Uten alenetid blir jeg “ei megge”

Jeg blir “ei megge” hvis jeg ikke får tid og rom til å være for meg selv i stillhet. Jeg blir sur, grinete, utålmodig og lite koselig for mine medmennesker å være sammen med rett og slett. Ikke er jeg spesielt sosial anlagt heller. Det går ikke på at jeg ikke mestrer sosiale sammenhenger, jeg har rett og slett ikke behov for å fylle opp hverdagen med ytre stimuli hele tiden for å ha det bra. Det betyr ikke at jeg sitter alene hele tide, men at jeg forsøker å balansere behovet for stillhet med sosial kontakt.

Så har det ikke vært sånn bestandig. Tvert imot! Jeg har vært et svært engasjert menneske helt fra jeg var ung. Deltatt i organiserte fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og politisk engasjement. Jeg har hatt jobber som har krevd langt utover syv timers arbeidsdag og jeg har stilt opp så godt jeg har kunnet for venner og familie. Sakte men sikkert nådde jeg imidlertid et bristepunkt og helsen sviktet og kroppen kollapset.

Om kroppen kollapser fordi helsen svikter eller helsen svikter på grunn fordi kroppen er overbelastet er et spørsmål  som nok flere enn meg har stilt seg. Resultatet blir i grunnen det samme uansett.  Etter flere års rehabilitering har jeg imidlertid funnet min egen rytme og den krever altså at jeg har en viss grad av stillhet rundt meg. Så tror jeg nok flere enn meg har godt av litt stillhet i hverdagen selv om noen opplever stillhet som truende og kjedelig.

Jeg er stille når jeg skriver!  Jeg “øser” fra et overskudd av tanker som ligger og skvulper i hjernen, og følelser som sitter i kroppen. Det kjennes godt ut å skrive, og jeg tenker klarere når jeg får satt tankene ned på en ubeskrevet hvit side. Da får jeg sortert  jeg får plassert det jeg føler. Jeg er også stille når jeg strikker. Aktiviteten er i utgangspunktet beroligende. Samtidig er den rytmiske repetisjonen av bevegelser med på å gjør meg konsentrert. Grubling og problematiske tanker må ta en pause. Strikkingen er for meg en terapeutisk effekt og kan motvirke stress.

Så synes jeg innimellom det er utrolig deilig, eller faktisk helt nødvendig, å ha noen timer for meg selv uten å måtte forholde meg til andre mennesker. Jeg regner med at det er et behov de fleste kjenner på selv om det ikke alltid lar seg tilfredstille.

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM