Uten alenetid blir jeg “ei megge”!

Categories Blogg, Tanker om livet
FOTO: Canva

 

Jeg blir “ei megge” hvis jeg ikke får tid og rom til å være for meg selv i stillhet. Jeg blir sur, grinete, utålmodig og lite koselig for mine medmennesker å være sammen med rett og slett. Ikke er jeg spesielt sosial anlagt heller. Det går ikke på at jeg ikke mestrer sosiale sammenhenger, jeg har rett og slett ikke behov for å fylle opp hverdagen med ytre stimuli enten det er sosial kontakt eller via andre medier. Det betyr ikke at jeg sitter alene hele tide, men at jeg forsøker å balansere behovet for stillhet med sosial kontakt.

 

FOTO: Canva

 

Så har det ikke alltid vært slik. Tvert imot har jeg vært et svært engasjert menneske fra jeg var ung. Alt fra venner, organiserte fritidsaktiviteter til frivillig arbeid og politisk engasjement. Jeg har hatt jobber som har krevd langt utover syv timers arbeidsdag og jeg har stilt opp for venner og familie. Sakte men sikkert nådde jeg et bristepunkt som jeg med glatthet overså inntil helsen sviktet og kroppen kollapset.

 

FOTO: Ingleson

 

Om kroppen kollapser på grunn av helsen svikter eller helsen blir svikter på grunn av at kroppen kollapser er et spørsmål mange av oss sjelden får svar på. Resultatet blir i grunnen det samme uansett.  Etter flere års rehabilitering har jeg imidlertid funnet min egen rytme og den krever altså at jeg har en viss grad av stillhet rundt meg. Så tror jeg nok de fleste av oss har godt av litt stillhet i hverdagen.

 

FOTO: Ingleson

 

Bortsett fra vår egen jord, er verdensrommet helt stille. Stillhet er et totalt eller relativt fravær av lyd. Begrepet skildrer det motsatte av bråk. Omgivelser hvor lydnivået ikke overstiger 20 decibel betraktes som stillhet. Stillheten blekner i møte med alt som piper, blinker og roterer og kaprer vår oppmerksomhet. Mange opplever stillhet som truende og kjedelig.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg er stille når jeg skriver!  Jeg “øser” fra et overskudd av tanker som ligger og skvulper i hjernen, og følelser som sitter i kroppen. Det kjennes godt å skrive, og jeg tenker klarere når jeg får tankene ned på papir, når jeg får plassert det jeg føler. Jeg er også stille når jeg strikker. Aktiviteten er i utgangspunktet beroligende. Samtidig er den rytmiske repetisjonen av bevegelser med på å gjør meg konsentrert. Grubling og problematiske tanker må ta en pause. Strikkingen er for meg en terapeutisk effekt og kan motvirke stress.

 

FOTO: Ingleson

 

Så synes jeg innimellom det er utrolig deilig, eller egentlig helt nødvendig, å ha noen timer for meg selv uten å måtte forholde meg til andre mennesker. Jeg regner forsåvidt med at det er et behov de fleste kjenner på selv om det ikke alltid lar seg tilfredstille.

For tiden befinner jeg med sammen med tre menn i en leilighet i Spania, noe jeg er utrolig takknemlig for, men de to siste dagene har jeg altså tidvis vært ei sur og sinna kjerring som definitivt trenger å ta en pust i bakken og noen timer for seg selv! Heldigvis for oss alle er det enkelt å legge til rette for, det er bare det å komme på det før jeg rett og slett blir “ei megge”!

 

FOTO: Ingleson

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å følge min FB gruppe; 

https://www.facebook.com/groups/334892231659146 

Bloglovin;

https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857

Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

8 kommentarer

8 thoughts on “Uten alenetid blir jeg “ei megge”!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *