Jeg kan med en gang bekrefte at innleggets tittel er beskrivelsen av mine tre siste nettene. Det er ikke på noen måte som filmkomedie “Sleepless in Seattle “. Disse dagene har ikke vært som å bekle hovedrollen i et romantisk drama jeg kjenner meg ikke forelsket, frisk og fortryllende. Tvert i mot, jeg føler meg som et vrak!
Jeg kan ikke påstå at jeg har et søvnproblem til vanlig, kun et snev av selvvalgt natterangling. Det hender allikevel, i ny å ne, at det kommer noen runder der jeg rett og slett ikke blir trøtt, og lakenskrekken vokser time for time. Det er ikke slik at jeg sitter oppe fordi jeg gjør noe ufornuftig for å trekke ut tiden. Jeg gjør noe fordi det er et mareritt å ligge våken i senga og høre gubben snorke i sin dypeste søvn.
Misforstå meg rett, det er ikke han som holder meg våken, dette fenomenet må nok med sitt rette ord kalles søvnløshet. Så sier det seg selv at det i perioder av livet er lite realistisk å kreve så mye søvn. Nå er imidlertid jeg godt voksen og “skrotet” fra arbeidslivet, så forholdene burde ligge til godt til rette for lange deilige netter. Jeg har hørt det sagt at søvnløshet kommer med alderen og at en faktisk trenger mindre søvn når en blir eldre. Jeg kan si meg enig i at det kommer med alderen, men jeg trenger definitivt ikke mindre søvn. Jeg er tvert imot et menneske som trenger mye søvn. Ekstremt mye søvn! Det kan bekreftes av de jeg har rundt meg som til tider undrer seg over hvor mye søvn jeg faktisk trenger. Minimum ni timer søvn trenger jeg ellers blir jeg sur og grinete litt som en katt på krigsstien.
Å ja, jeg er kanskje litt vanskelig!
Det hele begynte for tre netter siden og jeg gjorde akkurat som jeg pleier. Jeg kom meg i seng litt sånn over 24. (Det ble nok litt over 01, men 24 høres mye bedre ut) Alt var stille, til og med gubben pustet rolig. Sengen var myk og deilig, men søvnen lot vente på seg. Klokka gikk og øynene ble mer og mere sammenknepet etter som tiden gikk. En slapper ikke av da vet du. Så jeg gjorde det jeg pleier når disse rundene kommer. Gikk ut i stua., satt meg i lenestolen en halv times tid og forsøkte igjen. Etter et par slike runder kom faktisk søvnen snikende og det hele kjentes ganske overkommelig ut.
Fornuftig som jeg er, stod jeg litt tidligere opp enn jeg pleier dagen etter for å være passe trøtt når kvelden kom. Og tenk, det var jeg, helt til lyset var slukket og natteroen hadde senket seg. Det er liksom som noen “skrur på en knapp” og tenker “hu’ der skal jammen ikke få sove i natt”. Klokka gikk og jeg sluknet til slutt meg hodepine og tørre øyne rundt klokka 04.
Da jeg våknet klokken halv 09 ante jeg ugler i mosen. Jeg stod allikevel opp en times tid før jeg pleier, tilsynelatende ganske våken. Å ja, jeg er B menneske! Jeg hadde skremmende mye energi hele dagen, så det ante meg at dette kanskje hadde tippet over til fenomenet “overtrøtt og hyperaktiv”. Og ganske riktig! Da kvelden kom uteble søvnen, men trettheten og et snev av kroppslig ubehag var påtagende, men denne natten ga jeg opp. Jeg rangla i seng rundt kl 06, sjanglete og svimmel uten å ha tatt en eneste dråpe alkohol!
I dag har jeg sovet fire timer. Det kjennes riktignok ut som jeg har vært på fylla, men jeg går en ny natt i møte med ønske om fredfull og avslappende søvn! Jeg skal snart poste dette innlegget på bloggen så skal jeg sette på rolig musikk og tenke at det å ligge i sengen er hvile uansett om jeg sover eller ikke. Jeg har nemlig IKKE tenkt til å gå i kamp med søvnløsheten. en natt til!I dag skal jeg vinne ved å ønske den hjertelig velkommen og bruke hvert minutt i sengen til å la hele kroppen hvile…….
Uff, så fryktelig plagsomt. Søvn er viktig, den mengde søvn vi trenger. Håper du fikk en god natt og at du slipper for mye av dette.
Ja det er krevende! Det ble litt senere en ønsket, men til gjengjeld ble det mange timer og søvn avler søvn er min opplevelse 🥰