilles til ansvar for de feil som faktisk er begått. Her mener jeg Spesialenheten bommer grovt. Så registrerer jeg med glede at saken er anket!

FOTO: Skjermbilde Fædrelandsvennen 27.20.22

En avkjølende formiddag i Fuengirola

Blogg

Ja du leste helt riktig! Varmen her nede ved Middelhavet er ganske stekende, så for en med “engelske gener” er skyggen et godt alternativ til å ligge flat på en solseng. Det å sette seg i bilen og reise inn til Fuengirola kan nok virke mot sin hensikt når en ønsker å kjøle seg litt ned, men mellom alle de høye bygningene er det svalende skygge. Å vandre i små gater mellom cafeer og fortausrestauranter er definitivt både koselig og mettende.

Fuengirola er en av Costa del Sol, eller solkystens, mest populære reisemål. Det er en stor og dynamisk by med over 7 km fantastiske strender og en bred strandpromenade som strekker seg fra borgen Castillo de Sohail i vest til Torreblanca i øst.Mye takket være den lange herlige stranden med flott strandpromenade og mange restauranter. Selve Fuengirola by har alle fasiliteter du kunne måtte ønske samt gode shoppingmuligheter, fra små eksklusive moteforretninger til designernavn og større butikkjeder.

Langs hele Paseo Maritimo ligger det en energisk samling av barer, puber og kaféer, og i sidegatene rundt Plaza de la Constitucion, som er byens største torg, ligger det et godt utvalg av restauranter med herlig andalusisk stemning, gode tapasbarer og flere hyggelige bodegaer. Vi endte med å spise nydelig tapas på Lizzarran som ligger i en av sidegatene til “Parroquia de Nuestra Señora del Rosario“. Utrolig nok var det lite folk ute denne formiddagen så det ble en rolig formiddag i svalende omgivelser.

FOTO: Scorpion54, CC0, via Wikimedia Commons

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

1 kommentar

24.10.202224.10.2022

Mijas Pueblo – en perle!

Blogg

Mijas Pueblo er en skjønn liten fjellandsby beliggende i fjellsiden over Fuengirola. I 1969 ble byen utnevnt til Conjunto Histórico-Artístico, det vil si et monument av både historisk og kunstnerisk betydning. Det sier litt om at Mijas er en enestående representant for regionen, med tydelige eksempler på både den arabiske historien og arkitekturen, som preger de fleste av Andalusias byer i større eller mindre grad.

Mijas’ skytshelgen, Virgen de la Peña, nyter stor respekt. Hvert år den 8. september feires jomfruen med pomt og prakt, og hele byen samles i det lille tempelet La Ermita de la Virgen de la Peña. Tempelet ble hugget direkte ut av en klippe i 1548 av munken Diego de Jesús María y San Pablo.

Allerede 12 år tidligere, i 1538, blir stedet tillagt sin religiøse betydning, da et par gutter ble oppmerksomme på en ganske spesiell due som ble sittende på den samme klippen i tre dager. En av guttenes far var tømrer, og da han hørte om den besynderlige hendelsen besluttet han seg for å ta en nærmere kikk på klippen. Han oppdaget at klippen var hul, og inne i den fant han adskillige religiøse artefakter. Plutselig så han Jomfru Maria for seg, og hun påla ham å oppføre et tempel på nettopp dette sted.

I den høyest beliggende delen av Mijas finner man enda et interessant, religiøst monument, Iglesia de la Inmaculada Concepción. Konstruksjonen av kirken ble innledet omkring 1550 og omkring 80 år senere la man siste hånd på verket, idet kirken offisielt ble innviet i 1631. Kirken ble bygget ovenpå restene etter en moské, og et av moskeens tårn ble samtidig omdannet til klokketårn.

Herfra kan man spasere langs den gamle mauriske bymuren, gjennom de vakkert anlagte hagene. Her kan man sitte og nyte roen – og ikke minst den helt spektakulære utsikt man har over Costa del Sol!

3 kommentarer

23.10.202210.12.2022

Dagen det ble “Comme il faut” å tro at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt!

Blogg

FOTO: Brukt etter tillatelse fra Bjørn Olav Jahr

Fredag 21.10.22 er dagen det ble “Comme il faut” å tro at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt! Det har det ikke vært for de som utrettelig, siden 2008 ,har hevdet at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Bjørn Olav Jahr er den første til å innrømme at det har krevd stort mot å hevde at Norges mest forhatte mann ble uskyldig dømt.

Aftenposten har i dag en artikkel der de understreker at dette har vært en situasjon der man har sett en total mangel på vilje til å ivareta rettssikkerheten. Her skrives det svart på hvitt at; Viggo Kristiansen aldri ville blitt frifunnet uten privatpersoners utrettelige kamp for rettferdighet!

