Sommeren er tiden for båtliv, sosiale sammenkomster og skalldyrsaftener langs hele norskekysten. Følger en med på Instagram flommer det over med bilder av glade ferieturister som koser seg med skalldyr og hvitvin i solnedgangen. Det arrangeres sommershow og bryggedans og feriefolket nyter noen hektiske ferieuker borte fra arbeidsmas og skolepress. Det er noe veldig spesielt med sånne late sommerdager og lange lyse sommerkvelder som får frem folks evnen til å leve akkurat her og nå. Feriefølelsen er befriende og de fleste lar hverdagslivet seile sin egen sjø.
Båtfolket kaster normal norsk sjenanse over bord og koser seg med med likesinnede noen få lystige sommeruker. Badegjestene inntar hytter og naust mens de fastboende trekker seg litt stille tilbake og gleder seg til roen senker seg igjen sånn litt utpå høsten. Ikke for det; Hva hadde små fraflytningstruede havner og skjær vært uten feriefolkets forlystelser som bringer liv og glede noen få uker i året og klingende mynt i kassen.
Selv bor jeg på et slikt sted som våkner fra dvalen i slutten av juni og faller stille tilbake til hverdagen igjen hverdagen kaller, skoleferien er slutt og kveldene begynner å bli mørkere. Sånn har det vært i mange generasjoner og jeg synes faktisk det er ganske hyggelig. Det er litt som å få i pose å sekk. Fredfulle måneder høst, vinter og vår og livlig folkefest noen intense sommeruker.
For meg er det nå engang slik at det enkleste ofte er det beste. Jeg deltar selvfølgelig på en konsert eller to i løpet av sommerukene, men sommerlykken for meg er knyttet til det jeg opplevde som barn. For meg var det nyplukkede markjordbær, krabbefiske og blåskjell kokt i strandkanten. De senere årene har det dessverre oftere og oftere vært sånn at Mattilsynet advarer mot å spise blåskjell fra Oslofjorden. De er giftige flere steder så man risikerer å blir forgifta. Markjordbær og krabber derimot er fortsatt en del av sommerlykken for meg.
Det er imidlertid ikke alltid like lett å få tak i de ferske krabbene lenger. Vi fisker ikke lenger selv og er prisgitt rause naboer eller slektninger som får mere enn de klarer å spise selv. I år har imidlertid to unge gutter reddet sommerens krabbehunger! Med en liten lokal notis om salg av nykokte krabber til en beskjeden pris har krabbehungeren min i år virkelig blitt slukket og banet vei for ekstra god sommerglede. Å kunne hente varme nykokte krabber er virkelig lykke for meg! Da kan kreps og hummer være luksus så mye det vil for meg. Å ”knekke” krabbeklør og plukke innmat ut av krabbehuset av er en nytelse og ikke minst en stjålen anledning til å nyte loff med litt ekstra godt smør og majones på. Da er jeg tilbake i den delen av barndommens rike jeg kan minnes med glede!