Vi kunne i går lese et sterkt intervju med Atle Austad der han tydelig sier noe om hvordan det har vært å tro på Viggo Kristiansens utsagn om at han er uskyldig dømt. Samme dag kunne vi lese at Arvid Sjødin fikk stående applaus fra 250 forsvarere. Det fortjener han i høyeste grad, men de samme advokatene har opp igjennom tiden latterliggjort og avist tanken om at Viggo Kristiansen kan være utsatt for justismord.

Da riksadvokat Jørn Maurud fredag la frem sin konklusjon om at Viggo Kristiansen skal frifinnes for drapene i Baneheia, roste han Kristiansens hjelpere.

“Støtteapparatet rundt Viggo Kristiansen har vært helt unikt og imponerende. Jeg er helt enig, det skal ikke være nødvendig å ha et slikt støtteapparat for å ikke bli feilaktig dømt i Norge. Vi skal påse at ingen blir uriktig domfelt, på det området er vi nødt til å aldri ta for gitt at det vi produserer og leverer ikke kan være heftet ved feil. Vi kan aldri lene oss tilbake og si at vi er utlært. Vi må fortsette innsatsen vår, sa han”.

I Fædrelandsvennen kan vi idag lese jussprofessor Morten Holmboe betraktninger der han; Frykter at bindinger avgjør gjenopptakelsessaker. Han påpeker viktigheten av at en granskningskommisjon må se på om saker vedrørende gjenopptakelse bør flyttes til et nytt politidistrikt. Listen er dessverre svært lang når det gjelder de som i regi av sin stilling, sitt journalistiske oppdrag eller sine private interesse har motarbeidet en gjenopptakelse.

Det har det siste året vært en økende erkjennelse om at Viggo Kristiansen kan være utsatt for et justismord. Slik har det ikke alltid vært. Den 17.02.22 skrev jeg følgende blogginnlegg;

ER VINDEN I FERD MED Å SNU I BANEHEIA-SAKEN?

“Slik jeg ser det kan det virke som om vinden i media er i ferd med å snu slik at det endelig kan stilles spørsmålstegn og kritiske bemerkninger til den fastspikrede oppfatningen som har rådet om at Viggo Kristiansen var hovedmannen i Baneheia-saken”.

Det er selvfølgelig prisverdig at opinionen og enkeltpersoner kan endre mening, men jeg opplever nok at dette i stor grad har skjedd nå når avgjørelsen faktisk er tatt.

Det hersker i dag ingen tvil om hvilke politi- og rettsskandale det er at Baneheia-saken nå fremstår som norgeshistoriens største justismord. Justisministeren varsler gransking av Baneheia-saken og lederen for forsvarergruppen i Advokatforeningen kaller saken en stor tragedie.

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

2 kommentarer

20.10.202210.12.2022

Baneheia saken – et nytt kapittel?

Blogg

Riksadvokaten har i dag varslet at konklusjonen på etterforskningen i Gjenopptakelsessaken vil foreligge og presenteres på en pressekonferanse fredag 21. oktober kl. 13.00. Mange er svært engasjert og venter med spenning på svaret.

Selv håper, og forventer jeg, at det presenteres en gjennomarbeidet avgjørelse som en gang for alle frikjenner Viggo Kristiansen og stiller rett person, JHA, til ansvar for begge drapene. Videre er det påtrengende nødvendig med en gjennomgang av alt som så katastrofalt har bidratt til dette justismordet.

Viggo Kristiansen og hans familie har gått svært stille i dørene mens Viggo har ventet på sitt livs viktigste avgjørelsen. Han kunne tatt sin plass, stått på barrikadene og kjempet høylytt for å renvaske seg selv uten tanke for hva andre måtte føle eller mene om det.

Det har han altså ikke gjort. Han har i stede satt store deler av livet sitt på vent i påvente av den endelige beslutningen. Dette er en øvelse det står stor respekt av, men som for meg er på kanten til uforståelig at han har klart.

FOTO: Informasjonsside -Gjennopptakelseskomisjonen

Når denne beslutningen kommer, er det ikke bare slutten på årevis av arbeid og engasjement som er lagt ned i denne saken. Beslutningen er fasiten, selveste fasiten som legger grunnlaget for Viggo Kristiansens liv fremover. Et liv bestående av timer, dager, måneder og år som skal leves mens oppmerksomheten og debatten rundt saken sakte, men sikkert stilner.

De fleste som har involvert seg, går tilbake til sitt vante hverdagsliv mens Viggo og hans familie skal skape en ny fremtid bygd på denne avgjørelsen mange så høylytt diskuterer og er engasjert i!

Mitt ønske for Viggo Kristiansen og hans familie er at de får tid og rom til å leve det hverdagslivet mange av oss tar for gitt. Jeg håper at de som møter Viggo lærer å bli kjent med han uten det bakteppet og bildet som offentligheten og pressen har malt av han i alle disse årene. For sannheten er at Viggo har snakket sant hele tiden mens andre har løyet, bedratt og gjort slett arbeid i denne saken fra dag en!

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

0 kommentarer